- Traumatisk å få dødsbudskap på Facebook

Politiet rekker ikke lenger å varsle om dødsbudskapet på en ordentlig måte.
sosiale medier

Tradisjonelt sett er det politiet eller presten som formidler dødsbudskapet til de nærmeste pårørende ved et personlig hjemmebesøk. Men nå opplever de stadig oftere at oppdateringer i sosiale medier kommer dem i forkjøpet. 

– Måten man får vite om et dødsfallet på har stor betydning i ettertid, og det kan forstyrre sorgprosessen dersom beskjeden gis på feil måte, sier psykolog Atle Dyregrov.

Prester håndterer dødsfall ukentlig, og har derfor den nødvendige erfaringen som trengs i slike situasjoner.

Traumatisk virkning

Å få beskjed via sosiale medier kan ifølge Dyregrov skape ekstra problemer for de etterlatte. De forteller om forferdelse, sterke minner og sinne over at de fikk budskapet på denne måten.

- Sjokket blir større og det kan gi en ekstra traumatisk effekt, som kan resultere i påtrengende minner i ettertid. Flere av de pårørende jeg møter forteller at de skulle ønske de hadde fått budskapet om dødsfallet på en annen måte, forteller Dyregrov. 

I tillegg kan pårørende oppdage sensitiv informasjon om dødsfallet når de leser om det i sosiale medier.

Rekker ikke å varsle pårørende

Den teknologiske utviklingen har gjort at altfor mange brå dødsfall blir identifisert i sosiale medier før politiet rekker å varsle de pårørende. Besøket av presten blir bare en bekreftelse på noe de allerede vet. 

- Det betyr at politiet og prester, sammen med medisinsk innsatspersonell, er nødt til å være mer aktive og overbringe budskapet over telefon, sier Dyregrov. 

Han påpeker at de pårørende derfor frarøves en verdig overlevering av dødsbudskapet.

- Dette er ikke det beste, men bedre enn at etterlatte får budskapet gjennom sosiale medier. Det er synd at budskapet ikke kan gis gjennom personlig fremmøte, men det er vanskelig å tro at utviklingen lar seg stanse. 

Sosiale medier mangler redaktører

Forsker og sosiolog ved NTNU, Arve Hjelseth, mener at hovedpoenget er at sosiale medier mangler redaktører. 

- Tradisjonelle medier har redaktører som kontrollerer hva som skal publiseres, og ikke minst når det eventuelt skal publiseres. Når alle er sin egen redaktør forsvinner denne kontrollfunksjonen, sier han.

Hjelseth påpeker derfor at folk må tenke seg nøye om før de deler sin umiddelbare reaksjon på internett. Pårørende er veldig sårbare, og selv om man mener godt kan det fort gjøre ting verre.

- Ofte er det ikke vond vilje som ligger bak, men tankeløshet kombinert med et iboende ønske om å være den som vet noe. Da får de sjansen til å formidle noe som for allmennheten er ukjent. 

Vis varsomhet

Å dele sorgen i sosiale medier har blitt mer og mer vanlig - enten det er snakk om et dødsfall eller andre tragedier som har inntruffet noen som står deg nær. 

Likevel er det viktig å vise varsomhet. På Facebook kan det man skriver fort bli spredd langt utover egen vennekrets hvis det har en offentlig interesse.

- Ideelt sett bør man tenke at det man skriver som ikke er rent personlig i slike sammenhenger, også skal kunne stå på trykk i lokalavisa, avslutter Hjelseth.

Populært på Online.no nå: