
Mobbing på nettet er mer vanlig enn mange tror. Spydighetene svir like mye på Internett som utenfor.
Hvis du tror at barna dine ikke har blitt mobbet i den digitale skolegården, må du kanskje tro om igjen. I henhold til en undersøkelse foretatt av WiredSafety har halvparten av alle barn blitt mobbet på Internett, og like mange innrømmer å ha mobbet andre.
Internett-mobbere har en tendens til å bruke samme taktikk som de bruker i den virkelige verden. De plager og erter andre barn, men nå på avstand gjennom e-post, direktemeldinger, blogger og nettsteder som MySpace eller Facebook.
- Ofte opplever mobbeofrene et bombardement med direktemeldinger, som "Alle hater deg" eller "Du er en taper". Hvis ditt barn er utsatt for nettmobbing, finnes det en rekke trinnvise tiltak du kan iverksette, sier Nancy Willard som har skrevet mange bøker om barn og Internett.
Be først barna dine om å ikke svare eller ta igjen, uansett hvor fristende det kan være å gi igjen med samme mynt. Hvis du kan identifisere den som mobber barnet ditt på Internett, kan du blokkere all videre kommunikasjon. I direktemeldingsprogrammet kan du for eksempel blokkere brukeren eller fjerne mobberen som venn.
Det er du som voksen, og ikke barna, som skal kontakte mobberen. Da skal du kreve at den krenkende oppførselen blir stoppet. Hvis du ikke kjenner deres virkelige identitet, kan du sende en e-post eller direktemelding. Advar dem at du vil kontakte foreldrene hvis oppførselen fortsetter.
Dersom advarsel ikke hjelper og mobbingen fortsetter, kan du sende barnets foreldre et rekommandert brev. Sammen med brevet bør du sende utskrifter som viser mobbingen, for eksempel kopi av e-post eller direktemeldinger. Be foreldrene om å ta ansvar og sørge for at Internett-mobbingen stopper.
Dersom du vet at mobberen går på samme skole som barnet ditt, kan det være lurt å kontakte lærer eller rektor. Selv om skolen ikke er ansvarlig for hva som skjer utenfor klasserommet og skolegården, har de fleste skoler har regler mot Internett-mobbing og mobbing generelt. Lærer eller rektor kan derfor være i stand til å gi hjelp. Uansett bør du rapportere det som har skjedd.
I de alvorligste tilfellene kan en advokat hjelpe deg å vurdere saken. Det kan være snakk om å kontakte politi. En annen mulighet er å gå til søksmål mot mobberne og deres foreldre for ærekrenkelse, trakassering eller andre straffbare forseelser. I mange tilfeller er trusselen om politi eller søksmål nok til å overtale nettbøller til å slutte.
Barn nøler ofte med å fortelle foreldrene om Internett-mobbing, eller andre ting som skjer på nettet. Barna lar ofte være å si ifra av frykt for at foreldrene vil gjøre ting verre.
Willard foreslår at du som foreldre skaffer barnas brukernavn og e-postadresser, og at du heller ikke nøler med å søke etter barnets identiteter på nettet.
- Jeg anbefaler at du som foreldre er åpen og forteller barna dine at du vil sjekke en gang i blant hva de gjør på nettet, avslutter Nancy Willard.
Kilde: Symantec
Tips en venn om denne saken.
Over fem prosent av den norske befolkning er blitt utsatt for identitetstyveri. Unge voksne er mest utsatt.
Syv av ti angrep ble rettet mot bank- og finanssektoren siste måned viser en fersk rapport fra Symantec.
Justisministeren har testet seg. Har du? Ta testen og se om du er i faresonen.