<?xml version="1.0" encoding="utf-8" standalone="yes" ?><rss version="2.0" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/">
<channel>
<title>Online.no - Sikkerhet</title>
<link>http://www.online.no/</link>
<description>Online.no - Sikkerhet</description>
<language>no</language>
<pubDate>Fri, 2 Feb 2012 11:24:05 GMT</pubDate>
<item>
<title>Ta kontroll over passordene</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/sikre_passord.jsp</link>
<pubDate>Wed, 1 Feb 2012 13:31:14 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_kontroll_passord_tcm48-179082.jpg" length="42912" type="image/jpeg" />
<description>Hvordan klarer du å huske hvilket passord som brukes hvor?</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Passord skal være både unike og sterke. Men hvordan klarer du å huske alle passord? </strong>
</p>
<p>Passord beskytter mer av din personlige informasjon enn det du vanligvis tenker over. Likevel er det mange av oss som bruker nokså enkle passord og gjerne samme passord flere steder.</p>
<p>– Mange bruker gjerne et par gamle favorittpassord, men slike enkle passord kan lett avsløres, sier Vegar Åsmul som er sikkerhetsekspert i Telenor.</p>
<p>I tillegg kan det være vanskelig å huske hvilket passord som skal brukes på nettstedet du besøker,</p>
<p>– Mange har nok opplevd desperat å forsøke alle de gamle favorittene i håp om at ett av dem skal fungere, sier Åsmul. </p>
<h2>Bruker du samme passord?</h2>
<p>Selv om de fleste av oss er opptatt av sikkerhet på nett, slurver vi mye med passordene våre. Studier viser at vi lager altfor svake passord som er lette å hacke.</p>
<p>Det er heller ikke uvanlig at vi bruker samme passord – enten vi besøker nettbanken, logger oss inn på Facebook eller skal sjekke e-postkontoen.</p>
<p>
<span style="width: 250px;" class="image right">
<img src="/Images/250x330_aasmul_telenor_tcm48-179080.jpg" alt="Aasmul Telenor" title="Aasmul Telenor" width="250" height="324" />
</span>
</p>
<p>Vegar Åsmul mener det er helt vanlig at vi i løpet av en uke besøker et titalls Internett-tjenester, både på jobb og privat.</p>
<p>– Vi lager gjerne enkle passord, for de færreste har kapasitet til å huske mengden av passord som kreves når du logger deg inn på flere nettsteder. Langt mindre har vi evnen til å huske hvilket passord vi brukte hvor, sier han.</p>
<h2>Enkel oppskrift</h2>
<p>– Vår anbefaling er å lage passord som er unike for hver tjeneste, samtidig som de er lette for deg å huske og vanskelige for datamaskiner å gjette. Da er det lurt å prøve å oppnå en viss lengde på passordene. Jeg liker å bruke flere ord, gjerne skilt med mellomrom, opplyser Åsmul.</p>
<p>Han deler sin oppskrift her:</p>
<p>
<strong>1. Ta utgangspunkt i en setning
<br />
</strong> En sammensetning av flere ord er en fordel. Vær kreativ når du velger ordene, for de skal nemlig ikke kunne gjettes. Jo flere bokstaver, dess bedre. På denne årstiden kan det kanskje passe med gamle Tobias sin vise om været: Dermed blir stammen vår: ”høst øst paraply”</p>
<p>- Med 16 karakterer vil det ta flere år å knekke passordet. Noen ekstra år kan nok også legges til regnestykket takket være den norske ø-en, forklarer Åsmul.</p>
<p>Nå gjenstår bare å gjøre passordet unikt for hver tjeneste.</p>
<p>
<strong>2. Finn et ord du forbinder med nettstedet
<br />
</strong> Over halvparten av Norges befolkning er på Facebook. Her holder vi kontakt med familie, venner og kjente. Vår assosiasjon for dette nettstedet kan for eksempel være ”venner”.</p>
<p>Da blir vårt Facebook-passord: ”høst øst paraply venner”</p>
<p>Nå har du et meget sterkt Facebook-passord som er fullt mulig å huske og vanskelig å gjette.</p>
<p>
<strong>3. Samme stamme - ny assosiasjon
<br />
</strong> – Neste gang du skal lage et passord bruker du samme stamme, men en ny assosiasjon. Så lenge det siste ordet ikke er forutsigbart, vil du være godt sikret mot forsøk på å knekke passordet ditt, sier Åsmul.</p>
<p>Du handler kanskje mye bøker via Amazon og bruker ”bokorm” som assosiasjon.</p>
<p>Da blir passordet på dette nettstedet: ”høst øst paraply bokorm”</p>
<p>
<strong>Valg av bokstaver</strong>
</p>
<p>
<strong>Bruker du bokstaver som æ, ø og å</strong>
<strong>bør du ha i bakhodet at disse ikke er å finne på tastatur hvis du er mye i utlandet.</strong> Tenk derfor nøye over valget av bokstaver.</p>
<h2>E-posten spesielt utsatt</h2>
<p>2011 har vært preget av mange datainnbrudd. Mest omtalt er kanskje Sonys PlayStation Network som måtte stenge tjenesten en periode. Selskapet opplevde at både adresse, fødselsdato, brukernavn og passord for sine brukere havnet i hackernes hender.</p>
<p>
<span style="width: 250px;" class="image right">
<img src="/Images/250x300_passord_facebook_tcm48-179079.jpg" alt="Sikre passord" title="Sikre passord" width="250" height="284" />
</span>
</p>
<p>Har du benyttet samme brukernavn og passord på PlayStation Network og Facebook, kan i teorien hvem som helst ha tilgang til Facebook-profilen din. E-posten din er spesielt utsatt, i og med at den fungerer som brukernavn mange steder.</p>
<p>- Håndtering av passord kan virke komplisert, men det er egentlig ikke så veldig vanskelig. Med denne oppskriften har du kontroll på passordene dine. I tillegg vil ett av disse passordene bli avslørt dersom det skulle havne på avveie, avslutter Vegar Åsmul i Telenor.</p>
<p>Vær spesielt bevisst hvor du lagrer kredittkortopplysninger og hvilket passord du benytter for å beskytte denne informasjonen.
<br />
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Det du trenger å vite om sikker surfing</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_nett/10_fakta_om_sikkerhet.jsp</link>
<pubDate>Tue, 31 Jan 2012 14:47:37 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_fakta_sikkerhet_tcm48-123760.jpg" length="58574" type="image/jpeg" />
<description>Vi hører ofte om dataormer, trojanere, spionprogrammer og hacking.  Hvor utrygt er det egentlig å surfe på nettet?</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Surfing på nettet er trygt så lenge du har tatt forholdsregler og installert et godt sikkerhetsprogram. Men som med alt annet, lønner deg seg også med litt sunn fornuft. 
</strong>
</p>
<p>Vi hører om dataormer som sprer seg som ild i tørt gress og skaper kaos. Datamaskiner som kapres av hackere for å spy ut søppelpost. Eller passord og personlig informasjon som stjeles fra Facebook-kontoer.
<br />
</p>
<p>Her 10 fakta om begreper, trusler og sikkerhet på nettet:</p>
<h2>1. Søppelpost</h2>
<p>Hver dag sendes det bortimot 40 milliarder søppelposter og mange innbokser dynges ned. Andelen har de siste årene ligget på rundt 90 prosent av all e-post som sendes, men har det siste halvåret sunket betraktelig.</p>
<p>Grunnen er antageligvis at risikoen for å bli tatt har økt, og det har vært større fokus fra politet. I tillegg har spammengden vært for høy til å være effektiv. <strong>Men spammerne leter konstant etter nye måter å fiske etter informasjon eller spre virus på.</strong> Angrep på sosiale nettverk er den siste trenden.</p>
<p>Marker all uønsket e-post som spam eller søppel. Husk å titte innom søppelposten innimellom, det hender at ønsket e-post havner der ved en feil.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/teknologi/unnga_spamfilteret.jsp">Unngå at ønsket e-post havner i spamfilteret</a>.</p>
</li>
</ul>
<h2>2. Virus og dataormer</h2>
<p>Datavirus kan sammenlignes med et hvilket som helst annet dataprogram. Forskjellen er at datavirus som oftest er skadelige. Datavirus kan kopiere seg selv og knytte seg til andre programmer eller filer.</p>
<p>Det finnes en rekke ulike typer datavirus, men de vanligste er:
<br />
<br />
 - Dataormer
<br />
 - Trojanske hester
<br />
 - Keyloggere
<br />
 - Rotverktøy</p>
<p>Som oftest spres virus med e-postmeldinger, men en datamaskin kan også bli infisert enten ved å klikke på lenker eller ved å besøke falske nettsider.</p>
<ul>
<li>
<p>Er du Bredbånds- eller Mobilt Bredbåndskunde hos Telenor kan du kostnadsfritt <a href="http://www.online.no/sikkerhet/trygg_paa_nett/nis_2012_enda_sikrere_og_mye_raskere.jsp">ta i bruk lisensen på Norton Internet Security 2012</a>
</p>
</li>
</ul>
<h2>3. Spionprogrammer</h2>
<p>Spionprogrammer installeres gjerne på en datamaskin uten at brukeren i utgangspunktet har noen kontroll over dette. <strong>Et spionprogram kan overføre informasjon fra din maskin til en annen på internett.</strong> Da snakker vi gjerne om sensitiv informasjon som kortinformasjon, brukernavn og passord.</p>
<p>Slike programmer finnes i utallige varianter. De kommer ofte sammen med gratisprogrammer som du laster ned fra nettet.</p>
<h2>4. Falske antivirusprogrammer</h2>
<p>Sikkerhetseksperter advarer mot falske antivirusprogrammer. Dessverre blir mange brukere lurt av falske advarsler som kan dukke opp når du går inn på en nettside.</p>
<p>Advarselen ser autentisk ut, men er i realiteten en flash-basert animasjon. Den forteller at det er avdekket virus på din datamaskin og gir tilbud om å rense den for virus mot et lite beløp.</p>
<p>
<strong>Dersom du aksepterer dette, vil du bli svindlet for penger, samtidig som du vil få virus installert, istedet for å få virus fjernet.</strong>
</p>
<ul>
<li>
<p>
<strong>
<a href="http://www.online.no/sikkerhet/trygg_paa_nett/styr_unna_disse_sikkerhetsprogrammene.jsp">Styr unna disse sikkerhetsprogrammene</a>
</strong>
</p>
</li>
</ul>
<h2>5. Hackere – ren mafia</h2>
<p>Du tror kanskje at de fleste hackere er tenåringer som kjeder seg, og som søker harmløs moro ved å lage virus og skryte av å ha hacket seg inn på databaser og nettverk. Det er nok ikke tilfelle lenger.</p>
<p>
<strong>Mange av dagens nettkriminelle er mafiastyrte nettverk i utlandet.</strong> De har gått bort fra å selge narkotika og prøver nå å få tak i økonomiske opplysninger. Ved å angripe tusenvis av datamaskiner strømmer millionene inn i deres lommebøker hver eneste dag.</p>
<h2>6. Phishing – fisking etter informasjon</h2>
<p>Phishing er en fellesbetegnelse for svindelforsøk som brukes til å lure nettbruker til å oppgi sensitiv informasjon eller til å gi fra seg penger.</p>
<p>Det typiske i phishing er at en bruker får en falsk e-postmelding eller en lynmelding med en lenke som sender brukeren til en falsk nettside.</p>
<p>
<strong>Nettsiden som du blir lurt til å besøke ser ekte ut, men det dukker fort opp en dialogboks hvor du blir oppfordret til å skrive inn kontoopplysninger. Her kan nettkriminelle lese alt du skriver inn.</strong>
</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/sikkerhet/trygg_paa_nett/phishingpassord.jsp">Unngå svindel</a> - gi aldri fra deg passordet ditt.</p>
</li>
</ul>
<h2>7. Zombier og botnett</h2>
<p>En maskin som er kapret kalles gjerne for en zombie. Et botnett kan bestå av tusentalls zombier og datamaskiner infisert av datavirus eller trojanske hester. Ofte vet ikke eierne at maskinene er angrepet.</p>
<p>
<strong>Dersom datamaskinen din blir trukket inn i et botnett, betyr dette at de kriminelle har kapret din datamaskin i et nettverk som kan brukes i angrep mot webområder.</strong>
</p>
<p>Mer enn 40 prosent av verdens søppelpost har sitt opphav fra ett enkelt botnett kalt Rustock. Botnettet ble oppdaget i 2006 og kan sende milliarder av spam-meldinger hver eneste dag.</p>
<h2>8. Brannmur - maskinens dørvakt</h2>
<p>En brannmur fungerer som en dørvakt for datamaskinen din. <strong>Brannmuren sjekker identiteten til alle ved døren, og lar ingen passere uten at du sier det er OK.</strong> Dermed får ikke en nettkriminell tilgang til personlig informasjon på harddisken din.</p>
<p>Men en brannmur satt opp klarer for eksempel ikke en keylogger å stjele passordene dine og sende dem ut via Internett. Keylogger er et program som leser tastetrykkene dine på PC-en slik at det er enkelt å finne ut hva du skrev.</p>
<h2>9. Sikre passord</h2>
<p>Passord beskytter mer av din personlige informasjon enn det du vanligvis tenker over. I tillegg til et oppdatert sikkerhetsprogram og brannmur bidrar sikre passord til å holde hackere utestengt og beskytte din identitet på Internett.</p>
<p>
<strong>Det urovekkende er at over 20 prosent sier at de bruker det samme passordet overalt - enten det er på nettbanken, på Facebook, e-postkontoen eller handler på nettsider.</strong>
</p>
<p>Det kan nok være fristende å bruke ett passord for alt, men dessverre er dette en oppskrift for å bli svindlet om passordet skulle komme på avveie.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/sikkerhet/trygg_paa_nett/sikre_passord.jsp">Ta kontroll over passordene dine</a> </p>
</li>
<li>
<p>På <a href="http://www.passwordmeter.com/">The Password Meter</a> kan du teste hvor sterkt passordet ditt er</p>
</li>
</ul>
<h2>10. Sikkerhetsprogram - hold maskinen oppdatert</h2>
<p>Ett lite klikk kan være nok til å få PC-en infisert eller sensitiv informasjon stjålet. Derfor er det viktig at sikkerhetsprogrammet på PC-en din er fra en anerkjente leverandør og at du har den nyeste versjonen.</p>
<p>
<strong>Det innebærer at du årlig laster ned en ny versjon. Live update holder ikke. Da får du nemlig ikke med de siste endringene i programvaren.</strong>
</p>
<p>Et oppdatert sikkerhetsprogram stopper virus, spionprogrammer, trojanske hester, ormer, og verner maskinen mot de aller fleste truslene på Internett. Det beskytter identiteten din når du handler, bruker nettbanken eller surfer på Internett.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/sikkerhet/trygg_paa_nett/nis_2012_enda_sikrere_og_mye_raskere.jsp">Last ned eller oppgrader Norton Internet Security 2012</a>
</p>
</li>
<li>
<a href="http://www.online.no/sikkerhet/trygg_paa_nett/sikkerhetstrender_2012.jsp">Sikkerhetstrender i 2012</a>
<p> </p>
</li>
</ul>
<p>
<em>Kilder: <a href="http://www.symantec.com">symantec.com</a>, <a href="http://www.hardware.no">hardware.no</a>
</em>
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Rent vann på turen? </title>
<link>http://www.online.no//teknologi/usb_gir_ubegrensede_muligheter.jsp</link>
<pubDate>Thu, 26 Jan 2012 10:13:43 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_steripen_tcm48-184177.jpg" length="343253" type="image/jpeg" />
<description>I dag er USB standardutstyr blant annet på smarttelefoner, spillkonsoller og mye annet teknisk utstyr og bidrar til å gjøre hverdagen vår enklere. </description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Rent vann på turen? Med en USB-stick får du rent vann på 48 sekunder. </strong>
</p>
<p>Duppeditter kan gjøre hverdagen enklere, mer komfortable eller simpelthen bare underholde oss. Med en USB-pinne kan du få rent vann i løpet av 48 sekunder. Eller hva med en lommekniv med en selvødeleggende minnepinne som ikke kan hackes til den moderne handymann?</p>
<h2>Ubegrensede muligheter med USB</h2>
<p>USB- tilkobling erstattet et hav av ulike tilkoblingsmuligheter og dermed åpnet for nye og spennende muligheter innen teknologien.</p>
<p>I dag er USB standardutstyr på smarttelefoner, spillkonsoller og mye annet teknisk utstyr og bidrar til å gjøre hverdagen vår enklere.</p>
<p>Vi slipper ledningskaos med et utall ulike kabler og ettersom USB-porten også er strømførende (500mA). Har man plutselig fått langt større muligheter til å lage morsomme ting som kan kobles til for eksempel PC-en.</p>
<h2>Bakteriedrepende UV-lys</h2>
<p>SteriPEN produserer vannrensende artikler og har lansert verdens minste og letteste oppladbare vannrenser SteriPEN Freedom. Den veier kun 74 g og lades via USB- kabel, AC-adapter eller med kompatibel solcellelader.</p>
<p>Tester viser at det bakteriedrepende UV-lyset Freedom benytter, tilintetgjør 99,9 % av alle bakterier, virus og andre uhumskheter som måtte befinne seg i vannet.</p>
<h2>Rent vann med USB-pinne</h2>
<p>I Norge er vi bortskjemte med å kunne tappe rent drikkevann rett fra kranen, men i utlandet knytter det seg ofte usikkerhet til kvaliteten på vannet.</p>
<p>
<span style="width: 200px;" class="image right">
<img src="/Images/freedom_glass_site_tcm48-184222.jpg" alt="SteriPen" title="SteriPen" width="200" height="200" />
</span>
</p>
<p>SteriPEN Freedom’s bakteriedrepende UV-lys desinfiserer opp til 0,5 liter urent vann i løpet av kun 48 sekunder. 1 liter vann kan enkelt renses ved to behandlinger.</p>
<p>Teknologien finnes hos ledende flaskevannprodusenter og i storbyer rundt om i verden. I tillegg fungerer også UV-lyset som en liten lommelykt.</p>
<h2>Slik virker den</h2>
<p>Fjern beskyttelseshetten på USB-pinnen, dypp pinnen i vannet, lampen tennes og rør pinnen rundt i 48 sekunder til en grønn lampe forteller at vannet er klart.</p>
<p>UV-lyset ødelegger DNA i mikrobene, slik at de ikke kan gjøre deg syk. Freedom vannrenser skal kunne brukes 40 ganger mellom hver lading, og den totalte levetiden til batteriet og UV-lyset er anslått til 8000 gangers bruk ved 0,5 liter.</p>
<h2>Uendelige muligheter</h2>
<p>Det finnes et hav av mer eller mindre nyttig teknologi som skal gjøre hverdagen enklere. Selvdestruerende minnepinner, tannbørster med USB-lading og rumpekjøler til varme dager. Dette er noen av de kreative måtene å anvende USB-teknologien på.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/teknologi/spill_musikk_med_androiden_din_med_ny_dock_fra_philips.jsp">Docking for Andoid</a>
</p>
</li>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/sikkerhet/trygg_paa_nett/lommekniv_a_la_007.jsp">Lommekniv med minnepinne</a>
</p>
</li>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/innhold/usb_tappekran.jsp">USB tappekran</a>
</p>
</li>
<li>
<p>
<a href="http://online.no/teknologi/mobilt_bredband_surf_ut_april.jsp">Mobilt Bredbånd - Surf dobbelt så mye med Mobilt Bredbånd ut april</a>
</p>
</li>
</ul>
<p>
<br />
 </p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Facebook utsatt for svindel </title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_nett/falsk_chattemelding_pa_facebook.jsp</link>
<pubDate>Wed, 25 Jan 2012 14:00:37 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_fb_chat_phishing_tcm48-184970.jpg" length="32410" type="image/jpeg" />
<description>Får du opp en uventet melding i chatten på Facebook?</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Meldingen dukker opp i chatten og utgir seg for å komme fra sikkerhetsavdelingen i Facebook. Trykker du på linken og gir fra deg informasjon blir kontoen din kapret.</strong>
</p>
<p>Et nytt phishing-angrep sprer seg på Facebook. Nettkriminelle tar i bruk stadig mer troverdige metoder for å fiske etter kontoinformasjon og annen sensitiv informasjon. Nylig ble det oppdaget en nytt phishing-angrep på Facebook.</p>
<p>Angrepet sender ut falske meldinger med advarsel om at profilen din vil bli avsluttet, melder <a href="http://www.securelist.com/en/blog/208193325/Facebook_Security_Phishing_Attack_In_The_Wild">Securelist.com</a>
</p>
<p>
<span style="width: 270px;" class="image right">
<img src="/Images/270x300_fb_chat_01_tcm48-184966.jpg" alt="Facebook chat" title="Facebook chat" width="270" height="297" />
</span>
</p>
<p>Dette er meldingen du får opp på chatten: ”Siste advarsel: Facebook-kontoen din vil bli avsluttet fordi noen har rapportert deg. Vær vennlig å bekreft sikkerhetsinformasjonen knyttet til profilen. Takk. Hilsen The Facebook Team.”</p>
<h2>Stjeler passord og kontoinformasjon</h2>
<p>Selv om meldingen tilsynelatende kommer fra sikkerhetsavdelingen i Facebook og bruker nettstedets egen logo, <strong>er det hele et forsøk på å svindle deg.</strong>
</p>
<p>Du får altså beskjed om å trykke på linken for å bekrefte kontoen din. Men dersom du trykker du på linken blir du sendt til en falsk side.</p>
<p>
<span style="width: 545px;" class="image">
<img src="/Images/550x400_fb_chat_02_tcm48-184968.jpg" alt="Facebook chat o2" title="Facebook chat o2" width="545" height="430" />
</span>
</p>
<p>Det hele virker nokså troverdig for nettsiden du lander på er en tro kopi av Facebook. Det eneste som skiller er adressen.</p>
<p>Her blir du blant annet bedt om å fylle inn e-post, navn, sikkerhetsspørsmål og passord. Gjør du dette blir du sendt videre til en ny side der de ber om kredittkortinformasjon for å identifisere hvem du er.</p>
<p>Sikkerhetsselskapet Symantec mener sosial manipulering er blant de <a href="http://www.online.no/sikkerhet/trygg_paa_nett/sikkerhetstrender_2012.jsp">største datatruslene for 2012</a>
</p>
<h2>Overtar profilen din</h2>
<p>Phishing-angrepet er nokså utspekulert. Ikke bare prøver nettkriminelle å lure deg til å besøke en falsk nettside og gi fra deg sensitiv informasjon. Kontoinformasjonen blir også brukt til å endre både bilde og navn på profilen din.</p>
<p>Profilbildet blir endret til Facebook-logoen og navnet til "Facebook Security", slik at det skal se ut som om meldingene kommer fra Facebook.</p>
<p>
<span style="width: 545px;" class="image">
<img src="/Images/550x400_fb_chat_03_tcm48-184969.jpg" alt="" title="" width="545" height="377" />
</span>
</p>
<p>De kaprer altså profilen din for å sende ut falske chattemeldinger til alle vennene dine.</p>
<h2>Dette er phishing</h2>
<p>De senere års sterke vekst har gjort at spesielt sosiale medier er et yndet mål for disse svindlerne.</p>
<p>Ved phishing-angrep kontaktes du gjerne gjennom en e-post eller en melding på sosiale medier hvor avsenderen utgir seg for å være en legitim virksomhet.</p>
<p>Du lures videre til å klikke deg inn på en falsk nettside for å logge deg inn eller oppgi annen sensitiv informasjon.</p>
<p>Det er ikke alltid like lett å avsløre slik svindel. Etter hvert er disse falske meldingene blitt svært målrettede og personlige. I tillegg er det stadig vanskeligere å avsløre dem ut fra språkbruk og grafisk design.</p>
<p>Et forsvar i kampen mot phishing er å ha et skikkelig sikkerhetsprogram installert på maskinen. <a href="http://www.online.no/sikkerhet/trygg_paa_nett/nis_2012_enda_sikrere_og_mye_raskere.jsp">Norton Internet Security 2012 er blitt enda sikrere og mye raskere</a>.</p>
<p>
<em>Kilder: <a href="http://securelist.com">securelist.com</a>, <a href="http://norsis.no">norsis.no</a>, <a href="http://symantec.com">symantec.com</a>
<br />
</em>
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Mobiltrusler finner nye veier</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_nett/sikkerhetstrender_2012.jsp</link>
<pubDate>Sun, 22 Jan 2012 11:20:10 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_datatrusler_2012_tcm48-184607.jpg" length="36384" type="image/jpeg" />
<description>Ekspertene hos Symantec har tatt en titt i krystallkulen.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Ekspertene hos Symantec har tatt en titt i krystallkulen. Sikkerhetsselskapet mener angrep mot smarttelefoner, sosial manipulering og ID-tyveri er de viktigste trendene innen datatruslene for 2012.</strong>
</p>
<p>Ifølge sikkerhetsselskapet Symantec økte antall målrettede digitale angrep med 400 prosent i 2011. Ekspertene ser flere trender som vil prege datatruslene i året som kommer.</p>
<h2>Mobiltrusler finner nye veier</h2>
<p>Bruken av smartmobiler har eksplodert og truslene mot dem følger etter, tror Symantec. Det gjelder særlig ondsinnet kode mot mobiler og falsk programvare. 2011 var året da skadelige mobilprogrammer begynte å bli en reell trussel både mot private og bedrifter.</p>
<p>
<strong>Ifølge Gartner utgjorde antall smartmobiler omtrent 460 millioner enheter i slutten av 2011. Denne eksplosjonsartede utviklingen har selvfølgelig ikke unngått nettkriminelles oppmerksomhet.</strong>
</p>
<p>
<span style="width: 251px;" class="image right">
<img src="/Images/250x300_fb_trusler2012_tcm48-184603.jpg" alt="Facebook trusler" title="Facebook trusler" width="251" height="325" />
</span>
</p>
<p>I fjor ble det registrert en betydelig økning i skadelig mobilprogramvare.</p>
<p>Dagens mobiltelefoner er utstyrt med avanserte operativsystemer. Både surfing med mobilen og nedlasting av apper gjør at det utveksles stadig større datamengder til og fra telefonen.</p>
<p>De nettkriminelle finner stadig nye muligheter, og dette er en utvikling som med stor sannsynlighet også vil fortsette i 2012.</p>
<h2>Mobilforståelsen er økene</h2>
<p>Applikasjoner til mobiler og nettbrett er i skuddet for tiden. Dessverre er ikke alle programmer det de utgir seg for å være.</p>
<p>Mange ber om langt mer informasjon enn nødvendig og det finnes mobilprogrammer som utelukkende er laget for å stjele informasjon.</p>
<p>
<strong>- Når du laster ned programmer må du gi en godkjennelse for hva slags informasjon programmet får tilgang til på mobilen din. Her må du være bevisst på hva applikasjonen ber om, sier sikkerhetsekspert Hans Peter Østrem i Symantec.</strong>
</p>
<p>Østrem mener at den generelle mobilforståelsen blant folk er økende. Etter hvert som brukerne blir klar over hvor mye personlig og sensitiv informasjon som ligger lagret på mobilen, vil flere ta sine forholdsregler.</p>
<p>Han tror spesielt sporingstjenester være populært. Både for å finne ut hvor mobiltelefonen befinner seg, men også for å slette eller sperre innholdet i tilfelle mobilen er stjålet eller mistet.</p>
<h2>Vi lures på sosiale medier</h2>
<p>Sosiale medier har endret hvordan vi kommuniserer med hverandre. For eksempel har over halvparten av Norges befolkning en profil på Facebook. I tillegg brukes sosiale media i økende grad for å bedre kommunikasjonen og øke produktiviteten internt i bedrifter og organisasjoner.</p>
<p>
<strong>- Du vil oppleve at nettkriminelle tar i bruk stadig mer troverdige metoder for å fiske etter kontoinformasjon og annen sensitiv informasjon. Dette gjelder både på sosiale medier og via e-posten din, sier Hans Peter Østrem.</strong>
</p>
<p>
<span style="width: 251px;" class="image right">
<img src="/Images/250x350_ostrem_trusler2012_tcm48-184604.jpg" alt="Hans Peter Østrem" title="Hans Peter Østrem" width="251" height="373" />
</span>
</p>
<p>Han viser blant annet til de falske e-postene som utga seg for å være fra DNB rett før jul og hvor mottakerne ble oppfordret til å gi fra seg sensitiv informasjon. E-postene brukte til og med den nye logoen til banken og var dermed til forvekling lik bankens egne utsendelser.</p>
<p>Et annet typisk og ganske troverdig angrep ble nylig oppdaget på Facebook. Her fikk mange en melding via nettstedets chattefunksjon om at profilen ville bli avsluttet.</p>
<p>Brukerne ble oppfordret å trykke på en lenke for å opprettholde kontoen. Lenken pekte til en tro kopi av Facebook der man ble bedt om å fylle inn e-post, navn, sikkerhetsspørsmål og passord. Etterpå ble brukerne sendt videre til en ny side der de nettkriminelle ba om kredittkortinformasjon.</p>
<h2>Flere ID-tyverier</h2>
<p>Hans Peter Østrem tror også at vi vil oppleve enda flere forsøk på ID-tyveri i året som kommer. Vi legger ut betydelig informasjon om oss selv på nettet og det er ikke vanskelig for nettkriminelle å lage en profil av en person. Informasjon om bosted, inntekt, interesser, venner og kontakter ligger åpent på nettet.</p>
<p>
<strong>Sikkerhetsselskapet anbefaler derfor at du:</strong>
</p>
<ul>
<li>
<p>Ikke fyller ut skjema i e-post som ber om persondata, finansiell informasjon eller passord. Bruk en pålitelig kanal som sikker nettside eller få bekreftet tjenesten per telefon.</p>
</li>
<li>
<p>Unngår å åpne uventede tekstmeldinger sendt fra ukjente avsendere til din mobiltelefon. Akkurat som i e-post kan angripere bruke SMS for å spre ondsinnet kode eller fiske etter informasjon.</p>
</li>
</ul>
<p> </p>
<p> </p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Wordfeud - kampen om ordene</title>
<link>http://www.online.no//tips_rad/appguiden/wordfeud.jsp</link>
<pubDate>Fri, 20 Jan 2012 22:33:06 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/wordfeud620x350_tcm48-184456.jpg" length="46515" type="image/jpeg" />
<description>Den norske appen Wordfeud har gjort supersuksess, og er snart lastet ned ti millioner ganger.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Har du prøvd deg på den vanedannende ordspill-appen Wordfeud? Den har gjort norske Håkon Bertheussen (28) til millionær. </strong>
</p>
<p>
<a href="http://wordfeud.com/"></a>Bertheussen utviklet Wordfeud alene på fritiden, men etter bare tre måneder var hobbyen blitt til en heltidsjobb. Snart har appen blitt lastet ned så mye som ti millioner ganger, melder <a href="http://e24.no/media/wordfeud-har-gjort-haakon-28-til-millionaer/20119002">e24.no.</a>
</p>
<p>Hver dag er det omtrent 30.000-40.000 nye spillere som henger seg på, og med to millioner unike brukere per dag er Wordfeud god butikk. Bertheussen tjener rundt 60.000-70.000 kroner i døgnet på spillet, fra både betalingsversjonen og reklame i gratisversjonen.<span style="width: 200px;" class="image right">
<img src="/Images/lastned_tcm48-184518.jpg" alt="Wordfeud nedlasting" title="Wordfeud nedlasting" width="200" height="115" />
</span>
</p>
<p>Appen finnes for Android og iPhone, og en iPad-versjon er på vei.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://wordfeud.com/">Last ned Worfeud for Iphone og Android</a>
</p>
</li>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/tips_rad/appguiden/appguiden.jsp">Appguiden finner de beste appene</a>
</p>
</li>
</ul>
<h2>Moro for språkentusiaster</h2>
<p>Wordfeud er svært likt brettspillet Scrabble. Det er et turbasert ordspill, som går ut på å sette sammen et bestemt antall bokstaver man får utdelt til ord. Ulike plasseringer av bokstavene kan gi ekstra poeng, og den som til slutt har høyest poengsum, vinner.</p>
<p>Utover den norske versjonen  finnes også en svensk, dansk, nederlandsk, engelsk, spansk og fransk versjon - så her er det bare til å slå seg løs med ordlekene!</p>
<p>Akkurat som i Scrabble får du ikke lov til å legge egennavn og forkortelser. Derimot er det annet rart som går an, noe som er ett punkt kritikerne retter mot spillet.</p>
<h2>
<span style="width: 190px;" class="image right">
<img src="/Images/wordfeud_pa_tel_tcm48-184457.jpg" alt="Wordfeud på telefonen" title="Wordfeud på telefonen" width="190" height="300" />
</span>Du kan jukse litt</h2>
<p>Kirsti Næss i Norsk Scrabbleforbund mener Wordfeud har en svakhet i den norske ordlisten.</p>
<p>- Det er en del forkortelser og gradbøyninger av adjektiv som ikke skulle vært tillatt. Men det finnes ingen optimal norsk ordliste i nettutgave enda, sier hun, ifølge e24.no.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://wordfeud.com/dictionaries/">Ordlistene i Wordfeud</a>
</p>
</li>
</ul>
<h2>Slik kommer du igang</h2>
<p>For å komme i gang med Wordfeud må du laste ned appen, registrere deg og opprette en profil. Det er gratis, men vil du slippe reklame kan du betale for en versjon uten det.</p>
<ul>
<li>
<p>Wordfeud spilles mellom to spillere. Du kan enten spille mot venner som også har registrert seg, eller la tjenesten finne en motstander til deg.</p>
</li>
<li>
<p>Fra et ord spilles, har motstanderen din 72 timer på sitt trekk. Hvis ikke det skjer, har du vunnet.</p>
</li>
<li>
<p>En chat-funksjon gjør at du kan snakke sammen med motstanderen, noe som ofte blir nyttig når ordforvirring skaper frustrasjon.</p>
</li>
</ul>
<p>
<a href="http://wordfeud.com/dictionaries/"></a> </p>
<p>Kilder: <em>
<a href="http://e24.no/media/wordfeud-har-gjort-haakon-28-til-millionaer/20119002">e24.no</a>, <a href="http://www.idg.no/pcworld/article210201.ece">idg.no</a>
</em>
<a href="http://www.idg.no/pcworld/article210201.ece"></a>
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Alt du kan gjøre med nettbrettet</title>
<link>http://www.online.no//teknologi/nettbrettets_muligheter.jsp</link>
<pubDate>Fri, 20 Jan 2012 22:16:26 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/nettbrettets_muligheter620x350_tcm48-184726.jpg" length="50827" type="image/jpeg" />
<description>Surfing, film, jobb og fjernstyring. Det er bare noe av det du kan bruke nettbrett til. Er du egentlig klar over alle mulighetene?</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Teknologien er i stadig utvikling, og bruksområdene flere og flere. Nettbrettet har kommet for å bli.</strong>
</p>
<p>Da nettbrettet kom, var det mange som var skeptiske. Vi skjønte ikke hvorfor vi skulle ha bruk for denne dingsen midt i blant smartmobiler, PC-er og mini-PC-er. Nå har nettbrettet kommet for å bli, og det blir tatt i bruk på stadig flere områder. Spørsmålet "hva skal et nettbrett brukes til?" har blitt snudd til: "Er du egentlig klar over hvor mye nettbrettet kan brukes til?"</p>
<h2>Fordelene med nettbrett</h2>
<p>Et nettbrett har overtatt mange av oppgavene til en PC, og fordelene med å bruke nettbrett er mange. For det første er det <strong>brukervennlig</strong>. Du bruker bare fingeren, noe som gjør bruken mer naturlig og intuitiv. Brukerterskelen går ned og brukeropplevelsen går opp. Dette vises tydelig i at barn allerede fra 2-årsalderen raskt blir kløppere i nettbrettbruk.</p>
<h2>Kjapp og enkel å ta med seg</h2>
<p>For det andre er alt på et nettbrett trådløst, det er enkelt å ta med seg, og du trenger ikke ta med ekstrautstyr som mus eller tastatur. Det er i tillegg en god del mindre og lettere å putte i veska, kofferten eller dokumentmappen, i stedet for en PC.</p>
<p>Det er også <strong>raskt i både oppstart og i bruk</strong>. Når du har bruk for det er det klart på sekundet, du trenger ikke vente slik du må med en datamaskin.</p>
<h2>Lang batteritid</h2>
<p>Noen mener at det meste du gjør med et nettbrett også kan gjøres på en smarttelefon, men når det gjelder batteritiden er det vanskelig å konkurrere. Nettbrett har som regel en batterikapasitet som holder i flere dager, selv med aktiv bruk.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/teknologi/velg_riktig_nettbrett.jsp">Velg riktig nettbrett for deg</a>
</p>
</li>
</ul>
<p>
<strong>- Så er du egentlig klar over alt du kan bruke nettbrett til? Her er en liten oversikt:</strong>
</p>
<h2>Surfing</h2>
<p>Surfing er første punkt. Av og til er mobilskjermen for liten, og det er ikke like praktisk å ta med laptopen overalt. Det kan derfor være greit å skaffe deg et nettbrett med SIM-kort eller Mobilt Bredbånd om du kommer til å ta med deg nettbrettet utenfor hjemmets lune rede.</p>
<p>Med <a href="http://www.online.no/teknologi/datatvilling.jsp">Datatvilling</a> kan du surfe på mobil og nettbrett med samme abonnement.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/teknologi/mobilt_bredband_surf_ut_april.jsp">Bestill Mobilt Bredbånd nå og surf dobbelt ut april</a>
</p>
</li>
</ul>
<h2>Lese bøker</h2>
<p>Men surfing er ikke alt. Du kan også bruke det til å <strong>lese e-bøker</strong>. Det er blitt enkelt å laste ned bøker fra nett, og du har lesestoff lett tilgjengelig istedet for å bære med deg en 500 siders murstein. Det finnes dedikerte lesebrett som fungerer enda bedre enn nettbrett når du skal lese e-bøker, men de kan ikke brukes til noe annet enn e-bøker.</p>
<h2>Lese magasiner og aviser</h2>
<p>
<span style="width: 300px;" class="image right">
<img src="/Images/leseavis_tcm48-184728.jpg" alt="Les magasiner på nettbrett" title="Les magasiner på nettbrett" width="300" height="206" />
</span>Foruten bøker er nettbrettet også perfekt til å lese aviser og magasiner. Bransjen har allerede oppdaget dette og laget fikse abonnementsløsninger for <strong>nettbrettversjoner av diverse blader og aviser</strong>. Utvalget er desidert størst på iPad så langt. Som regel får du fullversjonen av papirutgavene, men til en mye rimeligere penge.</p>
<p>Ved å ha magasiner og aviser liggende på nettbrettet har du det alltid med deg bladbunken, og du har nyeste nummer tilgjengelig med en gang det slippes. Og det uten at du slipper å gå til nærmeste kiosk.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/tips_rad/appguiden/nyhetsapper_for_nettbrett.jsp">Nyhetsapper for nettbrett</a>
</p>
</li>
</ul>
<h2>Se film</h2>
<p>Nettbrettet er supert å se film på. Her blir mobilen ofte for liten, og om du skal se film på toget eller bussen er det mye enklere å dra fram nettbrettet enn å ta fram PC-en. Det har etterhvert dukket opp mange tjenester som tilbyr filmleie eller kjøp og nedlasting av film, i tillegg til at du kan laste over fra egen harddisk. Canal Digitals Go, Viasats Viaplay og Apples iTunes er noen av dem som tilbyr filmleie- og kjøp over nett.</p>
<h2>Spille spill</h2>
<p>Selv om mange spill fungerer fint både til mobil og nettbrett, klarer nettbrett med sin store skjerm å ta spillopplevelsen ett steg lenger. Og utvalget er enormt. Her får du spill i alle slags kategorier, og det til en mye rimeligere penge enn om du drar til spillbutikken på hjørnet.</p>
<h2>Underholdning og læring for barna</h2>
<p>Også de små synes nettbrett er morsomt, og det er utrolig hvor raskt de lærer å navigere seg rundt til de forskjellige appene. I tillegg til spill finnes det også mange lærerike apper som peke- og lydbøker og tegneprogram.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/teknologi/nettbrett_er_barnas_blyant_og_papir.jsp">Nettbrett er barnas blyant og papir</a>
</p>
</li>
</ul>
<h2>Matlaging</h2>
<p>Oppskriftsapper er perfekt for nettbrett, og mange oppskriftsapper er laget spesielt for nettbrett. Med noen av disse lastet ned, kan du kaste kokebøkene ut gjennom vinduet og heller ha alle oppskriftene enkelt tilgjengelig på nettbrettet. Bare pass på at du ikke søler på det.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/tips_rad/appguiden/mat.jsp">Matlagingsapper til mobil og nettbrett</a>
</p>
</li>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/sikkerhet/trygg_paa_mobil/forsikre_nettbrettet_ditt.jsp">Vær trygg om uhellet skulle være ute, forsikre nettbrettet ditt</a>
</p>
</li>
</ul>
<h2>Fjernstyring</h2>
<p>Et relativt nytt bruksområde for nettbrett er fjernstyring. Flere og flere produsenter av TV og stereanlegg har utviklet <strong>egne fjernkontrolløsninger til bruk på nettbrett</strong>, dermed kan du enkelt styre TV og lyd fra skjermen på nettbrettet ditt. Men det er ikke det eneste. Snart skal du kunne styre både vaskemaskina, spisestuelampen og varmeovnen med nettbrettet ditt.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/teknologi/fjernstyring_av_hus_og_hytte.jsp">Fjernstyring av hus og hytte</a>
</p>
</li>
</ul>
<h2>På ferie</h2>
<p>Mange vil gjerne ha tilgang til internett, selv om de er på ferie. Men å dra med seg en laptop kan bli for tungvint. Et nettbrett derimot tar ikke stor plass i bagasjen, og gir deg underholdning på både fly-, tog- eller bilturen, i tillegg til at det kan brukes til kart, navigasjon og guiding.</p>
<p>Det kan også være lurt å overføre bilder fra kameraet til nettbrettet når du er på ferie, både som en sikkerhetskopi, for å kunne tømme minnekortet, og for å se bildene på stor skjerm.</p>
<h2>Videosamtaler</h2>
<p>Savner du kjæresten, vennene eller mamma når du er bortreist? Med et nettbrett med frontkamera kan du ha videosamtale i form av Facetime eller Skype. Videosamtaler med mobil har aldri tatt helt av, men med større skjerm blir det straks mye morsommere.</p>
<h2>Vise fram bilder, videoer eller portofolio</h2>
<p>
<span style="width: 300px;" class="image right">
<img src="/Images/visebilder_tcm48-184729.jpg" alt="Vis fram bilder på nettbrett" title="Vis fram bilder på nettbrett" width="300" height="225" />
</span>Om du vil vise fram bilder eller video til bestemor, venner eller i jobbsammenheng, fungerer nettbrettet supert som framviser.</p>
<p>Ha bildefilene liggende enten på nettbrettet, eller i en nettskytjeneste som <a href="http://www.online.no/tips_rad/appguiden/dropbox.jsp">Dropbox</a>, <a href="http://www.online.no/teknologi/gjor_deg_klar_for_icloud.jsp">iCloud</a> eller Skydrive, så kan du vise bildene like enkelt og raskt som om du hadde tatt de med i en mappe eller fotoalbum. Du kan også vise fram videosnutter. Mye enklere enn å vise de på PC-en, og mye bedre enn å vise de på mobilen.</p>
<h2>Skriving</h2>
<p>Om du planlegger å skrive lange avhandlinger, vil nok savnet etter et tastatur bli for stort, men til e-poster og kortere notater fungerer tastaturet på nettbrettet helt fint, og mye bedre enn å skrive e-post på mobilen. Det finnes også egne tastaturer du kan koble til nettbrett, om du har behov for det.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/teknologi/tastatur_til_nettbrett.jsp">Tastatur til nettbrett</a>
</p>
</li>
</ul>
<h2>Musikk</h2>
<p>Nettbrett har høytalere og hodetelefoner, slik at du på samme måte som med mobilen, kan lytte til musikk fra nettbrettet ditt. Uansett om du sverger til din egen musikksamling, eller WiMP eller Spotify.</p>
<h2>På jobb</h2>
<p>Nettbrett har blitt tatt i bruk på stadig flere arbeidsplasser og på skoler, og det er ikke uten grunn. <a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.7895753">Flere kommuner bruker nå nettbrett istedet for å drasse rundt på en mengde dokumenter fram og tilbake fra møter</a>. Sakdokumenter blir gjort lett tilgjengelig, og samtidig sparer de penger på papir, porto og adminstrasjon.</p>
<p>Det er i tillegg enkelt å drive research eller lete opp informasjon med apper som Google Maps, iWiki, og selvfølgelig Google. Og er det noe du vil notere for å jobbe med senere på jobb eller hjemme, er <a href="http://www.online.no/tips_rad/appguiden/evernote.jsp">Evernote</a> og <a href="http://www.online.no/tips_rad/appguiden/dropbox.jsp">Dropbox</a> greie å ha. Med disse appene blir alle notater og dokumenter synkronisert mellom nettbrett, mobil og PC.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/tips_rad/appguiden/jobbe_borte_apper.jsp">Apper som lar deg gjøre jobben utenfor kontoret</a>
</p>
</li>
</ul>
<p>Nettbrett til bruk på jobben er bare i startgropen skal vi tro ryktene. Spillselskapet Onlive har nettopp lansert appen <strong>Onlive Desktop</strong>, som skal gi <a href="http://www.digi.no/887179/app-gir-gratis-windows-pc-paa-ipad">adgang til en virtuell Windows 7- PC i nettskyen</a>, <a href="http://www.digi.no/887179/app-gir-gratis-windows-pc-paa-ipad"></a>dermed får du også gratis tilgang til blant annet Microsoft Office med Word, Excel og Powerpoint. Tjenesten er ikke tilgjengelig i Norge ennå, men sannsynligvis vil det ikke ta lang tid før den kommer.</p>
<p>
<em>Kilder: <a href="http://www.dagbladet.no/2011/11/15/tema/teknologi/tekno/data_og_teknologi/nettbrett/18987269/">Dagbladet.no</a>, <a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.7895753">NRK.no</a>, <a href="http://www.digi.no/887179/app-gir-gratis-windows-pc-paa-ipad">Digi.no</a>
</em>
<a href="http://www.digi.no/887179/app-gir-gratis-windows-pc-paa-ipad"></a>
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>10 triks for raskere pc</title>
<link>http://www.online.no//telenorfordeler/tips_og_raad.jsp</link>
<pubDate>Fri, 20 Jan 2012 16:53:43 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620_350_frustrasjon_tcm48-102124.jpg" length="45704" type="image/jpeg" />
<description>Står timeglasset og jobber på skjermen til du får lyst til å slå? Få fart i maskinen din igjen med enkle grep.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Sjansen er stor for at din pc er full av programmer som tar opp unødig plass på harddisken og bidrar til å sinke farten på din maskin. Med enkle grep får du fart på maskinen din igjen.</strong>
</p>
<p>Når du laster ned nye programmer får man ofte med masse andre programmer man verken ønsker, eller er klar over. I tillegg har de fleste nye pc-er levert med masse programvare når du får den levert. De medfølgende programmene kan være mer eller mindre nyttige. Jo flere programmer du har på din maskin, desto flere feilkilder og tregere går maskinen.</p>
<p>Etter hvert som datamaskinen brukes, filer skrives og slettes, programmer installeres og avinstalleres, setter dette sine spor i operativsystemet og filsystemet. Mye av dette renses opp automatisk, men ikke alt. Og rydder du da ikke opp selv, vil pc-en på et par års tid bli merkbart tregere og kanskje også mer ustabil.</p>
<p>Vårt råd er at du går kritisk gjennom din pc og sletter, rydder og kvitter deg med virus og programmer du ikke har behov for.</p>
<ul>
<li>
<a href="http://teknofil.no/wip4/10-triks-for-raskere-pc/d.epl?id=45043">10 triks for raskere PC del 1</a>
</li>
</ul>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.teknofil.no/artikler/10_triks_for_raskere_pc/88282/2">10 triks for raskere PC del 2</a>
</p>
</li>
</ul>
<h2>1. Rydd i gamle filer</h2>
<p>Du bør begynne med å trimme systemdisken litt, altså den harddiskpartisjonen operativsystemet ligger på. Da er det slik at jo mindre data du har på den disken, jo raskere vil dette gå.</p>
<p>Akkurat som kjellerboden vil harddisken etter hvert på magisk fylles opp med alskens ræl, og det forsvinner ikke av seg selv. Kast upersonlige ting du aldri bruker og aldri vil ha bruk for - husk at mye i dag er fritt tilgjengelig på nett. Finn filer du har lagret på flere steder med <a href="http://www.clonespy.de/">CloneSpy</a> eller lignende programvare. Og husk å tømme papirkurven din til slutt.</p>
<p>Har du mange personlige filer eller mye film og musikk kan dette med fordel <a href="http://www.teknofil.no/wip4/temasider/kjoepeguide-til-ekstern-harddisk/d.epl?id=40588">flyttes over på en ekstern harddisk</a>, eller hvorfor ikke en <a href="http://www.teknofil.no/wip4/hjemmeserver-del-1/d.epl?id=41145">hjemmeserver</a>.</p>
<h2>2. Avinstaller programmer du aldri bruker</h2>
<p>Programvare tar også opp diskplass. I tillegg er det en del applikasjoner som liker å starte automatisk med Windows, noe som kan gjøre at det tar laaaang tid å starte pc-en.</p>
<p>I Windows' Kontrollpanel ligger det et valg for å endre, avinstallere eller slette installerte programmer. Gå gjennom denne lista og fjern ting du er sikker på at du ikke skal bruke lenger. Er du usikker på noe kan det være smart å søke på Google for å se hva det er.</p>
<p>Har du problemer med å få fjernet noe, finner du programvare som gjør jobben denne artikkelen på Teknofil.no: <a href="http://www.teknofil.no/wip4/fem-som-fjerner-alt/d.epl?id=40130">Fem som fjerner alt</a>
</p>
<h2>3. Vask og rens - fjern midlertidige filer</h2>
<p>Logger og diverse midlertidige filer tar ikke bare opp diskplass, det påvirker også ytelsen. For å fjerne midlertidige filer sverger mange til en applikasjon kalt CCleaner, som også kan brukes til å rense opp i Windows' register. Dette registeret er en slags database med innstillinger for operativsystemet og installert programvare.</p>
<p>
<a href="http://www.piriform.com/ccleaner">CCleaner laster du ned her</a>
</p>
<p>I tillegg bør du ta en runde med verktøyet Diskopprydding, som er innebygd i Windows. Diskopprydding finner du under Systemverktøy i startmenyen, og herfra kan du også frigi en del plass fra funksjonen systemgjenoppretting, om du da har støtte for dette.</p>
<h2>4. Fiks feil på harddisken</h2>
<p>Etter hvert som datamaskinen brukes og eldes er det ikke uvanlig at det oppstår små feil i forbindelse med skriving til harddisken. Det kan være filer som plasseres feil, eller harddisken som rapporterer om skadede sektorer (bad sectors). Begge deler kan påvirke diskytelsen.</p>
<p>Av og til er det derfor smart å sjekke harddisken for feil. Dette gjøres enklest med Windows' innebygde feilsøkinsgsverktøy. Dette finner du ved å høyreklikke disken du vil sjekke og velge Egenskaper -&gt; Verktøy. Deretter trykker du kontroller.</p>
<h2>5. Defragmenter harddisken</h2>
<p>Det å lese fra og skrive til harddisken går raskest om dataene fysisk ligger etter hverandre på disken. Men etter hvert som harddisken blir brukt havner deler av filer på forskjellige plasser - filene fragmenteres. Løsningen er å samle disse igjen, noe vi kaller defragmentering.</p>
<p>I Windows er det et defragmenteringsverktøy innebygd, men det finnes også mange gode (bedre) tredjepartsløsninger. <a href="http://www.piriform.com/defraggler">Sjekk for eksempel ut Defraggler</a>.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://teknofil.no/wip4/10-triks-for-raskere-pc-del-2/d.epl?id=45058">Les resten av tipsene på teknofil.no</a>
</p>
</li>
</ul>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Uventet høy mobilregning?</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_mobil/sperr_for_dyre_sms.jsp</link>
<pubDate>Fri, 20 Jan 2012 13:39:10 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_dyre_sms_tcm48-182678.jpg" length="34327" type="image/jpeg" />
<description>Spill og tjenester mot barn er ofte inngangsporten til svært så kostbare SMS-tjenester, og en stor overraskelse på mobilregningen.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Konkurranser kan  være inngangsporten til svært så kostbare SMS-tjenester og en stor overraskelse på mobilregningen. </strong>
</p>
<p>Barn med mobiltelefon kan enkelt bestille mobile innholdstjenester som betales over mobilregningen. Det fikk ei elleve år gammel jente nylig erfare.</p>
<p>Jenta svarte på noen enkle nøtter hun hadde funnet i Dagbladet og VG sine lørdagsutgaver. Kort tid etter dukket det opp et krav på 900 kroner på telefonregningen hennes, melder <a href="http://www.dinside.no/883212/sperr-abonnementet-for-sms-tjenester">DinSide</a>.</p>
<h2>SMS-tjenester som lurer deg</h2>
<p>I dette tilfellet hadde jenta tegnet et abonnement på dyre SMS-tjenester ved å svare på nøttene. Faren fikk refundert pengene til slutt, men vil gjerne advare andre mot samme fellen.</p>
<p>Selvfølgelig er ikke alle betaltjenester på mobil laget for å lure deg. For eksempel brukes SMS til å stemme frem vinnere i både Idol og Eurovision. Men det finnes dessverre noen SMS-tjenester som koster langt mer enn folk er klar over.</p>
<p>
<span style="width: 250px;" class="image right">
<img src="/Images/250x300_meling_tcm48-182172.jpg" alt="Per Aril Meling" title="Per Aril Meling" width="250" height="300" />
</span>
</p>
<h2>Ny mobil til jul?</h2>
<p>Julen er rett om hjørnet og ny mobiltelefon står høyt oppe på mange barns ønskelister. I tillegg til vanlig bruk er mobilen en kilde til både spill og lek. I denne forbindelse er det de voksnes ansvar å legge til rette for trygg bruk av mobiltelefonen.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.telenor.no/privat/mobil/mobiltjenester/sikkerhet/">SikkertBarn gir deg kontroll over utgiftene.</a>
</p>
</li>
</ul>
<p>- Vi ser at sperring av tjenester hos barns abonnement blir hyppig brukt. De fleste voksne bruker telefonen uten å sperre for noe, men også mange av dem kunne nok trenge det, sier informasjonssjef Per Aril Meling i Telenor.</p>
<h2>SikkertBarn – gir deg kontroll</h2>
<p>SikkertBarn sørger for å begrense uønskede kostnader, gir deg kontroll over hva barna bruker mobilen til. Ikke minst sørger tjenesten for at barna ikke står oppført hos opplysningstjenestene.</p>
<p>Du kan velge å sperre innholdstjenester fullstendig, eller sette en beløpsgrense på kroner 250,-, 500,- eller 1000,- per måned.</p>
<p>
<strong>SikkertBarn inkluderer følgende:</strong>
</p>
<p>- Fast sperre for innholdstjenester som ringetoner, spill og opplysningstjenester.
<br />
- Fast sperre for Teletorgnummer.
<br />
- Fast sperre for samtaler til utlandet
<br />
- Reservasjon mot sms-opplysningstjenester
<br />
- Reservasjon mot katalogoppføring
<br />
- Fast sperre mot bruk av Internett på mobilen
<br />
- Fast sperre mot MMS</p>
<p>
<span style="width: 250px;" class="image right">
<img src="/Images/250x300_nergaard_tcm48-182173.jpg" alt="Gry Nergård" title="Gry Nergård" width="250" height="300" />
</span>
</p>
<p>
<strong>Tjenesten SikkertBarn koster ingenting og er tilgjengelig for alle med et Telenor-abonnement. Dette bestilles med en telefon til Telenors kundeservice på 09000.</strong>
</p>
<h2>Registrer barnets alder</h2>
<p>Det er viktig at du opplyser barnets alder ved tegning av abonnement. Da sperres alle konkurranser med 18-årsgrense.</p>
<p>- Nå må foreldrene gjøre sin del av jobben og registrere barnet som mindreårig bruker hos mobiloperatøren. Så slipper de å få lite hyggelige overraskelser på fakturaene, sa forbrukerombud Gry Nergård da ordningen ble innført i fjor.</p>
<p>Forbrukerombudet har nemlig fått gjennomslag for at ingen kan kreve penger fra mindreårige gjennom innholdstjenester til mobil.</p>
<p>
<em>Kilder: <a href="http://dinside.no">dinside.no</a>
</em>
</p>
<p> </p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Sikre nettbrettet før uhellet er ute</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_mobil/forsikre_nettbrettet_ditt.jsp</link>
<pubDate>Thu, 19 Jan 2012 09:31:02 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/forsikring_nettbrett620x350_tcm48-167049.jpg" length="48400" type="image/jpeg" />
<description>Har nettbrettet blitt en del av familien? Da er det lurt å forsikre det før skaden skjer.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Nettbrettet har av noen blitt omdøpt til tafsebrettet. Hele familien bruker det gjerne, og det tas med overalt. Visste du at du kan forsikre nettbrettet ditt mot skade og tyveri?</strong>
</p>
<p>Nettbrettet brukes gjerne både på frokostbordet, på reise, på café, og i sofaen på kvelden. Og det er like populært blant barn som voksne.</p>
<p>Det kan være fort gjort at minstemann velter et glass vann over nettbrettet, eller mister nettbrettet rett i bakken. Har du tenkt over at det kan være lurt å forsikre nettbrettet?</p>
<h2>Nytt tilbud</h2>
<p>For at du skal føle deg ekstra trygg har Telenor kommet med et nytt tilbud som forsikrer ditt dyrebare brett mot både tyveri og skade. Dermed kan hele familien trygt bruke brettet og hverdagskatastrofen unngås.</p>
<h2>Dette er Mobilforsikring iPhone/Nettbrett</h2>
<p>Telenor sitt forsikringstilbud for mobiltelefoner gjelder nå også nettbrett. Gjennom samarbeid mellom Telenor og Tennant - en del av Gjensidige, dekker forsikringen utstyr for inntil 10.000 kroner. Egenandelen er på 500 kroner hvis forsikringen tegnes samtidig med kjøp av nettbrettet. Denne forsikringen tilsvarer Telenors Mobilforsikring og gjelder for iPhone eller Nettbrett.</p>
<p>Tjenesten Mobilforsikring iPhone/Nettbrett kan kombineres med alle fakturabaserte abonnement (ikke kontantkort). Husk at SIM-kort må være installert i nettbrettet for at forsikringen skal gjelde. <a href="http://www.online.no/tips_rad/mobilen/mobilforsikring_iphone.jsp">Husk også å forsikre mobilen din.</a>
</p>
<h2>Har du vært uheldig?</h2>
<p>Blir nettbrettet ditt stjålet eller skadet, og du har gyldig forsikring knyttet til abonnementet ditt, <a href="https://www.gjensidige.no/skjema/DisplayForm?formid=3456">fyll ut skademeldingsskjema og send det til Tennant.</a>
</p>
<p>For flere spørsmål om forsikringen, ring Tennant på telefon 815 21 321.
<br />
Forsikringen kan du bestille hos en telefonforhandler eller du kan ringe Kundeservice på telefon 09000. <a href="http://www.telenor.no/privat/mobil/mobiltjenester/mobilforsikringiphone.jsp?ocid=201112-mob-155">Du kan også bestille forsikringen selv ved å logge deg inn på Mine Sider </a>
</p>
<h2>Ta vare på innholdet</h2>
<p>Forsikringen dekker ikke tapet av innholdet som blir borte. Sørg derfor for å synkronisere med iTunes, hvis du har en iPad, eller opp mot en PC eller nettsky hvis du bruker Android nettbrett. Synkroniserer du jevnlig vil du alltid ha en sikkerhetskopi av applikasjonene, bildene, musikken og kontaktene dine.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/tips_rad/appguiden/mine_kontakter.jsp">Lag backup av telefonlisten din</a>
</p>
</li>
</ul>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Handler med foreldrenes kredittkort</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/barn_ungdom/handler_med_foreldrenes_kredittkort.jsp</link>
<pubDate>Mon, 2 Jan 2012 09:37:40 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_online_family_2011_tcm48-183189.jpg" length="34116" type="image/jpeg" />
<description>Shopping med foreldrenes kredittkort uten tillatelse blir stadig mer utbredt.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Norton Online Family Report for 2011 er en global undersøkelse om barns adferd på nett. Undersøkelsen viser at handling med foreldrenes kredittkort blir mer og mer utbredt blant de unge. Dessuten er mobbing av lærere i sosiale medier et utstrakt problem.</strong>
</p>
<p>Resultatene fra undersøkelsen er basert på nesten 20.000 intervjuer av barn, foreldre og lærere i 24 land.</p>
<h2>Misbruk av kreditkort</h2>
<p>Analysen viser at mange foreldre legger til rette for misbruk av kredittkort ved å gi barna tilgang til online-kontoer. 23 prosent av foreldre som lar barna bruke sine betalingskort for netthandel sier at barna har brukt for mye, mens så mange som 30 prosent av foreldrene oppgir at barna har brukt kortene uten samtykke.</p>
<p>Mer enn halvparten av foreldre som lar barna handle på nett oppgir at barna har brukt deres online butikk-konto uten tillatelse.</p>
<p>
<strong>Men dialog og husregler kan gjøre en stor forskjell, viser undersøkelsen.</strong>
</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.symantec.com/content/no/no/about/downloads/press/Norton_Family-Report-Norwegian_June22.pdf">
<strong>Her kan du laste ned Norton Online Family Report 2011</strong>
</a>
</p>
</li>
</ul>
<h2>Husregler hjelper mot ulovlig bruk</h2>
<p>Mange er flinke til å lage regler for barns internettbruk hjemme. Dette begrenser misbruk av kreditkort og bidrar til en mer positiv nettopplevelse for barna. Men dette er ikke den eneste grunnen til at foreldre bør sette opp regler. Så mange som ni av ti som ble utsatt for nettkriminalitet har foreldre som selv har blitt utsatt for slik kriminalitet.</p>
<p>- Foreldre og lærere spiller en enorm rolle når det gjelder å holde barna og seg selv trygge på nettet. Det å ha en åpen dialog med barn i trygge omgivelser hjemme eller på skolen kan være effektivt samtidig som barna får verktøy for å beskytte seg, sier Marius Vesterby, markedssjef i Symantec.</p>
<p>
<span style="width: 250px;" class="image">
<img src="/Images/250x200_kortbruk_tcm48-183191.jpg" alt="Handler med foreldrenes kredittkort kortbruk" title="Handler med foreldrenes kredittkort kortbruk" width="250" height="225" />
</span>
</p>
<h2>Trakasserer lærere og legger det ut på Facebook</h2>
<p>Et av de mest oppsiktsvekkende eksemplene på barns missbruk av sosiale nettverk er trakassering av lærere.</p>
<p>Det er oppdaget grove eksempler på at elever irriterer eller trakasserer en lærer i klasserommet helt til vedkommende får et raseriutbrudd. Dette filmes så med et mobilkamera og legges ut på sosiale medier som Facebook og lignende.</p>
<p>
<strong>Hver tiende lærer</strong> sier at de selv har opplevd dette eller kjenner andre lærere som har blitt utsatt for slik trakassering. Litt urovekkende mener bortimot 70 prosent av lærerne at det er risikabelt å være venn med en elev på et sosialt nettverk.</p>
<p>Undersøkelsen viser at bare halvparten av skolene har et regelverk for hvordan lærere og elever får kommunisere med hverandre via sosiale nettverk.</p>
<h2>Barn på sosiale medier opplever mest negativt</h2>
<p>Nesten 40 prosent av barna sier at de har opplevd en alvorlig negativ opplevelse på internett det siste året. Dette kan være å ha mottatt upassende bilder fra en fremmed, blitt mobbet eller har opplevd nettkriminalitet.</p>
<p>Rapporten viser dessuten at barn som er aktive i sosiale nettverk er ekstra utsatt.  74 prosent av barn på sosiale nettverk har havnet i det de opplever som en utrivelig situasjoner på nettet, mens andelen er 38 prosent for dem som ikke er aktive i et sosialt nettverk.</p>
<p>- Barn utvikler sin nettidentitet ved en tidigere alder enn noen gang og trenger foreldrenes, lærernes og andre forbilders hjelp til å finne ut hva de skal og ikke skal gjøre på nettet, avslutter Vesterby.</p>
<p>
<em>Kilde: <a href="http://www.symantec.com">Symantec.com</a>
</em>
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Hackervennlige passord</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_nett/arets_25_darligste_passord.jsp</link>
<pubDate>Thu, 22 Dec 2011 11:43:08 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_daarligste_passord_tcm48-182902.jpg" length="60952" type="image/jpeg" />
<description>Selv om de fleste av oss er opptatt av sikkerhet på nett, slurver vi med passordene våre.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>2011 har vært preget av mange datainnbrudd og passord på ville veier.</strong>
</p>
<p>Mest omtalt er kanskje Sonys PlayStation Network som måtte stenge tjenesten en periode. Selskapet opplevde at både <strong>adresse, fødselsdato, brukernavn og passord</strong> for sine brukere havnet i hackernes hender.</p>
<p>Det er heller ikke så lenge siden <strong>33 millioner profiler i et stort sosialt nettverk</strong> utviklet av RockYou ble hacket. Alle passordene ble deretter publisert på nettet for å illustrere hvor lett det kan være for nettkriminelle å gjette passord.</p>
<h2>Vi er lite oppfinnsomme</h2>
<p>Det er det amerikanske programvareselskapet SplashData som nå har trålet gjennom millioner av stjålne passord publisert av hackere. Dette selskapet har spesialisert seg på området og lager blant annet programvare for å administrere passord.</p>
<p>De fem passordene som topper listen over ”årets 25 dårligste passord” viser at <strong>folk er lite kreative når de skal velge passord</strong>. Eller ganske enkelt så gir mange helt blanke.</p>
<p>
<span style="width: 200px;" class="image right">
<img src="/Images/200x425_top_25_liste_tcm48-182904.jpg" alt="Årets 25 dårligste passord top25liste" title="Årets 25 dårligste passord top25liste" width="200" height="425" />
</span>
</p>
<p>1. password
<br />
2. 123456
<br />
3. 12345678
<br />
4. qwerty
<br />
5. abc123</p>
<p>- Er du ute etter å knekke et passord er det derfor greit å begynne med nettopp "passord" eller ”123456”. Hvis du kjenner personen er det også lurt å forsøke vedkommendes yndlingssport eller navnet på kjæledyret som også er en klassiker, skriver <a href="http://www.teknofil.no/artikler/passordene_du_ikke_bor_bruke/104065">teknofil.no</a>.</p>
<h2>Har du kontroll på passordene?</h2>
<p>På nettbanker og der du handler på nettet er det viktig at du bruker et komplisert og sterkt passord. Her gjelder det å være spesielt bevisst hvor du lagrer kredittkortopplysninger og hvilket passord du benytter for å beskytte denne informasjonen.</p>
<h2>Passord skal være både unike og sterke</h2>
<p>Men hvordan klarer du å huske alle passord?</p>
<p>Vegar Åsmul, som er <a href="http://www.online.no/sikkerhet/trygg_paa_nett/sikre_passord.jsp">sikkerhetsekspert i Telenor, gir deg noen tips om hvordan du tar kontroll over passordene dine</a>.</p>
<p>Dersom du har problemer med å huske passordene, så skriv dem ned! Gjerne på en lapp du har i lommeboken eller på en sikker plass hjemme. Men for all del ikke skriv e-postadressen eller brukernavn på samme lapp.</p>
<p>
<span style="width: 566px;" class="image">
<img src="/Images/550x400_fb_oppgi_passord_tcm48-182905.jpg" alt="Årets 25 dårligste passord facebookbilde" title="Årets 25 dårligste passord facebookbilde" width="566" height="452" />
</span>
</p>
<h2>Vi lærer aldri</h2>
<p>Merkelig nok har problematikken rundt passord endret seg svært lite siden Internetts spede begynnelse.</p>
<p>
<strong>1978
<br />
</strong> I 1978 passerte ARPANet, som er Internett sin forgjenger, 100 enheter. En studie gjennomført av Robert Morris og Ken Thompson ved Bell Labs viste at bortimot 90 prosent av alle passord besto av enten tall eller ord hentet fra en ordbok.</p>
<p>
<strong>1990
<br />
</strong> En liste over Hotmail-passord som var hacket viste at over 40 prosent brukte seks tegn eller mindre. Og gjett hva <strong>det vanligste passordet</strong> var? Jo, selvfølgelig: 123456!</p>
<p>
<strong>2010
<br />
</strong> Analysen av passordene som ble eksponert etter hackingen av RockYou viste at 20 prosent lå i faresonen på grunn av svake passord. Ved hjelp av en liste over de 5000 mest brukte passordene på nettet, kunne en <strong>nettkriminell få tilgang til 1000 kontoer på mindre enn 17 minutter</strong>. Også her var det vanligste passordet 123456.</p>
<p>
<em>Kilder: <a href="http://www.teknofil.no">teknofil.no</a>, <a href="http://www.abcnews.com">abcnews.com</a>, <a href="http://www.symantec.com">symantec.com</a>
<br />
</em>
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Vær varsom i trådløse nett</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_nett/vaer_varsom_i_traadloese_nett.jsp</link>
<pubDate>Wed, 14 Dec 2011 15:15:08 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/vaervarsomitraadloesenett620x350_tcm48-182070.jpg" length="48818" type="image/jpeg" />
<description>Når du surfer på trådløse nettverk kan du bli utsatt for hackere som vil stjele personlig informasjon.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Trådløse nett er slett ikke sikkert for din laptop, nettbrett eller mobil. Slik unngår du å bli hacket.</strong>
</p>
<p>Du sitter på en café eller på hotellrommet. Du finner frem den bærbare for å sjekke e-post eller oppdatere Facebook-profilen. Da leter du gjerne opp et trådløst nettverk som du kan bruke. Men hvor sikkert er det?</p>
<p>Du kjenner sikkert igjen situasjonen, for det er fristende å logge seg på så snart du finner en trådløs forbindelse.</p>
<p>Vi er dessverre <strong>ikke så nøye med å sjekke hvem det er som står bak det trådløse nettet, men det vi burde være</strong>.</p>
<h2>Hacket Facebook-profilen til norske politikere</h2>
<p>I VGTV-dokumentaren Trådløs kan du se hvor lett en hacker endrer Facebook-statusen til tre norske politikere - ved å koble seg inn på deres mobiler og nettbrett mens de er på en kafe i Oslo.</p>
<p>Alt hackeren trenger er en smarttelefon med et spesialprogram. <strong>Et par tastetrykk, så har hackeren både brukernavn og passord</strong> til politikernes Facebook-sider.</p>
<ul>
<li>
<p>
<strong>
<a href="http://www.vgtv.no/#!id=47312">Se Trådløs på VGTV</a>
</strong>
</p>
</li>
<li>
<p>
<a href="http://www.telenor.no/privat/tradlos-sone">
<strong>Surf sikkert på Telenors 450 Trådløse soner</strong>
</a>
</p>
</li>
</ul>
<h2>Lett å gå i fella</h2>
<p>Seniorrådgiverne Vidar Sandland og Hans Marius Tessem ved Norsk senter for informasjonssikring, NorSIS, mener vi bør være mer bevisste når vi logger oss på et trådløst nett.</p>
<p>- Jeg kan overvåke alt du gjør. Hvis du er på jobbreise, kan jeg være en konkurrent som leter etter forretningshemmeligheter. Derfor er det viktig at du tenker over hva du gjør når du er koblet til et fremmed nett, <a href="http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=10091881">sier Sandland til vg.no.</a>
</p>
<h2>Lager lure-nett</h2>
<p>Det er nemlig relativt lett å stjele personlig informasjon på nettet, og hackerne har flere fremgangsmåter. For noen få hundrelapper kan en hacker kjøpe en trådløs ruter på nettet og koble til en vanlig PC, og lage en felle som er lett å gå i.</p>
<p>- Det spesielle med denne ruteren er at den sender ti ganger kraftigere signal enn vanlige rutere. Hvis jeg kaller nettet mitt det samme som det trådløse nettet på stedet, vil PC-en din koble seg til meg. Eller jeg kan bare gi det et navn som ”Gratis internett”, <a href="http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=10091881">sier Sandland til vg.no</a>.</p>
<p>Sandland anslår at slike sendere kan dekke en radius på et par hundre meter, litt avhenging av veggkonstruksjoner og andre nett i nærheten.</p>
<h2>Du merker ingenting</h2>
<p>Når du havner på et slikt lure-nett og besøker en nettside dukker en kopi av både tekst og bilder fortløpende opp hos hackeren, uten at du merker noen ting.</p>
<p>Programmet har til og med en spesialfunksjon innhenter informasjon hver gang det tastes inn et brukernavn og passord.</p>
<p>Bruk derfor sunn fornuft når du er ute og farter. En tilkobling hos en kjent hotellkjede er sannsynligvis sikker, men du bør <strong>tenke deg om to ganger før du kopler deg til på en nettet til ukjent, lokal kaffebar.</strong>
</p>
<p>
<span style="width: 600px;" class="image">
<img src="/Images/600x385_tradlose_nett_ill_tcm48-164027.jpg" alt="Trådløse nett illustrasjon" title="Trådløse nett illustrasjon" width="600" height="386" />
</span>
</p>
<h2>Sniffer informasjon</h2>
<p>Hackere bruker også såkalte <strong>sniffeprogrammer</strong> for å overvåke nettrafikken.</p>
<p>På den måtenkan de snappe opp sensitiv informasjon fra de som logger seg på det falske trådløse nettet. <strong>Etter noen timer på et hotell eller ved en kaffebar, kan en svindler ha fått en lang liste med brukernavn og passord uten at ofrene merker noen ting.</strong>
</p>
<p>Et vanlig triks er å legge ut en startside av samme type som du finner på hoteller og flyplasser. Slike sider ber gjerne om telefonnummer eller kredittkortnummer og passord. På den måten kan svindleren skaffe seg verdifull informasjon allerede før du har begynt surfingen.</p>
<p>
<em>Kilder: <a href="http://www.vg.no/">vg.no</a>, <a href="http://www.symantec.com/">symantec.com</a>
</em>
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Bedre beskyttelse for nettbrett og mobiler</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_mobil/sikkerhet_pa_nettbrett_og_mobil.jsp</link>
<pubDate>Wed, 7 Dec 2011 12:24:10 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_tablet_mobile_security_tcm48-180875.jpg" length="36384" type="image/jpeg" />
<description>Få mobilen og nettbrettet til å ”hyle” eller fotografere tyven dersom de blir stjålet</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Snart kommer Symantec med programmene Norton Tablet Security og Norton Mobile Security 2.5 for bedre beskyttelse av nettbrett og mobiler. </strong>
</p>
<p>Med disse kan du for eksempel få mobilen og nettbrettet til å ”hyle” eller fotografere tyven dersom de blir stjålet.</p>
<p>Norton Tablet Security og en oppdatert versjon av Norton Mobile Security er rett rundt hjørnet. Disse sikkerhetsprogrammene inneholder en rekke nye funksjoner til beskyttelse og sporing av et nettbrett eller en mobiltelefon som enten er stjålet eller mistet.</p>
<p>- Med dagens smarttelefoner eller surfebrett risikerer du å miste mye mer enn bare kontaktinformasjon dersom enheten blir stjålet. Tyven kan få tilgang til private e-poster, ditt sosiale nettverk, passord og i verste fall sensitiv bankkontoinformasjon, sier Mirnes Dinarevic i Symantec.</p>
<h2>Norton Tablet Security</h2>
<p>Sikkerhetsprogrammet Norton Tablet Security beskytter nettbrett som bruker Android som operativsystem. Dette programmet sikrer privat og sensitiv informasjon som ligger lagret på nettbrettet. Det beskytter dessuten mot tyveri, virus, og andre trusler.</p>
<p>
<span style="width: 550px;" class="image">
<img src="/Images/550x280_tablet_security_tcm48-180874.jpg" alt="Nettbrett sikkerhet" title="Nettbrett sikkerhet" width="550" height="280" />
</span>
</p>
<h2>Sperring ved tyveri</h2>
<p>Dersom du glemmer nettbrettet ditt på bussen eller det blir stjålet kan du enkelt fjernlåse eller sperre det. Dermed blir det vanskelig for uvedkommende å hente ut informasjon som er lagret på nettbrettet. Du har også mulighet til å vise teksten ”Device lost ” på den låste skjermen.</p>
<h2>Lokalisering og snikfoto av tyven</h2>
<p>Et stjålet eller mistet nettbrett kan dessuten lokaliseres på et kart med de siste posisjoner som er registrert. En ”sneak peak”-funksjon kan også fotografere tyven med nettbrettets kamera: Disse bildene kan du laste opp på en egen webside som bare du som nettbrettets eier har tilgang til.</p>
<h2>Surf sikkert</h2>
<p>Programmet beskytter også mot skadelig kode. Det skanner automatisk alle minnekort, applikasjoner og oppdateringer av programvare for potensielle trusler. Med Norton Safe Web kan du surfe sikkert. Denne funksjonen stopper effektivt falske nettsider og beskytter enheten når du bruker mobile eller trådløse nettverk.</p>
<h2>Mobilen ”hyler”</h2>
<p>Norton Mobile Security er oppgradert og den nye versjonen inneholder flere webbaserte anti-tyveri-funksjoner og en smart funksjon som heter ”scream”.</p>
<p>Med funksjonen ”scream” kan du, ved å sende SMS til telefonen, aktivere en alarm som gjør at mobilen ”skriker”. Dette kan brukes som avskrekkelse eller hjelpe deg å lokalisere din mobil dersom den er borte.</p>
<h2>Sperring og låsing</h2>
<p>Dersom du er så uheldig å miste eller blir frastjålet mobilen er det viktig å sperre innholdet for uvedkommende så fort som mulig.</p>
<p>Du kan enten låse eller sperre deler av innholdet på smartmobilen bare ved å sende en SMS. Du kan dessuten lage en liste over nære venner og familie som har mulighet til å låse opp telefonen dersom den skulle komme til rette. </p>
<p>
<span style="width: 250px;" class="image right">
<img src="/Images/250x225_mobile_security_tcm48-180872.jpg" alt="Mobil sikkerhet 250x225" title="Mobil sikkerhet 250x225" width="250" height="225" />
</span>
</p>
<h2>Lokalisering og personlig melding</h2>
<p>Det er også mulig å spore og lokalisere mobiltelefonen ved å aktivere GPS-funksjonen. Alle data om mobilens posisjon får du opp på nettsiden antitheft.norton.web.</p>
<p>Med denne webbaserte tjenesten kan du også få telefonen til å vise en personlig melding på skjermen. Dermed kan du advare eventuelle tyver eller arrangere en tilbakelevering dersom den blir funnet av en ærlig person.</p>
<p>Akkurat som nettbrett-versjonen har Norton Mobile Security 2.5 en ”sneak peak”-funksjon som gjør det mulig å fotografere tyven med mobilens kamera. I tillegg til å beskytte personlig informasjon mot nettfiske og andre trusler, kan sikkerhetsprogrammet blokkere samtaler eller SMS fra utvalgte personer eller telefonnumre. </p>
<h2>Foreløpig ikke på norsk</h2>
<p>Ifølge Symantec vil både Norton Tablet Security og Norton Mobile Security 2.5 være tilgjengelig i løpet av første kvartal neste år. De som sikkerhetspakken for smartmobiler i dag vil automatisk får oppgradering når den er tilgjengelig.
<br />
 
<br />
- Norton Tablet Security koster 399,- eller 299,- ved kjøp av nytt nettbrett
<br />
- Norton Mobile Security 2.5 koster 299,- eller 199,- ved kjøp av ny mobil
<br />
 
<br />
Et abonnement gir deg ett års beskyttelse for én enhet.
<br />
</p>
<p>Dersom du er på jakt etter disse sikkerhetsprogrammene i norsk språkdrakt må du nok smøre deg med litt tålmodighet. Norton Tablet Security er foreløpig tilgjengelig på følgende språk: engelsk, fransk, italiensk, tysk, spansk, japansk, koreansk, kinesisk og portugisisk.</p>
<p>
<em>Kilde: <a href="http://symantec.com">Symantec.com
<br />
</a>
</em>
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Trygghetsalarm som app</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_mobil/bsafe.jsp</link>
<pubDate>Fri, 2 Dec 2011 12:12:08 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_trygghetsalarm_tcm48-177715.jpg" length="34156" type="image/jpeg" />
<description>Bsafe varsler andre hvor du er og gjør deg litt tryggere når du er ute.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Vil du å føle deg tryggere når du er ute og løper, går gjennom en park på kveldstid eller er på vei hjem fra byen? Med appen bSafe kan du varsle venner eller familie med et enkelt tasterykk.</strong>
</p>
<p>Bipper bSafe er en gratis trygghetsalarm som fungerer både på iPhone og Android-telefoner. Har du denne appen installert på mobilen kan du med et enkelt tastetrykk varsle og komme i kontakt med venner, kjæreste eller familie.</p>
<h2>Stor SOS-knapp</h2>
<p>bSafe er en enkelt og nyttig app der du kan gi beskjed til dine venner om du skulle komme opp i en skummel situasjon. Alarmen kan aktiveres i løpet av få sekunder.</p>
<p>- Vi opplever ofte situasjoner hvor vi føler oss utrygge, spesielt på nattestid. Vissheten om at du kan slå alarm kan gjøre slike situasjoner mindre skremmende, sier Silje Vallestad i Bipper.</p>
<p>Hovedmenyen har en stor rød SOS-knapp. Med et enkelt trykk på denne kan du umiddelbart varsle flere personer. Fordelen er at du ikke behøver å ringe et bestemt nummer eller bla deg gjennom kontaktlisten på telefonen.</p>
<h2>
<span style="width: 120px;" class="image right">
<img src="/Images/120x120_bsafe_logo_tcm48-177712.jpg" alt="bsafe logo" title="bsafe logo" width="120" height="120" />
</span>Forteller hvor du er</h2>
<p>Når alarmknappen på bSafe aktiveres blir en hovedkontakt oppringt. Samtidig vil denne personen og alle de du har satt opp som kontakter, motta en tekstmelding om at alarmen er utløst sammen med en lenke til et kart som oppgir din posisjon i et Google-kart.</p>
<p>bSafe finner din posisjon via telefonens innebygde GPS. Dersom du ikke har denne funksjonen slått på, vil applikasjonen be deg om å aktivere den når du åpner programmet. bSafe fungerer også fint uten GPS, men nøyaktigheten vil naturlig nok ikke bli like høy.</p>
<p>
<strong>Å laste ned og ta i bruk bSafe tar bare et par minutter.</strong>
</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="https://market.android.com/details?id=com.bipper.app.bsafe&amp;feature=search_result#?t=W251bGwsMSwxLDEsImNvbS5iaXBwZXIuYXBwLmJzYWZlIl0">Last ned fra Android Market</a>
</p>
</li>
<li>
<p>
<a href="http://itunes.apple.com/no/app/bsafe/id459709106?mt=8">Last ned fra App Store</a>
</p>
</li>
<li>
<p>
<span style="width: 120px;" class="image right">
<img src="/Images/120x120_sosfriends_logo_tcm48-177713.jpg" alt="sosfriend" title="sosfriend" width="120" height="120" />
</span>
</p>
</li>
</ul>
<p>
<a href="http://itunes.apple.com/no/app/sos-friends-overfallsalarm/id418769398?mt=8">SOS Friends</a> er en annen app for iPhone. Den koster syv kroner og følger dine bevegelser hele veien hjem. Om du havner i en skummel situasjon, trykker du bare på den røde SOS-knappen.</p>
<h2>Litt mindre urolig</h2>
<p>Vallestad forteller at det ikke bare er kvinner som kan føle seg utrygge når de ute på kveldstid. De som sitter hjemme og venter på datteren eller kjæresten kan også være litt bekymret.</p>
<p>- Det er ikke så uvanlig at foreldre føler seg litt urolige når de sitter hjemme og venter på en datter eller sønn. Da er det godt å vite at de kan slå alarm og at du får beskjed dersom noe skulle skje, sier hun.</p>
<h2>Luretelefon</h2>
<p>Applikasjonen har en også en såkalt ”fake call”-funksjon. Aktiverer du denne vil telefonen ringe etter et gitt antall sekunder. På denne måten kan du få andre til å tro at det er noen som ringer deg.</p>
<p>- Jeg er en av dem som ofte prater høyt med meg selv i mobilen når jeg går alene. Gjerne hvis det er for seint på kvelden til at man kan ringe kjente. Derfor later jeg som jeg har noen på tråden, og har oppdaget at det er mange som gjør akkurat det samme som meg, avslutter Silje Vallestad.</p>
<p>
<span style="width: 480px;" class="image">
<img src="/Images/480x365_bsafe_tcm48-177714.jpg" alt="bsafe kart" title="bsafe kart" width="480" height="365" />
</span>
<br />
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Hvor godt sikrer du innholdet på mobilen?</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_mobil/slurver_med_mobilsikkerhet.jsp</link>
<pubDate>Mon, 28 Nov 2011 09:23:50 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_mobilsikkerhet_tcm48-179873.jpg" length="33396" type="image/jpeg" />
<description>På mobilen lagrer vi en mengde sensitiv informasjon, men altfor mange slurver med sikkerheten. </description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Altfor mange slurver med sikkerheten til mobilen. Ofte brukes bare en PIN-kode for å beskytte innholdet.
</strong>
</p>
<p>En spørreundersøkelse Norstat har gjort for Telenor viser at hver fjerde nordmann har mistet eller blitt frastjålet telefonen sin en eller annen gang.</p>
<p>Du er også utsatt for virus når du surfer, og kan noen stjele identiteten din når du bruker nettbanken.</p>
<p>
<strong>Bare én av ti sier de benytter telefonlås som slår seg på automatisk når telefonen ligger ubrukt i noen minutter.</strong>
</p>
<h2>Slå på koden</h2>
<p>Nå er det ikke lenger bare bilder og tekstmeldinger som kan komme på avveie om mobilen havner i feil hender. Smartere telefoner betyr også at vi går rundt med mer informasjon lagret på mobilen.</p>
<p>Samme undersøkelse viser at så mange som tyve prosent har til og med valgt å slå av PIN-koden på SIM-kortet. Dermed er smarttelefonen helt uten beskyttelse dersom den skulle bli stjålet.</p>
<p>Dette er dårlig nytt for sikkerheten, både for privatpersoner og for bedrifter.</p>
<h2>
<span style="width: 250px;" class="image right">
<img src="/Images/250x300_abraham_foss_tcm48-179871.jpg" alt="Abraham Foss" title="Abraham Foss" width="250" height="274" />
</span>Sikre innholdet</h2>
<p>- Den største sikkerhetsrisikoen er at telefonene mistes og ikke er godt nok sikret. Det er det altfor få som har tatt inn over seg, sier Abraham Foss som er leder for bedriftsmarkedet i Telenor. Han viser til at mange bedrifter som lar ansatte bruke mobilen til e-post ikke har sikkerhetskrav og retningslinjer for slik bruk.</p>
<p>Ifølge mobilbransjen vil syv av ti telefoner som selges i år være såkalte smarttelefoner. Svært mange bruker ikke annen sikring enn PIN-koden for å beskytte innholdet, melder <a href="http://www.aftenposten.no/digital/nyheter/Vi-slurver-med-mobilsikkerheten-6278923.html">aftenposten.no</a>.</p>
<h2>Bør bli mer bevisst</h2>
<p>Foss får støtte av seniorrådgiver Trude Talberg-Furulund i Datatilsynet. Hun synes norske forbrukere generelt er for lite oppmerksomme og bevisste på hva slags informasjon vi har liggende på mobiltelefonen.</p>
<p>- Det som oppleves praktisk i det daglige telefonliv, som for eksempel automatisk lagring av påloggingsinformasjon eller at telefonen husker passordene automatisk, vil kunne misbrukes dersom telefonen havner på avveie, sier Talberg-Furulund til aftenposten.no.</p>
<p>- Det er viktig å ha i bakhodet at smarttelefonen potensielt er en av våre absolutt farligste eiendeler når det kommer til personvern, påpeker hun.</p>
<h2>Fjernsletting av innhold</h2>
<p>Er du så uheldig å miste telefonen din, finnes det flere muligheter til å fjernslette innholdet. Slik fjernsletting fungerer derimot ikke på alle operativsystemer. Det er derfor lurt å sjekke om løsningen du velger virker for din mobil.</p>
<p>- Det er viktig å være klar over at sletting av innhold på en mobil må gjøres mens man har kontakt med telefonen, enten via SMS eller en dataforbindelse. Det betyr at sletting av innhold må gjøres før SIM-kortet sperres, opplyser sikkerhetssjef Storm J. Landaasen i Telenor.</p>
<p>Smarttelefonen er blitt et verktøy som hjelper oss i hverdagen. Vi kan kjapt og enkelt sjekke e-post og kalender, betale regninger, og booke reiser. Men denne bruken gjør at det utveksles stadig større datamengder til og fra telefonen.</p>
<p>
<strong>Mye sensitiv informasjon lagres på mobilen, derfor er det viktig at sikkerheten er høy nok til å beskytte denne informasjonen.</strong>
</p>
<p> </p>
<p>
<em>Kilder: <a href="http://aftenposten.no">aftenposten.no</a>, <a href="http://symantec.com">symantec.com</a>
</em>
</p>
<p>
<br />
 </p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Avlytter sikker webtrafikk</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_nett/avlytter_sikker_webtrafikk.jsp</link>
<pubDate>Wed, 9 Nov 2011 15:57:15 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_sikker_webtrafikk_tcm48-177953.jpg" length="47437" type="image/jpeg" />
<description>En svakhet i krypteringskode gjør at kriminelle kan snoke der det tilsynelatende skal være trygt.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Under sikkerhetskonferansen Ekoparty presenterte to forskere hvordan sikker webtrafikk kan avlyttes. De har funnet svakheter i krypteringsteknologien som kan utnyttes med hackerverktøyet BEAST.</strong>
</p>
<p>Sikker webtrafikk eller HTTPS-forbindelser benyttes av stadig flere tjenester innen e-post, e-handel, nettbanker og sosiale medier.</p>
<p>Kryptert informasjon er betydelig sikrere enn en vanlig webforbindelse, men det er faktisk mulig å avlytte også denne type webtrafikk, melder <a href="http://www.digi.no/878650/kan-avlytte-%ABsikker%BB-webtrafikk-paa-ti-minutter">digi.no</a>.</p>
<p>
<strong>Under sikkerhetskonferansen Ekoparty i Buenos Aires</strong> viste sikkerhetsforskerne Thai Duong og Juliano Rizzo hvordan det er <strong>mulig å utnytte en sårbarhet</strong> som finnes i Transport Layer Security, TLS. Dette er en protokoll som benyttes til å kryptere informasjon og transaksjoner mellom nettsteder og din nettleser.</p>
<h2>Hackerverktøyet BEAST</h2>
<p>For å avlytte webtrafikken brukte forskerne et hackerverktøy kalt BEAST, som oversatt til norsk betyr beist. Dette verktøyet består av et JavaScript som samarbeider med en nettverkssniffer for å dekryptere informasjonskapsler ved HTTPS-forbindelser. Disse kapslene, også kalt cookies, brukes blant annet til å innvilge adgang til en brukerkonto.</p>
<p>Forskerne demonstrerte at BEAST brukte omtrent to sekunder for hver byte som ble dekryptert.</p>
<p>På bakgrunn av dette anslo de at <strong>et angrep mot en PayPal-konto ville ta omtrent ti minutter</strong>.</p>
<p>
<span style="width: 600px;" class="image">
<img src="/Images/600x280_ekoparty_tcm48-177955.jpg" alt="Ekoparty" title="Ekoparty" width="600" height="288" />
</span>
</p>
<h2>Sårbarhet i TLS 1.0</h2>
<p>Ifølge The Register finnes denne sårbarheten bare i versjon 1.0 og tidligere versjoner av TLS. Selv om mange nettlesere og webservere støtter nyere versjoner av protokollen er disse <strong>sjelden satt som standardvalg</strong>.</p>
<p>Noe av årsaken til at man ikke har tatt i bruk de nyere utgavene av TLS, er trolig at det ikke har vært noe påtrengende behov.</p>
<p>– Det er mange som har en nettleser som bare støtter TLS 1.0. Et nettsted som går over til versjon 1.1 eller 1.2 vil sannsynligvis miste en betydelig del av sine kunder, uttaler Thai Duong.</p>
<h2>Samarbeid med store leverandører</h2>
<p>Duong og Rizzo opplyser at hackerverktøyet BEAST ble utviklet av nettkriminelle tidligere i år. Derfor har forskerne samarbeidet med alle de store nettleserleverandørene for å forbedre sikkerheten.</p>
<p>Giganten Google melder at selskapet er i ferd med å utvikle en oppdatering til sin nettleser Chrome som skal beskytte mot angrep fra BEAST.</p>
<p>– Sikkerhetsfolk har visst om sårbarheten i disse krypterte transaksjonene i flere år. Det er vel bare pressen som ikke har skrevet noe særlig om det, mener forskerne.</p>
<h2>HTTPS likevel sikrest</h2>
<p>Selv om det altså er mulig for en motpart å avlytte sikker webtrafikk <strong>anbefaler ekspertene at du oppretter en HTTPS-tilkobling</strong> der dette er mulig. Da krypteres alle data som sendes over Internett. Dette minsker sjansen for at uvedkommende skal kunne snappe opp passord og annen sensitiv informasjon.</p>
<h2>Slik oppretter du en HTTPS-kobling:</h2>
<ul>
<li>
<p>
<strong>Hotmail</strong>
<br />
Skriv inn <a href="https://mail.live.com">https://mail.live.com</a> eller <a href="https://hotmail.com">https://hotmail.com</a> i adressefeltet i webleseren, og logg deg deretter på Hotmail som vanlig.</p>
</li>
<li>
<p>
<strong>GMail
<br />
</strong> Google har vært flinke, for på GMail kommer HTTPS-kobling opp som standard.</p>
</li>
<li>
<p>
<strong>Twitter
<br />
</strong> Likeså vil <a href="https://twitter.com/">https://twitter.com</a> sørge for at tvitringen din er sikret.</p>
</li>
<li>
<p>
<strong>Facebook
<br />
</strong> På Facebook har du mulighet til å slå på kryptering. Tidligere var det kun kryptering under selve innloggingen. Nå det mulig å velge å slå på https for hele facebook-sesjonen.</p>
</li>
</ul>
<p>
<span style="width: 600px;" class="image">
<img src="/Images/600x200_fb_https_tcm48-177956.jpg" alt="Facebook" title="Facebook" width="600" height="212" />
</span>
</p>
<p>
<em>Kilder: <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>, <a href="http://www.securitynewsdaily.com">securitynewsdaily.com</a>, <a href="http://www.wikipedia.com">wikipedia.com</a>
</em>
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Få kontroll over barnas mobilbruk</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/bipperkids.jsp</link>
<pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:08:29 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x364_bipperkids_tcm48-176575.jpg" length="45996" type="image/jpeg" />
<description>Med Bipperkids får du oversikt over barnas mobilbruk og lokalisering.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Nylig ble appen BipperKids for Android-telefoner lansert. Med denne kan foreldre følge med på barns mobilbruk og sette grenser for hva som er lov og hva som ikke er lov.</strong>
</p>
<p>– Barn får egen mobiltelefon, gjerne en avanserte en, i stadig yngre alder. I mange tilfeller er barn mer avanserte mobilbrukere enn foreldrene. I dag kan de få tilgang på nettsurfing, apps og kommunikasjon med hvem de måtte ønske når de måtte ønske, sier Silje Vallestad.</p>
<p>Hun har derfor utviklet og lansert <a href="http://www.bipper.com/?no/bipperkids/about-bipperkids.html">BipperKids</a>, et verktøy der foreldre kan sette rammer rundt mobilhverdagen til sine barn.</p>
<p>
<span style="width: 275px;" class="image right">
<img src="/Images/275x275_bipperkids_tcm48-176571.jpg" alt="Bipperkids" title="Bipperkids" width="275" height="275" />
</span>
</p>
<p>– Appen BipperKids gir foreldre tilgang til en trygghetsløsning som lar dem følge med på barnas mobilaktiviteter og gir dem mulighet til å definere grenser for hva som er lov. I tillegg inneholder BipperKids en trygghetsalarm og en GPS-basert lokaliseringstjeneste, sier Silje Vallestad i Bipper til <a href="http://www.barnevakten.no/en-app-for-tryggere-mobilbruk/">Barnevakten</a>.</p>
<h2>Hva er lov?</h2>
<p>BipperKids for Android-telefoner gjør det mulig å definere hvor mye barnet har lov til å bruke mobilen og hvem barnet kan ha kontakt med. Ikke minst når på døgnet barnet har anledning til å bruke mobilen og hvilke apps som kan lastes ned. Som foreldre kan du for eksempel stenge mobilen om natten og hindre overforbruk.</p>
<p>Ifølge Bipper gis foreldre informasjon ved ukentlige rapporter på e-post om hvordan mobilen har blitt brukt. Basisfunksjoner som rapport, trygghetsalarm og lokaliseringer kan tas i bruk gratis.</p>
<h2>Ikke overvåk, men vær årvåken</h2>
<p>Øystein Samnøen som er daglig leder i Barnevakten oppfatter BipperKids som et gjennomtenkt konsept. Applikasjonen reiser likevel noen etiske spørsmål rundt det å overvåke barn.</p>
<p>BipperKids sin lokaliseringstjeneste lar nemlig foreldre lokalisere barnet ved bruk av GPS ved behov. Foreldre får også mulighet til å definere automatisk lokalisering på bestemte tider av døgnet.</p>
<p>
<span style="width: 500px;" class="image">
<img src="/Images/275x275_bipperkids_lokalisering_tcm48-176572.jpg" alt="BipperKids lokalisering" title="BipperKids lokalisering" width="500" height="342" />
</span>
</p>
<p>Barnevakten mener at foreldre ikke skal overvåke sine barn, men anbefaler heller å være årvåkne samt å vektlegge dialog.</p>
<p>– Jeg er i utgangspunktet ikke imot sporingstjenester, men mener det er måten de blir brukt på som avgjør om det er nyttig eller overtramp. Her må foreldre holde tunga rett i munnen, slik at barns rett til personvern blir ivaretatt samtidig som det er foreldres plikt å utvise omsorg, sier Samnøen.</p>
<h2>Barnets alder bestemmer</h2>
<p>Barnevakten har som utgangspunkt at de fleste foreldre passer på barna sine fordi de er glad i dem og vil beskytte dem fra små og store negative opplevelser. Samnøen mener sporingstjenester må vurderes i lys av barns alder.</p>
<p>
<span style="width: 275px;" class="image right">
<img src="/Images/275x300_oystein_samnoen_tcm48-176573.jpg" alt="Øystein Samnoen" title="Øystein Samnoen" width="275" height="311" />
</span>
</p>
<p>– Det er stor forskjell på en 9-åring og en 15-åring når det gjelder behovet for sporingstjenester fra foreldres side. Dersom foreldre ønsker å installere sporingstjenester, mener jeg det er viktig at barn på forhånd vet om at foreldre kan lokalisere dem, uttaler Samnøen.</p>
<h2>Egen trygghetsalarm</h2>
<p>Gjennom trygghetsalarmen på BipperKids får barnet en egen alarm på mobilen som enkelt kan aktiveres dersom skumle situasjoner skulle oppstå. Når alarmen aktiveres kontaktes utvalgte personer gjennom oppringing og tekstmeldinger med informasjon om at alarmen er aktivert og GPS-posisjon hvor barnet befinner seg.</p>
<p>
<strong>– Jeg mener at dialog med barn er det viktigste verktøyet vi har.</strong> Men BipperKids kan være et nyttig supplement for å fremme trygghet, avslutter Øystein Samnøen i Barnevakten.</p>
<p>
<em>Kilde: <a href="http://barnevakten.no">barnevakten.no</a>, <a href="http://bipper.com">bipper.com
<br />
</a>
</em>
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Harddisk og lår i trøbbel</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/laptop_paa_fanget_gir_troebbel.jsp</link>
<pubDate>Tue, 25 Oct 2011 21:29:28 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350laptopp_tcm48-176255.jpg" length="53602" type="image/jpeg" />
<description>Det er lettvint å sitte i sofaen med laptopen i fanget, men konsekvensene er større enn du tror.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Er du en av dem som sitter med laptopen i fanget når du arbeider eller surfer på nettet? Det kan koste deg dyrt. 
</strong>
</p>
<p>De fleste av oss tar fra tid til annen med oss laptopen i sofaen eller senga, og lar den støtte seg mot lårene mens vi bruker maskinen. Da risikerer du å få både hudskader og ødelagt harddisk.</p>
<h2>Kan overopphetes</h2>
<p>Laptopens ventilasjon sitter normalt på undersiden av maskinen. Når den står på et svært tett underlag, som lårene dine, vil effektiviteten på maskinens ventilasjonssystem synke. Du vil merke det på at maskinen blir svært varm. I tillegg kan viftene begynne å bråke mer enn normalt, fordi de jobber på høygir.</p>
<p>Maskinen kan ende opp med å ventileres så dårlig at den overopphetes. Det kan føre til at den jobber tregt og sliter med å utføre oppgaver.</p>
<h2>Harddisk og lår i trøbbel</h2>
<p>Men i verste fall kan det gå langt verre. Du kan risikere å overopphete systemet så mye at komponenter i laptopen, - inkludert harddisken -  blir skadet eller ødelagt. Da er det ikke bare å restarte maskinen. Verdifulle data kan være tapt, dersom du ikke har vært flink til å ta backup. I tillegg vil du være pent nødt til å investere i en ny harddisk om den har gått dukken.</p>
<p>Andre konsekvenser av en overopphetet maskin på fanget ditt kan være hudskader på lårene, <a href="http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7221781">i form av varmeerytem fra den høye temperaturen på maskinen</a>. </p>
<p>Enkelte forskere hevder også at menns fertilitet kan reduseres av overopphetingen, <a href="http://blog.laptopmag.com/great-balls-of-fire-the-effects-and-causes-of-laptop-heat">ifølge Laptopmag.com</a>.</p>
<h2>Lurt med laptopkjøler</h2>
<p>Med små grep kan du imidlertid redusere risikoen for overoppheting av både laptopen og deg selv betydelig.</p>
<p>Det enkleste er selvsagt å slutte å sitte med latopen i fanget og heller flytte seg til et arbeidsbord.</p>
<p>Hvis det ikke er et alternativ kan en laptopkjøler være det du trenger. Ved investere i en slik gir du maskinen din ekstra hjelp til å holde seg avkjølt, samtidig som du unngår å få varmekildene direkte på huden.</p>
<p>Det finnes flere varianter av laptopkjølere. Felles for dem er at de har en eller flere usb-drevne vifter innebygd. Disse bidrar til å kjøle ned laptopen når den arbeider på høygir. Spesielt om sommeren, når utetemperaturen også er høy, kan en laptopkjøler være en smart investering. <a href="http://www.teknofil.no/artikler/cooler_master_notepal_ergostand/88249">Hos Teknofil kan du finne test av en av disse</a>.</p>
<p>Syns du en kjøler høres voldsom ut? Et enklere stativ  vil også være å foretrekke foran lårene dine, fordi det tillater mer sirkulasjon i laptopen.</p>
<h2>Ikke glem backupen</h2>
<p>I tillegg bør du la maskinen hvile mellom slagene. Det er fort gjort å la laptopen stå på, selv når du ikke bruker den. Å slå den helt av når du ikke skal bruke den på en stund, er smart. Alternativt kan du sette maskinen i dvalemodus – da tas en kopi av alt du har gjort. Dette skrives til et område på harddisken, slik at når du tar i bruk maskinen igjen, starter du der du slapp.</p>
<p>Sovemodus er et annet alternativ. Da vil programmene du bruker holdes i minnet, mens prosessor og harddisk skrus helt av.  Dermed slipper maskinen å jobbe på høygir når du ikke bruker den.</p>
<p>Glem heller ikke å ta backup. Om uhellet først skulle være ute, er det en liten trøst å slippe å miste alt av data man har.</p>
<p>
<em>Kilde: <a href="http://nrk.no">NRK</a>, <a href="http://teknofil.no">Teknofil.no</a>, <a href="http://laptopmag.com">Laptopmag.com
<br />
</a>
</em>
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Sikker bruk av smarttelefonen</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_mobil/sikkerhet_paa_mobilen.jsp</link>
<pubDate>Fri, 21 Oct 2011 14:50:09 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/mobilsikkerhet620x350_tcm48-175026.jpg" length="49248" type="image/jpeg" />
<description>Smarttelefonen din er en liten datamaskin, som lagrer og utveksler store mengder informasjon. -  Informasjon som kriminelle kan utnytte.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>En smarttelefon er i realiteten en mobil datamaskin, som kan brukes til både surfing, spill og praktiske ting som å sjekke nettbanken.</strong>
</p>
<p>Smarttelefonen er blitt et verktøy som hjelper oss i hverdagen. Vi kan kjapt og enkelt sjekke e-post og kalender, betale regninger, og booke reiser.</p>
<p>Men denne bruken gjør at det utveksles stadig større datamengder til og fra telefonen. Mye sensitiv informasjon lagres på mobilen, derfor er det viktig at sikkerheten er høy nok til å beskytte denne informasjonen.</p>
<h2>Beskytt dine personlige data</h2>
<p>Mange spør seg: Er jeg utsatt for virus når jeg surfer, eller kan noen stjele identiteten min når jeg besøker nettbanken?</p>
<p>
<strong>- For å bli infisert av mobilvirus kreves det som regel at du aktivt laster ned og aktiverer programmer som inneholder skadelig kode. Vær bevisst på hvilke applikasjoner du laster ned og hva slags informasjon du deler</strong>, sier Hans Peter Østrem i Symantec.</p>
<p>• Pass på å bruke offisielle markedsplasser/nettsteder for å laste ned applikasjoner.
<br />
• Les gjennom sikkerhetsinnstillingene ved installasjonen
<br />
• Vær kritisk til apper som ber om tilgang til mer informasjon enn nødvendig</p>
<p>Android er et mer åpent system enn Apples iOS, der Apple selv forhåndsgodkjenner og har streng kontroll med applikasjonene til iPhone. Om du har Android er det derfor en god ide å laste ned et antivirusprogram.</p>
<p>Norton Mobile Security er et sikkerhetsprogram for Androidtelefoner. Denne applikasjonen gir deg blant annet antivirus og brannmur som blokkerer mistenkelige nettsider. I tillegg gir den deg mulighet til å fjernslette innhold, fjernlåse mobil og SIM-kort, og å spore telefonen, om den skulle bli stjålet.</p>
<p>• <a href="https://market.android.com/details?id=com.symantec.mobilesecurity&amp;feature=search_result">Norton Mobile Security Lite kan lastes ned gratis fra Androidmarket</a>
</p>
<p>NB! Vi har fått tilbakemeldinger på at noen har hatt problemer med å laste ned Norton Mobile Security. En løsning kan være å laste ned via en PC.</p>
<p>For iPhone finnes <strong>Find My iPhone</strong> som tilbyr mange av de samme funksjonene for tyverisikring.</p>
<p>• <a href="http://itunes.apple.com/no/app/find-my-iphone/id376101648?mt=8">Lastes ned gratis fra iTunes</a>
</p>
<h2>BankID på mobil</h2>
<p>Med BankID på mobil kan du trygt handle på nett, og logge inn og betale regninger i nettbanken din. Det er like sikkert - og enklere å bruke enn vanlig kodebrikke, siden du alltid har mobilen med deg.</p>
<p>Du kan sjekke saldo, betale regninger og shoppe på nett, uten at du trenger å ha med deg kodebrikken. <strong>Med BankID på mobil har du alt du trenger for å trygt bruke bank- og betalingstjenester på nettet og mobilen</strong>. Også når du er på ferie i utlandet.</p>
<p>Banknæringen og Telenor har utviklet løsningen, og foreløpig er det bare kunder med Telenor- eller Djuice-abonnement som kan bruke BankID på mobil.</p>
<p>• <a href="https://www.bankid.no/Dette-er-BankID/Her-kan-du-benytte-BankID/">Se hvilke brukersteder som benytter BankID</a>
</p>
<p>Vil du også skaffe deg BankID? Logg deg inn i nettbanken din og bestill BankID på mobilen.</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Hvordan sporer du en stjålet bærbar?</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_nett/slik_sporer_du_en_stjaalet_baerbar.jsp</link>
<pubDate>Wed, 19 Oct 2011 13:56:12 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_preyproject_tcm48-175273.jpg" length="48047" type="image/jpeg" />
<description>La datamaskinen spore tyven. Og en hylende alarm avslører hvor mobilen tok veien.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Du sitter på en fortauscafé i høstsola og tar frem maskinen for å jobbe litt. Etter å ha lagt den tilbake i bagen sitter du opptatt i mobilen. Så oppdager du at bagen med PC-en er borte. </strong>
</p>
<p>Plutselig er maskinen borte og du river deg fortvilet i håret. Du tenker på all privat informasjon som ligger lagret. I slike tilfeller finnes det programvare som i det stille samler og sender deg informasjon om hva din bærbare brukes til og hvor den er.
<br />
 
<br />
Med litt flaks kan du altså spore opp maskinen, ta bilde av tyven og bli varslet på e-post. Slik programvare til datamaskiner, mobiltelefoner og lesebrett kan kjøpes av kommersielle aktører eller lastes ned gratis på nettet.</p>
<h2>Avslører tyven</h2>
<p>Med et sporingsprogram installert på maskinen øker sjansene for å få den tilbake. En del programmer kan også sperre eller fjernslette innhold du ikke ønsker skal komme i gale hender.</p>
<p>- Vi anbefaler på sterkeste at folk installerer programvare for lokalisering og fjernsletting av informasjon, sier Christian Meyer i Norsk senter for informasjonssikring til Dagbladet.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://preyproject.com/">Norsk senter for informasjonssikring viser til et gratisprogram som heter Prey Project som kan kjøres både på Linux, Mac og Windows-maskiner.
<br />
</a>
</p>
</li>
</ul>
<h2>Hvordan virker Prey Project</h2>
<p>Prey Project er et lite program som kjører helt skjult i bakgrunnen. Når programmet aktiveres via en webside begynner sporingsprogrammet å samle inn opplysninger om hvor din bærbare eller mobiltelefon befinner seg.</p>
<p>
<span style="width: 299px;" class="image right">
<img src="/Images/300x400_missing_report_tcm48-175275.jpg" alt="Missing report" title="Missing report" width="299" height="400" />
</span>Med dette programmet kan du også få opplysninger om hvilke programmer som kjøres, aktive forbindelser, detaljerte nettverks- og WiFi-opplysninger. Du kan til og med aktivere kameraet og ta bilde av vedkommende. Eller ta skjermbilder for å se hva tyven surfer på.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.online.no/sikkerhet/trygg_paa_nett/stjeler_du_en_pc_blir_du_lett_tatt_paa_fersken.jsp">Tyven ble avslørt av surfing på Facebook.</a>
</p>
</li>
</ul>
<p>Vær oppmerksom på at en stjålet maskin må være tilkoblet Internett for å kunne registrere aktivitet. Har du for eksempel beskyttet den med passord, vil ikke Prey Project fungere før dette er knekket.</p>
<h2>Mobiltelefonen hyler</h2>
<p>Prey Project fungerer også på mobiltelefoner. Og sitter du på gratisversjonen kan du sikre og spore inntil tre enheter. Blir du frastjålet mobiltelefonen aktiviserer du sporingsprogrammet ved å sende en tekstmelding til telefonen. Da kan du sette igang en alarm eller vise en melding på skjermen slik at tyven vet at han blir sporet.</p>
<p>- Dersom min telefon blir stjålet, hyler den med en høy skingrende lyd helt til den blir skrudd av, opplyser Christian Meyer i NorSIS.</p>
<p>
<span style="width: 500px;" class="image">
<img src="/Images/500x280_missing_alarm_tcm48-175277.jpg" alt="Missing alarm" title="Missing alarm" width="500" height="285" />
</span>
</p>
<p>
<a href="http://itunes.apple.com/no/app/find-my-iphone/id376101648?mt=8">Går du rundt med en iPhone i lomma, kan du spore den ved hjelp av tjenesten Find My iPhone.</a> Appen er gratis, men du må opprette en MobileMe-konto før du kan aktivere tjenesten.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fulgte-tyven-p-nett-og-tok-ham-2571534.html">Les om tyven som ble fulgt meter for meter gjennom gatene i Bergen.</a>
</p>
</li>
</ul>
<p>Oppdager du at iPhonen eller iPaden er borte kan du også sende en firesifret kode. På denne måten er du sikker på at ingen får tilgang til dine sensitive data.</p>
<h2>Krypter harddisken</h2>
<p>For å sikre innhold på ditt bærbare utstyr anbefaler ekspertene dessuten at du sørger for full kryptering av harddisken.</p>
<p>- Windows 7 har et program for dette som heter BitLocker. Ellers kan du laste ned et gratisprogram som heter TrueCrypt. Dette beskytter informasjon slik at den bare er leselig for eieren av maskinen, sier Ole Tom Seierstad i Microsoft.</p>
<ul>
<li>
<p>
<a href="http://windows.microsoft.com/nb-NO/windows7/products/features/bitlocker">Dette er BitLocker</a>
</p>
</li>
<li>
<p style="COLOR: #000033">
<a href="http://www.truecrypt.org/downloads">Last ned truecrypt</a>
</p>
</li>
</ul>
<p>Seierstad legger til at du bør sikre maskinen med et passord som ikke er lett å gjette.</p>
<p>
<em>Kilder: <a href="http://dagbladet.no">Dagbladet</a>, <a href="http://norsis.no">NorSIS
<br />
</a>
</em>
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Kriminelle avsløres av surfing på nettet</title>
<link>http://www.online.no//sikkerhet/trygg_paa_nett/stjeler_du_en_pc_blir_du_lett_tatt_paa_fersken.jsp</link>
<pubDate>Wed, 12 Oct 2011 09:50:28 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_sporing_av_pc_tcm48-174814.jpg" length="32469" type="image/jpeg" />
<description>Sporingsverktøy sender kartutsnitt og bilder av tyven til deg.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Sporingsprogrammer som lokaliserer en stjålet datamaskin blir stadig mer vanlig. Da kan tyven lett bli avslørt. Slike programmer kan nemlig aktivisere webkameraet og overvåke hva tyven surfer på. </strong>
</p>
<p>Under opprørene i Storbritannia ble både butikker og hjem plyndret for verdisaker. Blant disse tyveriene ble det stjålet en MacBook Pro fra en leilighet i London. <a href="http://news.cnet.com/8301-17852_3-20093053-71/hacker-uses-facebook-to-find-looted-laptop/">Dessverre for tyven tilhørte laptopen sikkerhetsspesialisten Greg Martin, ifølge CNET.com.</a>
</p>
<p>Greg Martin som har jobbet for både for NASA og FBI, hadde nemlig installert et sporingsprogram på sin datamaskin.</p>
<h2>Avslørt av surfing på Facebook</h2>
<p>Programmet fungerer slik at dersom datamaskinen blir rapportert savnet, vil eieren få en e-post så snart maskinen startes. Programmet kan så ta bilde med webkameraet, sende skjermbilder eller oppgi posisjon.</p>
<p>- Det gikk et par dager etter tyveriet. Plutselig tikket det inn en e-post fra spionprogrammet Prey at laptopen min var i bruk.</p>
<p>
<a href="http://infosec20.blogspot.com/">- Jeg holdt på å falle av stolen av spenningen, skriver Greg Martin på sin blogg</a>.</p>
<p>
<span style="width: 550px;" class="image">
<img src="/Images/550x350_greg_martin_blog_tcm48-174817.jpg" alt="Greg Martin" title="Greg Martin" width="550" height="354" />
</span>
</p>
<p>Deretter fikk Martin tilsendt skjermbilder av nettsteder tyven surfet på. Etter et par timer med spennende nettsurfing gikk tyven inn på sin Facebook profil. Dermed var det enkelt å finne tyvens fulle navn, adresse og Facebook-side.</p>
<h2>Tar bilde av tyven</h2>
<p>Dagbladet kunne melde om et lignende tilfelle i Oslo i midten av september. Daniel fant bilen sin i Oslo sentrum med knust rute, og pc-en som lå i baksetet var selvfølgelig borte. Takket være et spionprogram på datamaskinen ble tyven pågrepet i løpet av kort tid, melder Dagbladet.</p>
<p>Etter noen få minutter fikk Daniel en e-post med bilde av tyven og et kartutsnitt som viste at datamaskinen befant seg på Christiania Torg ved Akershus festning. Han ringte politiet og fortalte hva som var skjedd og viste dem bilde av tyven.</p>
<p>- Politiet satte kursen mot pc-ens oppgitte posisjon. Etter tre minutter kom beskjeden over radioen at patruljen hadde funnet tyven, opplyser Daniel.</p>
<h2>Tatt med buksene nede</h2>
<p>Daniel hadde bare to uker tidligere installert et gratis sporingsprogram, og politiet er ikke i tvil om at spionprogrammet var hovedårsaken til at tyven kunne pågripes mindre enn en halv time etter ugjerningen.</p>
<p>- Vi hadde nok ikke funnet pc-en. I hvert fall ikke så fort, hadde det ikke vært for sporingsprogrammet den var utstyrt med, sier Lars Asheim ved Grønland politistasjon til Dagbladet.</p>
<p>
<span style="width: 250px;" class="image right">
<img src="/Images/250x400_daniel_tyveri_tcm48-174816.jpg" alt="Daniel tyveri" title="Daniel tyveri" width="250" height="368" />
</span>- Denne tyven ble virkelig tatt med buksene nede. Han ble siktet, kjørt inn til politikammeret og avhørt. Etter å ha tilstått tyveriet, ble han dimittert, opplyser Asheim.</p>
<h2>Anbefalt av eksperter</h2>
<p>Sporingsprogram kan avsløre hvor bærbart utstyr befinner seg, og det kan benyttes til å sperre eller fjernslette innhold.</p>
<p>- Å installere sporingsprogramvare kan du se på som en ekstra forsikring. Når du mister datamaskin, mobiltelefon eller lesebrett kan du ved hjelp av slik programvare sperre eller fjernslette innhold, sier sikkerhetssjef Storm Jarl Landaasen i Telenor.</p>
<p>Han anbefaler at folk undersøker hvilke type programvare for lokalisering og fjernsletting som passer for den enkeltes utstyr.</p>
<p>- Programvare til datamaskiner, mobiltelefoner og lesebrett kan kjøpes av kommersielle aktører eller lastes ned gratis på nettet. Bruk kun leverandører du stoler på og husk at du ikke installerer slik programvare på  arbeidsgivers utstyr, legger Landaasen til.</p>
<p>
<em>Kilder: <a href="http://cnet.com">CNET.com</a>, <a href="http://norsis.no">NorSIS.no</a>, <a href="http://dagbladet.no">Dagbladet</a>
</em>
</p>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title>Viagra som lokkemiddel</title>
<link>http://www.online.no/null</link>
<pubDate>Wed, 17 Aug 2011 09:40:08 GMT</pubDate>
<enclosure url="http://www.online.no//Images/620x350_spam_juli_tcm48-167483.jpg" length="151925" type="image/jpeg" />
<description>Har du en e-postadresse er du konstant i faresonen for å bli nedlesset av søppelpost. I tillegg til at det er irriterende, risikerer du at pc-en din blir hacket og infisert av datavirus.</description>
<content:encoded> <![CDATA[ <p>
<strong>Symantecs rapport for juli viser at nesten 8 av 10 e-poster som sendes er søppelpost. Spammere og nettkriminelle bruker i stadig større grad sosiale nettverk for å lure til seg informasjon, ifølge rapporten.</strong>
</p>
<p>I juli steg det globale nivået av søppelpost til over 77 prosent, altså en økning på nesten fem prosent sammenlignet med juni 2011.</p>
<p>- I tillegg til en økning av søppelpost registrerer vi at sosiale nettverk i stadig større grad tiltrekkes av kriminelle. Både for å fiske etter informasjon og spre virus, i følge rapporten fra Symantec.</p>
<h2>Viagra som lokkemiddel</h2>
<p>Hver måned publiserer sikkerhetsselskapet Symantec rapporten State of Phishing &amp; Spam. Denne belyser hendelser og trender som Symantecs omfattede nettverk har fanget opp. Data er hentet inn fra 8 milliarder e-postmeldinger i over 130 millioner systemer i 86 land over hele verden.</p>
<p>Den siste måneden har selskapet registrert en økning i antall spam og forsøk på fisking etter personlig informasjon. Den vanligste kategorien av søppelpost er farmasøytisk beslektet, mens den nest vanligste er relatert til dating og porno, skriver <a href="http://www.symantec.com/business/theme.jsp?themeid=state_of_spam">Symantec i sin rapport.</a>
</p>
<p>
<span style="width: 600px;" class="image">
<img src="/Images/600x390_spam_rate_tcm48-167488.jpg" alt="Telenor slett søppelposten 600x390" title="Telenor slett søppelposten 600x390" width="600" height="395" />
</span>
</p>
<p> </p>
<p>- Bruk sunn fornuft og ikke gi fra deg personlig informasjon når du er på nett. Får du en e-post som virker mistenkelig bør du slette den med en gang. Det anbefaler sikkerhetsselskapet Symantec.</p>
<h2>Får du mye rart i innboksen din?</h2>
<p>Har du en e-postadresse er du konstant i faresonen for å bli nedlesset av søppelpost. Det er utrolig kjedelig å bli dynget ned av uinteressante e-poster som reklamerer for alt fra Viagra til enorme lottogevinster. I tillegg til at det er irriterende, risikerer du at pc-en din blir hacket og infisert av datavirus.</p>
<p>Datakriminelle har mange metoder for å lokke fra deg sensitive og personlige opplysninger. Ved for eksempel å gi seg ut for å være banken din eller sosiale nettverk prøver de å få tak i informasjon som passord, brukernavn og kredittkortopplysninger.</p>
<h2>Online Spam- og Virusfilter sikrer deg</h2>
<p>
<a href="http://www.online.no/sikkerhet/trygg_paa_nett/spamfilter.jsp">Med Online Spam- og Virusfilter blir du kvitt den uønskede og farlige e-posten.</a> Telenor har nemlig en av markedets beste løsninger. Online Spam- og Virusfilter stopper den uønskede e-posten før den når pc-en din.</p>
<p>Virus- og spamfiltertjenesten er bygget rundt et svært avansert e-postsystem for håndtering av e-post. Det betyr at virusinfisert e-post blir stoppet før det når frem. Tjenesten er basert på løsningen Brightmail fra Symantec og er supplert med signaturer fra norsk e-post trafikk.</p>
<p>
<a href="http://www.telenor.no/privat/kundeservice/epost/">Få en mye tryggere Internetthverdag med Online Spam- og Virusfilter.</a>
</p>
<p>
<em>Kilde: <a href="http://www.symantec.com/index.jsp">Symantec.com</a>
</em>
</p>]]></content:encoded>
</item>
</channel>
</rss>
<HTML>
<TITLE>Page Unavailable</TITLE><BODY>
/serverdown.html is unavailable, please contact system administractor.
</BODY>
</HTML>
