Eksponering del 2

Bli sjefen!
Målet vårt med disse to artiklene om eksponering er at du skal lære deg å komme bort fra alle autoprogrammene vi snakket om forrige gang, og heller bli bevisst på valgene dine og på hvordan du lager gode bilder. For alle disse symbolprogrammene på kameraene gjør ikke mer enn du kan utføre med to enkle programmer, nemlig programmene for blender- og lukkerprioritet. Dette er såkalt halvautomatikk-programmer. Men hvorfor ikke bildeprogrammer tenker du kanskje? Jo, fordi vi vil gjøre fotograferingen din enklere, og bildene dine bedre.

Blenderåpningen
Vi går rett på sak! Blenderåpningen på kameraet ditt styrer dybdeskarpheten i bildene dine. Hvordan da, tenker du? Jo, en stor åpning på blenderen gir deg lite dybdeskarphet, og en liten åpning gir mye dybdeskarphet. La oss si du skal ta et nærportrett og vil ha en uskarp, dus og fin bakgrunn. Da vil en relativt stor blenderåpning, for eksempel f/4 eller f/5.6 være tingen. Disse gir lite dybdeskarphet. En relativt liten blenderåpning gir deg mer dybdeskarphet, som for eksempel f/16 eller f/22.

Mange sier de blir forvirret av at en liten blenderåpning er et stort tall og omvendt. Men folkens, slapp av. Svaret er veldig enkelt. Det er en brøk! Ser du at det står en f og en skråstrek foran tallene? Skråstreken er et deletegn, det matematiske tegnet: delt på. Noen ganger står det et kolon, som også betyr delt på. Se selv foran på objektivet ditt. På et zoomobjektiv står det kanskje noe sånt som 1:3.5-5.6. Det betyr at objektivet har en blenderåpning som på det største kan variere mellom 3.5 og 5.6. 1: som står foran disse tallene, betyr jo 1 delt på. På noen objektiver står det 1: og på andre f/ foran disse tallene. I begge tilfeller betyr det delt på. Og deler du for eksempel 100 kroner på fire, så er det tross alt mer penger til hver enn dersom 100 kroner deles på 16. Altså er f/4 større enn f/22. Egentlig veldig enkelt og greit.

Blenderprioritet
Programmet for blenderprioritet på kameraet kalles gjerne A eller Av. Forkortelsene står for Aperture, som er det engelske ordet for blender, eller Aperture value. Hvis du setter kameraet ditt i denne modusen, forteller du rett og slett kameraet at du vil bestemme blenderåpningen selv. Altså at du vil ta kontroll på dybdeskarpheten. Hvordan du justerer selve verdien for blenderåpningen varierer litt fra kamera til kamera, og bør si bruksanvisningen. Men ofte er det et hjul. Når kameraet er satt på A/Av, bruker du hjulet til å velge ulike blenderåpningsverdier. Tallet for den aktuelle blenderåpningen vises i displayet og/eller søkeren på kameraet som 4, 5.6, 8, 11, 16 osv.

I disse miljøtider kan vi jo bruke et par bilder av solcellepaneler for å illustrere temaet dybdeskarphet. Begge bildene viser det samme solcellepanelet fra mer eller mindre samme vinkel. Det ene bildet har ganske lite dybdeskarphet, og du ser at linjene og detaljene blir mer og mer duse og uskarpe jo lenger vekk fra kameraet vi kommer. Det andre bildet har mye dybdeskarphet, og der er det aller meste skarpt fra helt nærme kameraet til lengst unna.

 

Lukkertiden
Denne styrer bevegelsen i bildene. En kort lukkertid fryser bevegelsen til ting som rører på seg i bildet, og en lang lukkertid fremhever bevegelsen. Et eksempel: Mange spør oss hvordan de får elver, bekker, vann og fosser til å bli duse, nærmest som en tåke eller mykt og trolsk vann. Jo, hvis kameraet ditt har en relativt lang lukkertid, altså at kameraet står åpent og slipper lys gjennom blenderåpningen forholdsvis lenge, rekker vannet å flytte på seg mens kameraet avtegner bildet. Hvis for eksempel lukkertiden er et halvt sekund, står kameraet ditt og slipper inn lys i et halvt sekund. På et halvt sekund rekker vannet i en elv å flytte på seg et visst stykke, og vil da ikke bli sylskarpt avtegnet på bildet. Med andre ord får vi fram bevegelsen. Men for en stein som ligger helt stille i bildet, vil ikke lukkertiden ha noe å si, for den rører jo ikke på seg. Hvis derimot lukkertiden for eksempel er et tusendels sekund, åpner og lukker kameraet seg i så kort tid at vannet ikke rekker å forflytte seg, og avtegnes dermed som skarpt.

Lukkerprioritet
Programmet for lukkerprioritet på kameraet kalles gjerne S, T, eller Tv. S står for shutter, det engelske ordet for lukker, og T eller Tv står for Time eller Time value. Hvis du setter kameraet ditt i denne modusen, sier du til kameraet at du vil bestemme lukkertiden. Altså at du vil kontrollere hvor mye eller lite bevegelse som skal synes i bildene. Deretter kan du endre lukkertiden på samme måten som ovenfor, når du justerte blenderåpningen. Da bruker du hjulet til å velge ulike lukkertider, og tallet for den aktuelle lukkertiden vises i displayet og/eller søkeren på kameraet. Hvis det for eksempel står 30, 60, 125 eller lignende, så betyr det 1/30, 1/60 eller 1/125 sekund. Står det for eksempel 1, betyr det ett sekund.

Her ser du to eksempler der bevegelsen er brukt aktivt i bildet. Begge bildene er fotografert fra biler som kjører relativt fort, med kameraet ganske nære bakken og relativt lange lukkertider. Når du hører at lukkertidene er på 1/60 og 1/80 sekund tenker du kanskje, det er da ikke lange lukkertider! Men alt er relativt. For når bilene kjører i rundt 80 km/t så er dette likevel forholdsvis lange lukkertider. Lukkertiden må ses på bakgrunn av hvor fort det du tar bilde av, beveger seg. I tillegg forflytter ting som er nærme kameraet seg så fort i forhold til kameraet, at de blir veldig uskarpe på bildet. Dette er, i likhet med dybdeskarpheten, et av de kreative valgene du gjør som fotograf, og det finnes ingen regelbok eller fasit her heller. Om du velger å vise mye eller lite bevegelse, eller kanskje fryse den helt, er opp til deg. Men ofte gir bevegelse bildene et levende peg. Hadde jeg hatt 1/1000 sekunds lukkertid her, ville all bevegelse ha blitt fryst, og da hadde det sett ut som om bilene sto parkert. I dette tilfellet ville en rask lukkertid altså være helt feil.

 

Hva gjør egentlig bildeprogrammene?
Mange tror nok disse bilde- eller symbolprogrammene på kameraet inneholder noe mystisk voodoo og hemmelig teknikk som du ikke oppnår på annen måte. Men de er egentlig banalt enkle. De gjør ikke noe annet enn det vi nettopp har forklart på de to programmene ovenfor. Velger du programmet med en løpende figur, så er det ikke mer hokus pokus enn at kameraet ditt velger en rask lukkertid for å fryse bevegelsen. Men det kan du jo gjøre selv ved å sette kameraet på S/T/Tv, og velge for eksempel 1/250 sekund. Velger du programmet med ansiktet, så er ikke det mer trolldom og magi enn at kameraet ditt velger en størst mulig blenderåpning for å få liten dybdeskarphet, som er pent på portretter. Men det kan du jo gjøre selv ved å sette kameraet ditt på A/Av og velge en stor blender, for eksempel f/4 eller f/5.6. Og retter du kameraet ditt mot fjellene, så tolker kameraet det dit hen at du vil ta et landskapsbilde. Og hva er fint i landskap? Jo, mye dybdeskarphet, det vil si at mest mulig er skarpt, fra helt nærme kameraet og langt innover. Så på dette programmet velger kameraet ditt en minst mulig blender som gir mest mulig dybdeskarphet. Men det kan du jo gjøre selv ved å sette kameraet ditt på A/Av og stille denne berømte blenderåpningen vi maser om på for eksempel f/16 eller f/22.

Er du med? For så lenge du har bestemt deg for hvilket program du skal velge, så vet du jo hva du vil med bildet! Og da kan du bare bruke de to programmene vi forklarte ovenfor. Vil du ha mye eller lite dybdeskarphet? Vil du få frem bevegelsen, eller fryse den? Så enkelt er det. Vi synes livet er for kort til å kaste bort på å konsentrere seg om 30 ulike programmer på et kamera, ettersom de 30 ikke gjør annet enn vi kan gjøre med to! Det er nemlig en grunn til at profesjonelle kameraer ikke har alle disse programmene. Det tar mye mer tid å rote og plundre med dette, enn å huske og lære seg to ulike programmer. Genialt sier vi! Så når du ønsker å lage et bilde med masse dybdeskarphet fra den flotte operaen vår, så setter du kameraet på A/Av, velger en liten blender som gir mye dybdeskarphet, eksempelvis f/16, som i dette tilfellet. Deretter er det bare å leke med komposisjon, linjer, farger og former.

 

Halvautomatikk vs helautomatikk
Ja, men jeg vil jo ha helautomatikk på kameraet, sier du kanskje. Ikke halvautomatikk som dere fotografer maser om. Aha! Der kommer vi nemlig til det geniale. Halvautomatikk er nemlig også helautomatikk! Forvirrende? Neida. For når du velger å ta kontroll på den ene faktoren, enten det er blenderåpningen eller lukkertiden, ja så finner kameraet automatisk den andre for deg. Men du har tatt et kreativt valg først! Dette er viktig. Du har gjort et aktivt valg om hvordan du vil at bildet ditt skal bli, likevel har du helautomatikk ettersom kameraet finner den andre faktoren for deg. Deilig!

Manuell
Til slutt skal vi nevne litt om det som vi på mange måter kan kalle fotoklubb-innstillingen. For av en eller annen merkelig grunn sier mange av kursdeltagerne våre at de må komme seg over på helt manuell. Hvorfor det, spør vi? Jo, det har de fått høre i fotoklubben, er svaret. Helt manuelt betyr altså at fotografen styrer både blenderåpningen og lukkertiden. Det kan være greit i enkelte situasjoner. Men problemet oppstår hvis lyset varierer, noe det ofte gjør konstant under vanlige forhold, da må man også korrigere for dette. Og i manuelt blir alle innstillinger der de er, til du gjør noe med dem, lett å glemme når lyset varierer. Manuelt kan være nyttig i enkelte sammenhenger, og som oftest er det når vi har full kontroll på lyset, som for eksempel ved studiofotografering. Men manuelt kan også fungere bra når vi bruker blits eller har litt vrange lysforhold, noe vi blant annet har tatt for oss i artikkelen om fotografering innendørs. I tillegg skal vi se litt mer på manuelle innstillinger i en senere artikkel om bruk av blits. Men vi har til og med hatt kursdeltagere som har fortalt at de pleier først å ta bildet sitt på for eksempel blenderprioritet. Så har de sett hvilken blender og lukker kameraet har gitt, og deretter satt dette manuelt på kameraet sitt og tatt det samme bildet på nytt. Hva er resultatet? Jo, det samme bildet, men det har tatt mer enn dobbelt så lang tid. Fram og tilbake er faktisk ikke like langt, men dobbelt så langt.

Til slutt vil vi bare si at hva du skal velge å ta kontroll over og når, avhenger av motivet ditt og hva du vil få frem med bildet. Her finnes ingen fasit, for det er et av de kreative valgene du selv gjør som fotograf. Tenk gjennom bildet ditt før du tar det, og lær deg å beherske disse to elementære programmene, så vil du oppdage en verden av moro! Vi håper at du i løpet av disse to artiklene om kamerateknikk og eksponering har fått motivasjon til å bevege deg utenfor kameraets diktatur.

 

Hilsen fotografene Eivind Røhne og Stian Schioldborg