En slektsforskers hverdag forandrer seg betraktelig når stadig større mengder materiale lagres digitalt.
Digitale kilder:
Det er ikke langt over grensen. Veldig mange som begynner å grave i historien oppdager at de har aner i Sverige. Forfatter Ingjerd van Bruggen fant ut at hennes tipp-oldefar var svensk og kom til Christiania på 1880-tallet.
- Det å finne etterkommere i Norge er en ting, men å finne forfedre i Sverige noe helt annen. Jeg var helt ukjent med svensk slektsforskning, så det var spennende å ta fatt på arbeidet, sier forfatter Ingjerd van Bruggen.
Ingjerd van Bruggen holder for tiden på å skrive en bok om forfedrene til sin oldemor. Oldemorens foreldre het Anders og Kajsa, var begge svenske og kom til Christiania i 1880-årene.
- Det er alltid lurt å begynne med den personen som er nærmest en selv i tid, og de du kjenner nøyaktig fødselsdato og -sted til. Da slipper du å lete så mye for å finne videre spor bakover, sier Ingjerd.
Ingjerd sin tippoldefar het Anders Karlsson og kom til Christiania på 1880-tallet. Her giftet han seg med Kajsa Johnsdotter og sammen fikk de fem barn. Familien bodde på Grünerløkka og Anders jobbet som møbelsnekker. Han var født 1. november 1865 i Västre Högvalta ved Arvika i Värmland.
- Det var det eneste jeg visste om han. Så var det bare å begynne å lete. Jeg startet med kirkeboken, og der fant jeg min tippoldefar forholdsvis lett. Moren het Anna Persdotter, mens faren var ukjent, forteller Ingjerd.
Det finnes flere forskjellige arkiver i Sverige og hvert län har sitt hovedarkiv. I motsetning til i Norge hvor vi kan søke på alle kirkebøker gratis på ett sted, må du i Sverige abonnere. Det er to store aktører på markedet, og hver av dem forskjellige län tilgjengelig. Disse er:
Arkiv Digital
Genline
- For å få noen tips og hjelp til forskning i Sverige er www.genealogi.se en nyttig nettside. Her er det også lett å komme i kontakt med det gjeldende läns slektsforskerforeninger. Ellers er ”Släktforska steg för steg” av Per Clemensson og Kjell Andersson en grei håndbok å starte med, sier Ingjerd van Bruggen.
Det finnes også bøker som heter Husforhörslängd, og gjennom disse er det mulig å finne personer nesten to hundre år bakover i tid. Her får du opplysninger som navn, fødselsdato og sted. Noen ganger står det også oppført når personen døde eller flyttet.
Tilleggsopplysninger som helsetilstand kan også stå nedtegnet i Husforhörslängd. Det var altså ikke bare ved konfirmasjonen at presten førte karakterer. Det gjorde han også i Husforhörslängden. - I kombinasjon med kirkebøkene er disse längdene gull verd. Her kan du få et innblikk i folks hverdag. For eksempel at en person er ”bunden til sängen dom sista tjuge åren av gikt”, sier van Bruggen.
Hvordan levde de?Selv om en gjerne forestiller seg at slekten går tilbake til kongelige eller adelige, er det ikke uvanlig at en oppdager at anene i stedet kommer fra nokså fattigslige kår.
- Uansett så syns jeg at jeg har en spennende familie. For meg spiller det ingen rolle om de var fattig eller rik. Det er vel så interessant å finne ut hvordan de levde og hadde det. I Husforhörslängden kunne jeg lese at moren til min tippoldefar aldri var gift, men fikk fire barn med to forskjellige menn.
Der står det også at hun, eller Anna Persdotter som hun het, fikk straff da tredje barnet ble født. Det var jo ikke lov å få barn utenfor ekteskap den gang.
- De mest spennende jeg har funnet er vel soldaten "min", sier Ingjerd van Bruggen.
Da Ingjerd van Bruggen gikk enda lenger tilbake i slekten fant hun ut at hennes tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar het soldat Per Jonsson. Per var gift med Karin og hadde seks barn. Siden han var soldat fikk han bo på et såkalt soldattorp. Soldatene på den tiden fikk tildelt et etternavn etter hvor de bodde. I Byn het han Byström, i Kyrkebyn fikk han navnet Kyrkberg, mens i Mötterud het han Möttmann.
- Mange av de svenske etternavnene slik vi kjenner dem i dag er faktisk opprinnelig et slikt soldatnavn, opplyser van Bruggen.
Årene 1788-1790 førte Gustav III av Sverige krig mot Russland. Per ble som soldat også sendt ut i krigen, hvor han døde den 21. september 1790. Her fikk Ingjerd fikk hjelp fra Krigsarkivet i Stockholm til å finne ut eksakt dato.
Da Per døde fikk ikke Karin og barna lenger bo på soldattorpet. I Husforhörslängden kan vi følge dem rundt i Arvika til forskjellige plasser hvor holdt til i kortere eller lengre perioder. Karin levde resten av sitt liv som fattig soldatenke, og ble behørig innført i längden som ”fattig”. Hun døde i 1829.
Tips en venn om denne saken.
Hvordan finner jeg slekten min i Amerika? Slektsforsker Marius Hellerud gir deg noen gode tips.
Hvordan levde familien hennes? Slektsforskning er blitt en folkesport. Vi viser deg hvilke hjelpemidler som finnes på nett.
- Tenk, nå har jeg funnet min åttende tipp født i 1591.
Slektsforskning på nett
Hvileløs vandring og mobiltelefonsnakking ser ut til å høre sammen, ifølge en dansk forsker.
Fjellvettreglene er geniale. Faktisk så geniale at du ikke trenger å gå på fjellet for å følge dem. Selv liker vi dem best på Pondus-vis.
Om du vil kjenne litt på menneskelig mot og stå-på-vilje, tenke litt på kjærligheten i verden eller bare bli «litt» rørt.
Uansett hvilke planer du har for vinterferien og uansett om du foretrekker å surfe på laptop, nettbrett eller mobil – skal du hjemmefra gir Mobilt Bredbånd deg muligheten til alltid å være på nett.
Hva kan jeg forvente?