- Du skal ikke bare ta og drepe deg selv snart?

Som 16-åringer flest var Tanja Pettersen aktiv bruker av sosiale medier. Hun opprettet profil på nettstedet Ask.fm, for å svare andre lesere på spørsmål om temaer som anoreksi og nettmobbing.

«For det første ser du ut som en hore», «Ha et fint liv, det er ingen som liker deg uansett», «Du skal ikke bare ta og drepe deg selv snart og gjøre alle en tjeneste?». Det var bare noen av kommentarene den 17 år gamle jenta fikk på nettsiden.  

Anne Bentzrød er helsesøster, og jobber for nettsiden Ung. Hun mener at ungdom ofte er usikre på om situasjonen er alvorlig nok til å si fra. 

- Vi får mange spørsmål som omhandler dette. Mange er usikre på om det de opplever på nett er mobbing, men det føles i alle fall ubehagelig. Det er ikke noe klart svar på det. Føler du deg mobbet eller trakassert er det ofte et spørsmål om definisjon. Så kommer spørsmålet om hvem som har definisjonsmakten, sier hun. 

Bentzrød opplever også at ungdom syns det er flaut å fortelle om mobbing. 

- Mobbing går jo rett på deg som person. En kritikk av deg selv vil alltid få deg til å føle deg litt usikker. Kanskje kjenner man på skam og skyldfølelse også. Man får flere negative tanker om seg selv, forklarer hun. 

Hun anbefaler likevel alle å snakke med noen de stoler på. Det kan være foreldre, lærere, helsesøster på skolen eller andre som står deg nær. I tillegg bør man unngå de arenaene eller personene der mobbingen foregår. 

- Man bør prøve så langt det er mulig å unngå nettsider hvor nettmobbingen skjer. Vær mindre aktiv, det er det beste rådet jeg kan gi. Man må også huske på at det er de som mobber som har et problem, ikke du. Er mobbingen vedvarende og alvorlig, anbefaler vi også å politianmelde forholdet, sier hun. 

De siste årene har det vært flere saker i media om unge som har vært vært utsatt for ryktespredning eller fått uønskede bilder publisert på nett. Vi har blant annet skrevet om farene ved Snapchat, hvor enkelte har sendt nakenbilder av seg selv i god tro. Bildene har deretter blitt publisert på nett. 

• Farene ved Snapchat 

Det kan være veldig vanskelig å få dette fjernet i etterkant. Er bildene publisert på en blogg eller nettside som ligger på utenlandske servere, har norsk politi ingen mulighet til å få dem fjernet. Du har i realiteten tre muligheter. 

1. Du kan kontakte nettsiden direkte og be om å få innhold fjernet. Dette kan du gjøre via e-post, moderatorer eller den som driver nettsiden. 
2. Du kan kontakte nettsiden Slett meg. De gir råd og veiledning til dem som føler seg krenket på nett. Du finner god informasjon om hva du kan gjøre for å få slettet uønskede bilder og informasjon på nettsidene deres. 
3. Du kan anmelde den eller de som står bak eller formidler trusler, mobbing eller trakassering til politiet. Du kan anmelde både enkeltpersoner eller nettsider, også uten å vite hvem som er avsender. 

- Hos politiet kan man få råd og hjelp - man må ikke nødvendigvis anmelde med en gang. Det kan være lurt å be om å få snakke med en ungdomsetterforsker. Kripos kan gjøre undersøkelser, gi råd og eventuelt opprette en anmeldelse som sendes ut til lokalt politi, forklarer Lena Susann Reif i Kripos. 

Mange kvier seg for å ta kontakt med politiet når de opplever ulovlige og ubehagelige ting. Men å true, skremme eller plage andre på nett kan straffes med bot eller fengsel i flere år. Å bli utsatt for løgner og rykter på nett er ekstra belastende, nettopp fordi det blir spredt til så mange. 

Velger du å anmelde en sak til politiet, vil du bli innkalt til avhør hvor forklaringen din blir tatt opp på lyd eller video. Er du under 18 år kan du ha med en verge. Deretter får saken en fast etterforsker, og en politijurist vurderer hva som skal gjøres videre. Det kan være avhør av andre vitner, å sikre opplysninger på internett eller å hente inn elektroniske spor. Etter hvert skal også den mistenkte avhøres. 

- Når etterforskningen er ferdig tar politijuristen stilling til om det skal utstedes bot, eller om saken skal avgjøres i retten. I retten må du, vitner og den mistenkte forklare dere muntlig. Det er dommerne som avgjør hva straffen skal bli. Noen ganger blir den mistenkte frikjent. Det behøver ikke å bety at man ikke tror at forholdet har skjedd, men at bevisene var for dårlige til at man kunne domfelle, opplyser Reif. 

Den skjønne, lille jenta som blir kalt stygg på internett - hun kunne vært din søster, datter eller ditt barnebarn.  

- Det er viktig at foreldre tar barna på alvor når de forteller om mobbing. Ikke vær fordømmende eller legg skyld eller skamfølelse over på barnet. Det er viktig at det snakkes mye om mobbing i det daglige – både på skolen og hjemme. Foreldre bør også snakke med barna om nettvett, og spørre dem om hvordan de selv kommuniserer og hva de driver med på nett.  Husk at mobbeofre heller ikke alltid er uskyldige i saken, sier Bentzrød. 

Tanja valgte selv å stå frem med historien på bloggen sin. Saken fikk mye oppmerksomhet i media, og hun fikk støtteerklæringer fra hele landet. Mobbingen har imidlertid ikke gitt seg helt. 

- Det er blitt litt bedre etter at jeg sto frem. Jeg merker at det å stå fram med mobbingen har gjort meg utrolig mye sterkere. Mobberne syns kanskje ikke det er like morsomt å mobbe meg nå som det var tidligere. Før sto jeg bare å tok imot. Nå står jeg opp for meg selv, og tør og både si ifra og si mine meninger. Så alt i alt, har jeg det mye bedre nå, forteller den tapre jenta. 

Kilder: Slettmeg, Ung, Tanja Pettersen