Jeg anser meg selv som en aktsomt og oppmerksomt menneske. Jeg bestemmer meg sjeldent for fort og kjører aldri over fartsgrensen. Nå vil jeg bare hyle. Kan noen fortelle meg hvordan jeg spoler denne helgen tilbake?
Egentlig har jeg ikke lyst til å fortelle denne historien i det hele tatt. Men jeg sitter ved kjøkkenbordet mitt og innser at alt er tapt. Avisen skriver om boligpriser og narkosalg. Jeg gir blaffen i begge deler. Jeg føler meg sveket. Jeg føler meg ribbet. Og alt jeg har igjen er en utskrift av noen bilder fra en mislykket ferie på Madeira.
Og jeg har aldri vært redd for verken mus eller slanger. Jeg er faktisk en ganske oppegående dame om jeg skal si det selv. I alle fall trodde jeg det. Jeg hadde til og med lært meg å bruke Internett.
Jeg likte faktisk Internett, og min lille datamaskin var blitt min gode venn som underholdt meg, opplyste meg, betalte regningene mine og som tok vare på alle bildene mine og skriveriene mine. Jeg skriver dikt nemlig. Det vil si, nå vet jeg faktisk ikke om jeg noensinne kommer til å få noe til å rime.
- Du Ragnhild, sa alltid naboen min. - Jeg har lest om disse trojanerne og om ormene. Er du ikke redd når du er på Internett da?
- Redd? Jeg? Langt ifra. Jeg er akkurat passe forsiktig nok. Jeg kjenner da historien om beleiringen av Troja og Odyssevs som gjemte seg i den hule hesten. Og jeg er ikke redd for slanger jeg som har travet i marka i alle år!
- Men Ragnhild da, fortsatt naboen min, - Det er massevis av virus der ute på det store internettet, vet du ikke det da?
- Jeg tar influensavaksine hvert år og dessuten er jeg forsiktig. Jeg surfer bare på kjente nettsider, jeg bruker nettbanken til banken som mannen min jobbet i, og dessuten surfer jeg jo aldri på porno!
Jeg er ikke gammel. Jeg er ikke dum. Jeg har levd et fantastisk liv. Jeg har så mange minner og opplevelser at det kunne blitt skrevet en bok. Den kunne hete Ragnhilds Reise. Den skulle vært illustrert med tegningene til barnebarna mine som de sender meg på e-post hver søndag. Den skulle inneholdt diktene mine som ligger i mappen jeg har kalt "uforglemmelig". Den skulle hatt fotografier av mannen min, familien min og av alle feriene vi har hatt sammen. Alt hadde jeg lagret på maskinen.
Lite ante jeg om at min beste venn så fort skulle stikke av med alt. Alt tok han. Alt. Bortsett fra utskriftene fra den hersens ferien på Madeira som regnet bort.
Jeg hadde akkurat kokt kaffe og satt meg ned for å sende en e-post til datteren min, da det skjedde. Det poppet opp et vindu jeg aldri hadde sett før, selv om jeg hadde sett noe som liknet. Jeg klikket det bare bort. Deretter gikk alt veldig tregt. Jeg valgte Dagsrevyen i stedet og lot maskinen stå på.
Resten orker jeg nesten ikke skrive. Alt er vekk. Mappene er slått sammen, og de er tomme. Bildene er borte. Tegningene er forduftet. Diktene mine er forvandlet til kryptiske tegn. Jeg lukker øynene og skjønner at det ikke går an å ringe fastlegen og klage på vaksinen.
Det var da det ringte på døren. Det var naboen min Ivar. Han har akkurat kommet hjem fra en mislykket fjelltur, så vi deler den sure kaffen.
Du Ragnhild, hvisker han. Du vet at du har Norton Internet Security inkludert i bredbåndsabonnementet ditt?
Jeg slo ham ikke.
Tips en venn om denne saken.
Akkurat nå har vi et kampanjetilbud for din sikkerhets skyld.
Norton Internet Security 2009 hanker inn den ene topplasseringen etter den andre i tester og kåringer verden over.
Norske brukere rammes av Facebook-virus. Ormen Koobface sprer seg ved å sende meldinger til dine venner.
Du får en alarmerende advarsel om at maskinen din er infisert. Ikke la deg lure. Det er et falskt anti-virusprogram. Skru av pc-en!
Har du fått en e-post i det siste som forteller at Michael Jackson lever? Ikke la deg lure, det er høyst sannsynlig en spam du har mottatt.
