82.500 bolter, skruer og brikker. 2600 personer. 687 000 timer.

Det er vanvittige tall som ligger bak Telenors satelittoppskyting, THOR 7, som ble skutt ut søndag kveld.

Slik så det ut da Thor 7 ble skutt opp.


Søndag kveld ble Telenor-satelitten THOR 7 skutt opp fra Kourou i Fransk Guyana, Sør-Amerika. Prislappen? Svimlende 1.6 milliarder norske kroner, som vil gå i omløp 35.786 kilometer over jordoverflaten. Videoen over viser hvordan det så ut da satelitten lettet.

Øker bredbåndskapasiteten

- Forretningene våre går så bra at vi nesten ikke har ekstra kapasitet å selge til kundene våre, forteller satelittprogrammets leder, Oddveig Tretterud fra Telenor Satellite Broadcasting.

Slik kan man jo ikke ha det. Dermed skal THOR 7 blant annet tilføre økt bredbåndskapasitet, støtte til Telenor-satelittene THOR 5 og 6, og satellitt-tv til Sentral- og Øst-Europa.

Det som kanskje er det viktigste målet er likevel å gjøre livet litt mer tilkoblet for dem som ikke befinner seg på fastlandet.

- Vi vil bli i stand til å tilby høyhastighets datatrafikk til brukere som befinner seg på sjøen, forklarer Tretterud.

Enorm prosess

Satelitten er bygget av Space Systems/Loral i Palo Alto i USA, og ifølge Tretterud er det ikke småtterier som må til for å få alt på plass i det 4600 kilo tunge beistet.

- Det er en diger prosess som er sparket i gang. 82.500 bolter, skruer og brikker er brukt, og Loral har hatt mer enn 2600 personer involvert. Sammen med Loral har Telenor brukt 687 000 timer på prosjektet.

Og så har du selvfølgelig raketten som transporterer THOR 7 ut i bane. Den involverer ifølge Tretterud innsatsen til 10 000 mennesker for at THOR 7 skal kunne slutte seg til Telenors andre satelitter i den geostasjonære banen over Ekvator.

Raketten som tok med seg THOR 7, døpt Ariane 5, er 60 meter høy og veier mer en 700 tonn, ifølge oppskytingssjef Lene Marthinsen.

- Det er like høyt som skihoppet i Holmenkollen, og det er samme vekt som to 747-fly med full tank, sier hun.

Oppskytingen er i særklasse den mest dramatiske fasen. Selv befant Marthinsen seg i et kontrollrom 13 kilometer unna. 

- Selv om vi er mange kilometer unna kjenner man hele bygningen riste. Du hører et massivt brøl fra motorene idet raketten passerer over hodene våre. Det er litt av en opplevelse.

Det er store krefter i sving. For å forsikre seg om at satelitten overlever turen opp i rommet har den ifølge prosjektsjef Tretterud blitt utsatt for alt fra vibrasjonstester til lydbølger. 

Vingespenn på 25 meter

Vel oppe i rommet kobles satelitten fra raketten og kan folde ut solcellemoduler og antenner, lik en romrose slynget ut i vårlig blomstring.

- Vingespennet er nesten 25 meter langt, like langt som fem Tesla Model S-biler på linje etter hverandre, sier Tretterud.