Bli ikke lurt av falske sikkerhetsprogrammer på nettet. I stedet for å hjelpe deg med å holde maskinen ren for virus og spionprogrammer, skaper de masse trøbbel og hensikten er å loppe deg for penger.
- Fjerner automatisk virus, dataormer og spionprogrammer
- Oppdager og fjerner virus i e-post og chattemeldinger
- Blokkerer svindel og identitetstyverier fra falske nettsteder
- Gir forbedret beskyttelse mot identitetstyveri
- Toveis brannmur beskytter mot hackere
- Programmet kjører stille i bakgrunnen uten at du merker det
Falske sikkerhetsprogrammer har du garantert støtt på. Plutselig får du en alarmerende advarsel om at maskinen din er infisert av virus og det startes en scanning etter sårbarheter. Det spilles gjerne på frykten om at maskinen er infisert av mystiske datavirus eller spionprogrammer.
Programmene dukker gjerne opp i form av et popup-vindu eller som nedlastingslenker til noe som utgir seg for å være trygt. Dersom du klikker på dem, har de deg på kroken, melder dinside.no.
Dette er bare lureri, og scanningen er bare en flash-animasjon som ikke oppdager noe som helst. Resultatet av søket ender alltid opp med en melding at maskinen er infisert av mange tilsynelatende farlige trojanere og virus.
Deretter ber de deg om å ta grep, for eksempel ved å laste ned et program som koster penger. I verste fall ber de deg legge inn både kreditkortinformasjon og PIN-kode til minibanken. Gjør du dette kan du havne i store problemer.
En rapport fra Anti-Phising Working Group viser at det finnes rundt 10.000 falske anti-virusprogrammer som sirkulerer på internett. Til tross for masse advarsler blir mange fortsatt lurt av disse utspekulerte svindlerne.
Lavasoft har laget en omfattende liste over de vanligste falske sikkerhetsprogrammene som du må styre unna. Listen oppdateres fortløpende. Her får du utfyllende informasjon om programmet, samt hvilke endringer det gjør på datamaskinen din.
Ifølge sikkerhetsselskaper Symantec kan det for en vanlig bruker være nesten umulig å bli kvitt slike programmer. Advarslene dukker stadig oftere opp. I tillegg blir maskinen gjerne svært ustabil og du opplever at det er umulig å besøke enkelte websider, spesielt selskaper som driver med datasikkerhet.
For å fjerne de falske truslene, må du ofte registrere programmet. Deretter betale opp mot 100 dollar i lisensavgift. Stadig flere vettskremte betaler derfor for noe som viser seg å være helt ubrukelig og skadelig software.
Denne luretaktikken kalles gjerne for scareware. Enten blir du videresendt fra en vanlig webside som har blitt hacket, eller så har du trykket på en annonse som sier at pc-en din er infisert.
Vær også klar over at scareware kan dukke opp dersom du søker etter anti-virusprogramvare på Google, Bing eller lignende søkemotorer.
Dersom webleseren begynner å scanne etter sårbarheter, bør du skru av pc-en og starte Internett på nytt. Ifølge Telenor SOC må du ikke si ja til tilbud som plutselig dukker opp på en webside. Benytt sikkerhetsprodukter kun fra anerkjente leverandører.
Kilde: dinside.no, Telenor SOC, Lavasoft.com, Symantec.com
Tips en venn om denne saken.
Microsoft advarer om en ny dataorm som angriper Windows-maskiner. Mye tyder på at relativt mange systemer er blitt infisert.
Det som virkelig er skummelt med den nye trojaneren er at samtalen blir tatt opp som en lydfil.
Norske apper samler på posisjonsdata, kalenderdata, telefonnummer, IMEI-nummer og data som hentes fra kamera, mikrofon, gyroskop og akselerometer.
Økning i nye og mer aggressive sporingsmetodene for å kartlegge brukervaner.
Android-apper viser hvor du er og hva du gjør. Datatilsynet reagerer.
Vi hører ofte om dataormer, trojanere, spionprogrammer og hacking. Hvor utrygt er det egentlig å surfe på nettet?
Det er en forferdelig følelse å oppdage at smarttelefonen er borte. Er den stjålet, kan fremmede logge på nettbanken, e-postkontoen og Facebook-profilen din.
Får vennene dine mystiske mail fra deg? Da kan det hende hackere har fått tilgang til e-postkontoen din.
