Bilder med mer fart og spenning

Hah, tenker du, man kan jo ikke se bevegelse på foto - foto handler jo tross alt om å fryse øyeblikket. Skal man ha bevegelse må man jo filme med et filmkamera (derav navnet motion picture).  Her tar du feil!  Bevegelse gjør fotografier spennende. Men det krever mer av fotografen. 

Når vi holder fotokurs så spør vi alle om hva de synes er mest utfordrende ved fotografering, og hva de ønsker å lære mer om.  Nummer en på listen er lys.  Litt lenger ned kommer; hvordan kan jeg ta bilder med duse bakgrunner, og hvordan kan jeg få til mer dynamikk og bevegelse i bildene mine.  Det er dessverre sjelden vi ser fotografier med bevegelse.  Men når vi først gjør det, så er det ofte disse bildene som fenger oss mest.  Et stillbildekamera fanger jo bevegelse på en annen måte enn øyet oppfatter det. Det er spennende.

 

 

 

Bilder med bevegelse er ikke det samme som uskarpe bilder

Av en eller annen grunn virker det som om det er en folkebevegelse mot uskarpe bilder.  I fotoblader leser man side opp og side ned om hvordan få bildet skarpt, og eventuelt redde det i photoshop hvis det ikke ble helt skarpt.  Selv i mange fotoklubber forkastes bilder som ikke er sylskarpe.  Dette er synd fordi også uskarphet kan ha en positiv effekt på et motiv og bidra til et flott fotografi.  Men det er først og fremst synd fordi folk tror at det må være sånn: er ikke bildet skarpt - er det ikke bra!

 

Når det er sagt er et bilde med bevegelse ikke det samme som at bildet er uskarpt.  Hvor skarpt bildet er handler først og fremst om hvor i bildet vi har stilt skarpt (fokusert), og om vi klarer å holde kameraet stille mens vi tar bildet, slik at vi ikke får uønsket bevegelse i hele bildet.

 

Bevegelse brukt riktig i et fotografi ser gjerne ut som om deler av bildet virker uskarpt - eller blurry for å bruke et godt engelsk uttrykk.  Er hele bildet blurry, er det nok fotografen som ikke har holdt kameraet stille, og resultatet blir som oftest så som så.  Det er bare det som beveger seg i virkeligheten som skal se blurry ut på bildet! Tar du bilde av en plass i Roma med en fontene, er det bare vannet i fontenen (og eventuelt duene som alltid er ved fontenen) som beveger seg - ikke selve fontenen.  Tar du bilde av bølgene på stranden er det kun vannet som beveger seg - ikke steinene i fjæra. Både selve fontenen og steinene i fjæra skal være skarpe i bildet - de beveger seg jo ikke.

 

 

 

Ta kontroll over kameraet for å få til bevegelse i bildene

Å få til bevegelse i bildene handler om å ta kontroll over kameraet.  95% av alle mennesker har kameraet innstilt på helautomatikk.  Det betyr at kameraet selv bestemmer hvilken blenderåpning og lukketid som skal brukes - ikke du! Kameraet, og ikke du, bestemmer dermed over viktige kunstneriske elementer i et godt fotografi, nemlig over dybdeskarphet (blenderåpning) og bevegelse (lukkertid).  Å få til bevegelse i et fotografi er tilnærmet umulig hvis kameraet får velge selv.  Moderne kameraer er programmert til å velge en kombinasjon av blenderåpning og lukkertid som er "safe", der lukkertiden ofte er så rask at man skal unngå kamerarystelser - og dermed også bevegelse.

 

For at vi skal kunne styre hvor mye bevegelse vi vil ha i bildet er vi nødt til å stille kameraet inn på halvautomatikk, og velge lukkertiden selv.  Basert på den lukkertiden du ønsker velger så kameraet automatisk den blenderåpning som gir rett lysmengde (korrekt eksponering).  Kikk i bruksanvisningen på ditt kamera for å finne ut av hvordan du stiller kameraet på lukkerprioritet i halvautomatisk modus.  På Nikon heter det S for Shutter, på Canon heter det Tv for Time Value.  Har du kameraet på P eller grønn firkant (helautomatikk) vil kameraet velge alle innstillinger, og du vil sjelden kunne få til bevegelse i bildene.  Første bud er derfor å ikke ha kameraet på helautomatikk. 

 

Hva skal jeg stille inn lukkertiden på?

Lukkertiden må velges ut fra hvor rask bevegelsen du skal ta bilde av er, og hvilket uttrykk (hvor mye bevegelse) du er ute etter i bildet.  Tenk deg at du skal ta bilde av biler som kjører på en vei på tvers av deg.  Står du nærme veien raser bilene forbi og bruker kanskje bare noen tidels sekunder på å krysse bildet du har i søkeren.  Velger du en lukkertid på et halvt sekund vil du ikke kunne gjenkjenne bilen på bildet, men bare se en skygge. Velger du 1/1000 sekund så ser bilen ut som om den er parkert, og vi kan kanskje ikke se noe bevegelse i det hele tatt.  Velger du 1/125 sekund kan du kjenne igjen bilen, og du ser at den er i bevegelse - den virker blurry.  Kult!

 

Tar du bilder av mennesker er vår erfaring at 1/30 og 1/60 sekund er en fin lukkertid.  Da får du bevegelse i føtter og armer, men beholder mye annet.  Tar du bilder av bølger kan du gjerne bruke lukkertider fra 1/30 sekund og ned til 1 sekund.  På tider lenger enn 1 sekund vil du ofte oppleve at bølgene forsvinner og vannet ser ut som et slags melkeskum.  Prøv deg frem med ulike lukkertider inntil du får frem den effekten du ønsker.

 

 

Man kan også bruke veldig lange lukkertider, minutter og noen ganger timer.  Det kan gi fantastiske effekter, men er vanskelig å få til med digitale kameraer som ofte har en maks lukkertid på 30 eller 60 sekunder.  Veldig lange lukkertider kan være vanskelig å få til hvis det er mye lys i den situasjonen du skal ta bilde av (for eksempel midt på dagen).  Tar du bilder når det er skumring, eller nesten mørkt kan det hende at du må ha lange lukkertider for å få riktig eksponering (nok lys).

 

Lange lukkertider gir bevegelse - men husk å holde kameraet stille

Ja, du har jo skjønt at hvis vi har lange lukkertider må kameraet være i ro når bildet tas.  Det er derfor fotografer ofte bruker stativ når de tar bilder.  Med stativ unngår du kamerabevegelser og kan ha lange lukkertider.  Men du kan også legge kameraet på et bord eller på en stein hvis du ikke har et stativ for hånden.  Og finnes det ikke noe å støtte kameraet med, så må du holde det.  Men husk at det er vanskelig å unngå kamerarystelser hvis lukkertiden er for lang.  En huskeregel på hva som er maks lukkertid når du håndholder kameraet er at du kan håndholde kameraet støtt like lenge som 1 over brennvidden på objektivet.  Har du en vidvinkel på 30mm kan du håndholde støtt ned til 1/30 sekund.  Har du et 200mm teleobjektiv kan du håndholde støtt ned til ca 1/200 sekund.  Husk å hvile armen godt, puste forsiktig, og trykke lett på utløserknappen!

 

Bevegelse med blits

Det er ofte fint å kombinere lange lukkertider med blits. Blits kombinert med lengre lukkertider gir en fin effekt der blitsen "fryser" motivet på slutten av bevegelsen.  Motivet blir skarpt, og er i bevegelse på samme tid.  Du får i pose og sekk. 

Sørg da for å synkronisere blitsen mot bakre lukkergardin, slik at blitsen "flasher" på slutten av lukkertiden.  Da vil du få retningen i bevegelsen riktig.  Går blitsen av på starten av eksponeringen kan det se ut som om bevegelsen går baklengs.  

 

 

 

Bevegelse i bildene er et spennende virkemiddel for å få frem mer dynamikk og spenst i bildene dine.  Det er ikke så vanskelig som du tror, og med litt øvelse vil du se at bildene dine raskt kan forbedres.  Prøv og feil, og som med alt annet her i livet: øvelse gjør mester.  Lykke til.

 

 

Hilsen fotografene Eivind Røhne og Stian Schioldborg.