Vil forby iMessage og Snapchat

Kort tid etter terrorangrepet på Charlie Hebdo i Paris tok Storbritannias statsminister David Cameron i en valgkamptale til orde for å forby krypterte meldingstjenester der myndighetene ikke kan få innsyn. Han mener at dette er nødvendig for å ivareta innbyggernes sikkerhet.

I praksis kan en slik lov ramme populære meldingstjenester som Snapchat, iMessage og Whatsapp som benytter seg av såkalt ende-til-ende-kryptering. Det vil si at informasjonen krypteres før den sendes fra avsender og dekrypteres først når den mottas av mottaker. Dermed kan ingen mellom de to få tilgang i informasjonen.

Til Aftenposten forteller førsteamanuensis ved Politihøyskolen i Oslo Inger Marie Sunde at dette legger store begrensninger på verktøyene og mulighetene politiet har, og at det er et problem. I en rapport fra 2009 sa også Mediekontrollutvalget at politiet bør kunne gis adgang til å innhente informasjon uten å hindres av kryptering, og en rekke forslag til lovendringer er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Ove Skåra i Datatilsynet sier han forstår hvorfor slike forslag fremmes, men at det er veldig problematisk:

- Jeg forstår at det kan være frustrerende for de som jobber med etterretning og etterforskning. Da blir det vanskelig å få tak i informasjon som de gjerne kunne tenke seg å ha noen bakdører til. Men hvis du først etablerer nøkler som myndighetene skal ha tilgang til, så har du allerede etablert hull og svakheter som kan misbrukes og utnyttes av kriminelle. 

Skåra understreker også at det er utrolig viktig at folk skal kunne ha tillit til informasjonskanalene de bruker og at de ikke blir avlyttet av uvedkommende:

- Man må nesten gjøre et valg. Vil vi etablere en svakhet som gjør at myndigheter og også kriminelle og terrorister og hvem som helst andre kan skaffe seg tilgang til kommunikasjonen, eller vil vi ha sikker kommunikasjon og et sikkert internett. Man kan ikke få begge deler. Det er en kompleks problemstilling, men det prinsipielle er så enkelt som det. 

IT-ekspert Anders Brenna mener at det kan frembringe en såkalt Chilling Effect:

- Det vil generelt sett undergrave sikkerheten i alt man gjør på nett, og det er jo tragisk nå som folk faktisk begynner å bli litt mer oppmerksomme på at vi sender en del informasjon som vi ikke vil at andre skal komme inn i. Det myndighetene med denne typen forslag vil er at de skal ha en bakdør, og da er vi jo like langt for da får vi det som kalles The Chilling Effect, altså at man tenker «kan jeg egentlig kommunisere slik» i tilfelle det er noen som lytter på det. 

Brenna legger også vekt på at et potensial for misbruk alltid vil være til stede:

- Det er jo etter hvert ganske mange som jobber med sikkerhet og overvåkning, og det har jo vært eksempler på at noen har misbrukt det. Det kan være industrispionasje på tvers av land, men vi har eksempler fra datalagringsdirektivet i Polen at politietterforskere har bruk den typen mekanismer til å undersøke hvem eksen har kommunisert med. Potensial for misbruk er alltid til stede.

Det er også en fare for at et slikt tiltak ikke vil ha den ønskede effekten:

- De man skal ta, altså terrorister og pedofile nettverk osv, de finner andre kanaler. Det gjør de alltid. De har ressurser, vilje og kompetanse til å gjøre det, men det har ikke folk flest som trenger trygg og sikker kommunikasjon, forklarer Skåra.