Om ikke spøkelser eksisterer i den fysiske virkeligheten, er cyberspace fullt av dem. Det er én ting med etterlatte eiendeler, en annen er etterlatte kommentarer, «likes» og oppdateringer på avdødes profil i sosiale medier.
Bør man slette?
Det viktigste spørsmålet er hva man eventuelt bør slette.
Ta Facebook som eksempel: Noen ønsker kanskje å la profilen til sine nære og kjære forbli aktiv etter deres bortgang, som et minne om deres liv.
For andre vil det mest naturlige være å fjerne profilen. Enten for å unngå misforståelser blant venner og bekjente - eller for å unngå misbruk av avdødes identitet på nett.
Bestemmer man seg for å la profilen stå, bør man uansett informere avdødes digitale vennenettverk om situasjonen.
Av de ulike sosiale mediene, er for øvrig avdødes Facebook-profil det mest egnede nettverket å bruke som minnesamvær.
Det er lettere (og mer naturlig) for venner og bekjente å vise sin støtte og minnes den avdøde på Facebook enn det er på for eksempel Instagram og Twitter.
Slik går du frem
Når det gjelder Facebook, finnes det et eget skjema for fjerning av ”døde” profiler - se faktaboksen for lenke.
For at Facebook skal kunne gjennomføre slettingen, er du nødt til å kunne dokumentere din relasjon til avdøde ved å legge ved fødsels- eller dødsattest.
På Twitter kan man velge å slette hele profilen med innloggingsinformasjon – eller ta en backup av alle oppdateringene, for deretter å sperre profilen. Dette gjøres ved å kontakte Twitter på e-postadressen i faktaboksen til høyre.
På Instagram, som jo bare består av bilder, kan det være lurt å lagre alle bildene før en eventuell sletting av profilen.
Kanskje har avdøde brukt tjenesten som et innblikk i sin hverdag og fritid - hvilket gjør innholdet til et verdifullt minne fra deres liv.
Fortsatt usikker? I Norge har Datatilsynet lansert nettsiden Slettmeg.no – en samleside for all informasjon om sletting av personlig innhold på nett.
Kilder: Internettpartiet.no, Sempro.no.
FAKTA
Sletting av personlig innhold på nett
De ulike sosiale mediene følger stort sett samme prosedyre for sletting av innhold, men må kontaktes i sine respektive kanaler. Nedenfor finner du kontaktinformasjon for de tre største: Twitter, Instagram og Facebook.
Facebook:
Krever utfylling av et digitalt skjema, som du finner her: Special Request for Deceased Person’s Account.
Instagram:
Har du innloggingsinformasjon til avdøde, følger du denne lenken for å fjerne profilen. Har du ikke passordet, klikk deg inn på Instagrams hjelpesenter.
Twitter:
For Twitter kan du enten logge på tjenesten, gå til Innstillinger-menyen og slette kontoen selv - eller ta kontakt på e-postadressen privacy@twitter.no. Her kan du også spesifisere om du ønsker en backup av innholdet på avdødes profil.
For mer om informasjon om alt som har med sletting og sosiale medier å gjøre, klikk deg inn på Datatilsynets nettside Slettmeg.no
AKTUELT PÅ ONLINE
Når sorg møter Facebook
Sosiale medier er en lavterskelinngang for å dele følelser. Men, det er likevel viktig å tenke over hva man publiserer.
Reaksjon på dødsfall i sosiale medier
Politiet rekker ikke å varsle pårørende før dødsbudskapet er ute i sosiale medier.