Sommer og ferietid betyr også flåttsesong, og med den faren for å bli bitt. Den lille rakkeren kan gjøre stor skade på både mennesker og dyr. Flåtten suger blod fra fugler og pattedyr, og på den måten kan den overføre sykdommer vi ikke er særlig lystne på å bli rammet av. Flottsesongen er fra april til oktober. Det holder at tempereaturen er over fem grader før de dukker opp.

Skogflåtten klatrer opp i gresstrå, lyng eller små busker. Der sitter den med utstrakte forbein og venter på at en vert skal stryke forbi.

Lurer du på hvordan flåtten ser ut, om det er flått rundt hytta, eller om stikket du eller hunden din har fått er et flåttbitt? Ingen grunn til å engste seg unødig. Her er appene som gir deg svar på det du lurer på.

Oppmerksomheten rundt flått har økt de siste årene. De fleste flåttbitt er ufarlige, men det er viktig å fjerne flått raskt. Jo lengre en flått får sitte fast, jo større er risikoen for smitteoverføring. Flått som får sitte på i mindre enn 24 timer overfører sjelden sykdommer.

Antallet meldte flåttbårne infeksjoner varierer noe fra år til år. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at antall meldte tilfeller i perioden 2009 – 2014, varierte fra 260 til 360 i året.

Lyme borreliose er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge. Sykdommen er forårsaket av bakterien Borrelia burgdoferi som overføres gjennom flåttbitt.

Skogflåttencefalitt (TBE) skyldes en infeksjon med TBE-viruset i sentralnervesystemet. Dette viruset kan smitte gjennom flåttbitt.

I Norge er det spesielt i kystområdene og nordover til Helgeland vi finner skogflåtten. Aller vanligst er den på Sørlandet. På Vestlandet og i Trøndelag følger den kyststripen og går inn langs fjordene. Men det lille skadedyret finner også veien utenfor kjerneområdene ved å bruke fugler som transportmiddel.