På nett

Politiske attentat hos Berulfsen

Hvem sto egentlig bak drapet på John F. Kennedy? Og hva skjedde den vinternatten i Stockholm for 24 år siden? Politiske attentat står på plakaten hos Berulfsens Konspirasjoner i kveld.

Av:: Online.no-redaksjonen
Sist oppdatert:: 25.11.2009 kl. 11:30

Rykter eller teorier?

I Dallas, november 1963 ble en av verdens mektigste menn skutt og drept. Den amerikanske presidenten John F. Kennedy deltok i en parade da tre skudd ble rettet mot ham. Skuddene ble tilsynelatende avfyrt av en mann ved navn Lee Harvey Oswald. Men var dette en handling utført av en enkelt mann, eller lå det noe større bak?

Bjørn Are Davidsen jobber til daglig i Telenor - men er lidenskapelig opptatt av konspirasjoner.

- Det tok ikke lang tid før det oppsto rykter rundt at både CIA, FBI, Nixon, Castro, Sentralbanken, militæret eller forretningslivet kunne stå bak. Kennedy-attentatet er et klassisk eksempel på konspirasjonsteorier, og du har hele spekteret her, forteller Bjørn Are Davidsen, som også har skrevet flere bøker, artikler og foredrag om historieforskning, konspirasjonsteorier og falsk vitenskap.

Han legger til at utfordringen med attentater er at det gjerne kan være en sammensvergelse bak, men sjelden av den typen som høytflygende, grandiose teoriene vitner om.

- Enkle løsninger på en slik sak er ikke noe som faller konspirasjonsteoretikere lett for hjertet. For dem er det absurd at en av verdens største statsmenn skal ha blitt drept av en tullebukk, sier Davidsen.

I snart fem tiår har det offisielle USA prøvd å avlive konspirasjonsteoriene rundt Kennedy-attentatet, men fremdeles tror svært mange amerikanere at det var en omfattende sammensvergelse bak drapet.

Bleke spor

Mordet på den svenske statsministeren Olof Palme i 1983 er en lignende sak. En vinternatt for 26 år siden ble Palme skutt i ryggen og drept på åpen gate midt i Stockholm. Rusmisbrukeren Christer Pettersson ble dømt for drapet, men dommen ble omgjort på grunn av manglende bevis.

I kveldens episode av Berulfsens Konspirasjoner på NRK møter Berulfsen etterforskningsledelsen i det svenske politi, som etter mer enn to tiårs etterforskning av drapet fremdeles jakter på både drapsmannen, motivet og våpenet.

- Palme var nok ikke like godt likt som Kennedy, men likheten ved disse to attentatene er at begge var internasjonalt kjente statsledere som var involvert i saker med mektige motstandere. Det er ikke vanskelig å finne noen å anklage - og samtidig er det frustrerende når man ikke finner avgjørende bevis i noen av sakene, forteller Davidsen.

Han legger til at det sikkert vil komme flere spenstige teorier, men at man ikke må la seg rive med av en god forteller:

- Historikere må vurdere kilder, og der man ikke har tilstrekkelig med kilder til å felle en dom må man holde saken åpen.