– Nei, jeg har ikke foreldrene mine på Snapchat. Det er nok at vi er venner på Facebook. Dette er en ungdomsgreie, sier Thale Vestergaard.

De fem ungdommene Online.no møter er alle 16 og 17 år gamle og er dermed blant Snapchats kjernebrukere. Overalt i ganger og bakgården på den videregående skolen i sentrum av Oslo gjøres det grimaser mot mobilen; andre smiler og lager V-tegn. De fleste av disse snapene får foreldrene aldri se. Men blant de vi snakker med finnes det ett unntak:

– Jeg sender snaps til foreldrene mine. Også festbilder, det er ikke noe problem for meg. Men jeg vet at det er veldig mange som ikke har det slik, sier Kaisa Hellesjø.

– Men moren din er jo kul da, repliserer de andre.

Snapchat er blitt en viktig del av hverdagen for veldig mange nordmenn. Appen har delvis tatt over for Facebook og Instagram som en foretrukken måte å dele livets små og store øyeblikk på. Vi ba ungdommene fortelle hvordan den fungerer.

– Man kan ta et bilde eller en video og så kan man sende det til venner. Varigheten kan man sette opptil ti sekunder. Og man kan legge på filtre, sier Johannes Tawanda.

– Og man kan skrive en liten tekst som man kan legge oppå bildet. Eller man kan tegne på det, fortsetter Thale. 

Snapchat har også en funksjon som gjør det mulig å chatte med kun tekst, men ingen av ungdommene bruker funksjonen mye, forteller de. Til dette brukes fortsatt Facebook eller SMS.

Snapchats viktigste egenskap kan virke uvant for nybegynnerne: bilder, videoer og chat varer kun en kort stund, før de forsvinner for godt. Det finnes metoder for å lagre bildene, men i de aller fleste tilfeller beholder hverken mottaker eller avsender noen versjon. Umiddelbarheten gjør at man kan senke skuldrene og ta «dårlige» bilder. Dermed ser mange på appen som en motvekt mot perfeksjonsjaget som preger andre sosiale medier. 

– Man legger jo ikke ut et bilde av at man kjeder seg på Instagram. Men på Snapchat kan man det. For eksempel når man har en kjedelig skoletime, sier Lea Sandøy.

Samtaleemnet har fått Kaisa til å lete i bukselommer og vesker etter mobilen, før hun husker på hvor den er. 

– Å, nei, jeg har ikke mobilen min. Læreren tok den fordi jeg snappet i timen. Og han har den jo fortsatt, utbryter hun og løper inn døra til skolen for å lete etter den konfiskerte mobilen. De andre ler og fortsetter introduksjonen: 

– For meg er det en enklere måte å snakke med folk på. Man kan fortelle hva man gjør uten at det betyr så veldig mye, sier Thale.

– På Instagram skal man være så fin som mulig. Men når bildet varer bare noen sekunder kan man lage grimaser eller presse ned haken sånn at man får dobbelthake, legger Johannes Riise Undall til.

Skal man tro ungdommene er bilder av seg selv, eller selfier, det vanligste snapchatbildet. Som en god nummer to kommer vennene man henger med. Gode opplevelser er også populært.

– Noen filmer hele konserter og legger de ut. Det blir litt for mye for meg, sier Lea.

– Jeg er ikke enig. Hvis det er godt filmet, elsker jeg å se slike lange snaps, sier Kaisa, som har fått tilbake mobilen sin og er smilende tilbake i bakgården. 

De beste historiene legger man gjerne ut på My Story, et delingsvalg hvor alle dine kontakter har tilgang til bildet eller videoen i et døgn. 

– My Story er litt mer formelt. På en måte blir det både privat og offentlig samtidig, sier Johannes.

På spørsmål fra Online.no om det finnes visse regler man må følge i Snapchat-verden, svarer de at det kan være noen, men at få følger de. 

– Det er en slags regel om at når man tar selfies, skal man ikke ta bilde av hele ansiktet, sier Lea. 

– Jeg gjorde det før, men bryr meg ikke om det lengre, legger Thale til. 

– Jeg bruker ikke å ta selfies i det hele tatt, men kan ta bilder av andre ting rundt meg, sånn som katten min. Eller føttene mine, sier Johannes Tawanda.