Har du en idé til et brettspill, til et rockealbum, en festival eller for den saks skyld et kulturhus?

I stedet for å måtte sikre kapital fra en investor eller et produksjonsselskap, har det seilt frem en lavterskel, alternativ finansieringsmodell for en påkoblet tidsalder: nemlig folkefinansiering (kjent på engelsk som crowdfunding).

Gjennom «kampanjer» på bestemte samlingspunkter på nettet, kan noen med en god idé henvende seg direkte til kunder og bidragsytere allerede før utviklingsstadiet, og samle donasjoner eller investeringer fra en stor gruppe mennesker. En femmer her og en hundrelapp der.

Og motivasjonen for å gi? Det kan være ren giverglede; at en mottar det ferdig produktet (et slags forhåndskjøp), eller kanskje en annen gulrot – som at en får navnet sitt i omslaget eller blir bedt på middag med utviklerne.

– Dette vokser veldig fort. Rapporter viser at fenomenet har truffet Europa med storm. Veksten i Norden er på nesten 200 prosent hvert eneste år, sier Jan Olav Ryfetten, gründer og styreleder for den norske stiftelsen Bidra.no – en av de norske plattformene som har etablert seg innenfor folkefinansiering.

Thomas Seltzer og Christer Falcks NewJelly er et annet eksempel.

På Bidra.no finnes det kampanjer for å donere til frivillighet og veldedige formål så vel som kommersielle prosjekter. Enten målet ditt er å samle penger til et en veldedig hjertesak eller du vil ha midler til å åpne restaurant, kan du lage en kampanje på siden.

– Vi har tre innganger for å bidra. Det første er det vi kaller giverglede, for donasjoner og uegennyttige formål. Det andre er skaperglede, som er for kommersiell crowdfunding. Det tredje, som kommer senere, er hjelperglede – der en kan melde seg frivillig og hjelpe trengende, sier styrelederen.

Veldedighet til tross, så er det nok kommersielle prosjekter folk flest forbinder med crowdfunding. Den mest kjente aktøren internasjonalt, som spesialiserer seg på kreative prosjekter, er Kickstarter.

Her kan det fort bli snakk om store summer; et kjent eksempel er det ambisiøse science fiction-dataspillet «Star Citizen», som i skrivende stund skal ha samlet inn astronomiske 108 millioner dollar (drøye 920 millioner kroner) på denne måten.

Du har også tjenester som Patreon, der du kan gi en fast, månedlig sum for å hjelpe for eksempel en podcast eller blogg du er tilhenger av, så de kan holde hodet over vann.

Noen som virkelig har opplevd hvor effektivt det kan være å fri til fanbasen via nettopp Patreon, er de to spilljournalistene Rune Fjeld Olsen og Karl-Martin Hogsnes.

Gjennom ni sesonger drev de spillprogrammet Level UP på VGTV, inntil det ble besluttet nedlagt av avisen. De to sa da opp sine faste VG-jobber, og fortsette på egenhånd – med håp om litt støtte fra de som trofast hadde fulgt programmet.

– Responsen vi møtte overgår alt vi hadde klart å forestille oss, forteller Fjeld Olsen til Online.no.

På bare noen få dager hadde nærmere 800 givere sagt seg villige til å bla opp over 7500 dollar – drøyt 65 000 kroner. Ikke som en engangssum, men hver eneste måned.

– Det gir oss en trygghet til å satse på ting vi – og åpenbart mange andre – synes er spennende. Og det er et privilegium som gjør at vi føler oss både ydmyke og heldige, sier Fjeld Olsen.

– Forventningene våre er fortsatt nøkterne, vi forventer jo at det beløpet kommer til å svinge fra måned til måned. Men du kan trygt si at vi har fått en god start.

Der brukerbasen i Norge ennå ikke er stor nok til at dette har skapt store ringvirkninger i økonomien eller samfunnet, så tror Ryfetten at dette kan og vil endre seg.

– Spesielt tror jeg vi vil se en voldsom økning i lokale prosjekter basert på lokal frivillighet. Samfunnsbygging, rett og slett, sier han – og spør retorisk:

– Husk at det finnes 220 000 organisasjoner, lag og foreninger i Norge. Hva skjer når de får opp øynene for folkefinansiering?

Folkefinansiering er del av den større trenden som kalles delingsøkonomi, der folk utveksler tjenester og ressurser over møteplasser på nettet, eller gjennom apper. Ting skjer fort, og både folk og tjenestene de bruker trenger tid på å tilpasse seg til den nye situasjonen.

Bidra.no startet opp i september 2014, og har lært svært mye siden den gang.

– Vi har fått mange aha-opplevelser. Det interessante er at det er de sosiale prosjektene som går best. Men både disse og andre har vist seg krevende rent redaksjonelt. Vi har strenge kvalitetssikringsrutiner, og det ligger mye arbeid i å gjøre dette på god måte, sier Ryfetten.

Det handler om blant annet å hindre hvitvasking av penger og terrorfinansiering, noe de tar svært seriøst. Dette arbeidet håper de på sikt å få dekket inn med sponsorinntekter, så siden kan bli helt gratis.

– Den andre vi har lært, er at folk ikke nødvendigvis flinke til å pakke inn eller beskrive sitt budskap på en god måte. Cirka 30 prosent stopper vi i døra. Av de resterende, trenger 70-80 prosent hjelp med tekstene og presentasjonen. Mange tror at bare er å legge ut prosjektet og så går resten av seg selv. Tvert imot, det er da jobben begynner.

Vil du prøve deg på et slikt prosjekt, må du være obs på at Skatteetaten kan regne det som næringsvirksomhet.

– For å vurdere om inntekten ved slik folkefinansiering er skattepliktig for mottaker, er det ikke finansieringsmåten som er avgjørende, men hva som er formålet med finansieringen, sier seksjonssjef i rettsavdelingen i Skattedirektoratet, Astrid M. Dugstad Tveter, til Online.no.

– Enhver inntekt vunnet ved arbeid eller virksomhet er skattepliktig. Det må avgjøres om aktiviteten som finansieres er del av virksomhet, om det er skattefri hobby eller om mottakeren er en skattefri institusjon eller organisasjon, fortsetter hun.

Her vil blant annet overskudd, omfang og varighet være faktorer som tas med i beregningen. Retningslinjer finnes på Skatteetaten.no.