Det å ta gode bilder er én ting. Det å lage gode bilder er en helt annen. I gamle dager hadde vi det analoge mørkerommet som noen bruker fremdeles, men veldig mange har nå tatt i bruk det digitale mørkerommet som gir oss fantastiske muligheter og full kontroll.
For mange er digitalt etterarbeid synonymt med Photoshop. Det er et dataprogram laget av en produsent som heter Adobe, og er på mange måter standarden blant bildebehandlingsprogrammer. Det finnes også en rekke andre programmer, som for eksempel Photoshop Elements, Picasa, Gimp, Paint Shop og en rekke andre. Men digitalt etterarbeid er så veldig mye mer enn bare et dataprogram eller det å tukle med bilder. Det handler like mye om strukturering, bevaring og lagring av bildefiler som vi allerede har tatt for oss i andre artikler her på Online, og i denne artikkelen skal vi snakke litt om mulighetene i selve fremkallingen av bildene.
Det er selvfølgelig ikke mulig å gå i detalj i en kort artikkel som dette, men ønsker du å lære mer om Photoshop og digitalt etterarbeid så arrangeres det egne kurs. Kursdatoer vil bli lagt ut her på Online fortløpende, så følg med, og meld deg gjerne på!
Digitalt etterarbeid handler om å utnytte kvaliteten i bildefilene fra kameraet. Ikke nødvendigvis manipulering slik mange tenker på, men rett og slett å utnytte den bildekvaliteten kameraet kan gi. Og det er noe vi kan bli flinkere til. Nordmenn er et teknologielskende folkeslag, men istedenfor å bytte kamera for å få bedre kvalitet, bør nok mange først utforske hva etterarbeidet kan gi. Meningen med Photoshop er å gjøre gode bilder bedre, og de beste resultatene får du som oftest ved å styre unna fancy effekter og morsomme filtre. Som vi ser av bildet fra Peterskirken i Roma, så er det ikke brukt noen effekter eller noe annet tullball. Vi har bare utnyttet informasjonen kameraet ga, og lagd et bilde som gjengir den stemningen vi oppfattet når vi var der.
For noen handler etterarbeid også om å lage ferdig det bildet de ønsket å ta, men som kameraet bare kan fullføre en del av. Kanskje det er et bilde som er umulig å ta, og som krever digitalt etterarbeid for å lage ferdig. De bruker Photoshop slik en kunstner bruker pensler, farger og lerret.
Selvfølgelig kan vi jukse, men noen tror at alt man gjør i Photoshop bare er juks, og at du med veldig enkle grep og et par museklikk kan trylle selv de dårligste bildene bra. Dette er bare tull! De som tror man kan slurve med fotograferingen og så fikse bildene i Photoshop har enten misforstått eller påtatt seg en kjempestor oppgave i etterarbeidet. Du kan selvfølgelig forandre bilder totalt gjennom etterarbeid. Beskjære, justere, korrigere, og transformere. Men et godt bilde starter uansett alltid i kamera. Hvis du ser utrolige bilder som har blitt til gjennom digitalt etterarbeid, så er de ofte planlagt ned til minste detalj, og det ligger enormt mye jobb bak.
Når det gjelder selve det digitale etterarbeidet er det to veldig viktige forskjeller. Hva du bør og hva du kan gjøre med bildet.
Sagt veldig enkelt så er det god smak og fornuft som gjelder for hva du bør gjøre med bildene. Målet skal ikke være å gjøre mest mulig med bilder, men å få de til å se best mulig ut. Utnytte bildedataene kameraet gir oss på en best mulig måte. Ofte dreier det seg bare om å finne den hvitbalansen du vil ha, utnytte dataene vi ser i histogrammet, justere kontrastene, og kanskje skarpe bildet før det skal ut på papir eller skjerm.
Neste nivå, altså hva du kan gjøre med bildene dine, blir som en herlig regle av Gorgon vaktmester i serien om Pompel & Pilt, og det finnes egentlig ingen grenser. Vi kan restaurere, retusjere, montere, eksperimentere og gjøre mye mer. Mulighetene er så mange at det ikke lar seg dekke i en kort artikkel som denne, men vi skal se litt mer på det i en senere artikkel.
Filformat vi velger å fotografere i stor betydning for hva vi får gjort i etterarbeidet, og de to vanligste formatene er JPG eller råformat hvis kameraet har den muligheten. Et JPG bilde har 8 bit med informasjon i hver fargekanal, som gir oss 256 nyanser i hver av kanalene rød, grønn og blå (RGB). En råformat fil derimot har vanligvis 12-14 bit i hver fargekanal. Når 12 bit med informasjon tilsvarer 4096 nyanser i hver av fargekanalene, og 14 bit tilsvarer 16384 nyanser, så ser vi at dette er ufattelig større mengder informasjon enn i en JPG fil.
Fotograferer du i JPG så gjør kameraet ditt en rekke justeringer som mange ikke er klar over. Kameraet bestemmer hvitbalansen, korrigerer fargene, justerer kontraster og skarper opp bildet, og kaster så bort de overflødige dataene før bildet lagres på minnekortet. Og dataene som kastes bort er borte for alltid. Dette er kameraets fremkalling av bildet.
Fotograferer du i råformat er det du som bestemmer. Du får en ren avlesning av bildebrikken, og må selv fremkalle bildefilen i et dataprogram som kalles en råkonverter. For eksempel Photoshop sin Adobe Camera Raw, Lightroom, Capture One eller kanskje gratisprogrammet RawTherapee som du kan laste ned på nettet. Råformatene er forskjellig fra kameramerke til kameramerke, og også ofte mellom de ulike modellene innenfor samme merke. Fordelen med råformat er at du har alle dataene fra bildebrikken tilgjengelig, og det er vi som selv bestemmer hvilken hvitbalanse, fargebalanse, kontrastnivå og skarphet vi vil ha. Ikke kameraet.
Ofte kan nok JPG være mer enn tilfredsstillende for mange. Men ønsker du å utnytte kvaliteten kameraene faktisk kan gi, bør du definitivt fotografere i råformat. Det komiske er at så fort det kommer en ny modell av et kamera med et par megapiksler mer, så begynner de fleste å sikle etter å bytte kamera fordi de tenker at flere megapiksler er bedre kvalitet. Samtidig har de aldri fotografert annet enn JPG, og overhodet ikke utnyttet kvaliteten det kameraet de allerede har kan gi. Denne sleipe koblingen mellom megapiksler og kvalitet kalles effektiv markedsføring fra kameraprodusentene.
Spørsmålet om JPG eller råformat koker ned til om du selv ønsker å utnytte denne bildeinformasjonen, eller om du vil la kameraet bestemme. Personlig synes vi at fotografen alltid bør bestemme, ikke kameraet!
Dataene i et digitalt bilde illustreres som et histogram. Det viser fordelingen av bildedataene fra det mørkeste til venstre, opp til det lyseste til høyre. Høyden på kurven angir hvor mye informasjon det finnes av den aktuelle nyansen.
Informasjonen som faller utenfor histogrammets venstre side er helt svart. Det betyr at alle tre fargekanalene (RGB) inneholder verdien null, og det er så svart at det ikke finnes detaljer eller nyanser der. Informasjon som faller utenfor histogrammets høyre side kalles utbrent. Det vil si at alle fargekanalene har maksimale verdier, og det er helt hvitt uten nyanser der. Hvis vi printer et slikt bilde, vil de utbrente områdene ikke ha noen som helst farge, detaljer eller nyanser. Det er rett og slett papiret vi ser.
Ikke la deg styre helt av histogrammet. Noen ganger skal et bilde være mørkere eller lysere enn normalen, men bruk histogrammet som en indikasjon på om noe er feil med bildet ditt. Hvis huden på et helt vanlig portrettbilde er altfor lys og kanskje helt utbrent, ja da kan det være noe feil. Men hvis det er de skarpe refleksene av sola som skinner i vannet som er utbrent, ja så er sannsynligvis det helt greit. Som vi ser på dette portrettbildet, så er huden overdrevent lys, og på et normalt bilde ville dette vært feil. Men bildet er resultat av bevisst etterarbeid der vi ønsker at huden er så lys for å få frem en stemning og en følelse. Histogrammet som vi har lagt oppå bildet viser at mye av bildedataene har passert høyre side i histogrammet, altså at de er helt utbrente.
Det første vi starter med er hvitbalansen, og hva er nå det? Øyet vårt er et fantastisk instrument som tilpasser seg de fleste lysforhold veldig effektivt, og sammen med hjernen oppfatter det et hvitt ark som hvitt under alle typer belysning. Men faktum er at ulike lyskilder har ulik fargetemperatur. Lysstoffrør kan være ganske grønne. Glødelamper oransje. Soloppgang og solnedgang har veldig varme farger, mens lyset på påskefjellet kan være veldig kjølig og kaldt. Og når vi tar et bilde, så preges det lett av lysets fargetemperatur, og vi får den brutale sannhet. Det hvite arket ser plutselig grønt ut i lyset fra lysstoffrørene.
Derfor starter vi gjerne med å finne ønsket hvitbalanse i et bilde. Vi sier ønsket, og ikke riktig, for noen ganger kan teknisk riktig hvitbalanse se litt kjedelig ut. Da setter vi kanskje en varmere eller kaldere hvitbalanse for å understreke stemningen i bildet. Etter hvitbalansen er satt, finpusser vi eksponeringen, og deretter setter vi kontrastene i bildet.
Ofte er det faktisk ikke mer enn disse tre trinnene som skal til for å utnytte dataene i et bilde på en langt bedre måte enn kameraet selv gjør. Slike justeringer trenger heller ikke ta mer enn noen få sekunder, og fordelen i en råkonverter er at vi kan gjøre de samme justeringene på en stor mengde bilder av gangen hvis de er tatt under samme forhold.
Ønsker man å gå enda lenger med bildet, kan vi jobbe med lokale endringer i farger og kontraster, og kanskje også retusjering og montasjer. Da bruker vi kanskje deler av et bilde og legger over i et annet. Vi fjerner noen elementer, og endrer andre. Mulighetene er mange. I landskapsbildet "Blue lagoon" er det jobbet mye lyset, kontrastene og detaljene i både himmelen og forgrunnen. Alt for å få fram den riktige stemningen fotografen ønsker å formidle.
Mange spør om svart/hvitt bilder, og vi skal komme mer tilbake til det i en senere artikkel her på Telenor Online. Men du skal få et godt råd her og nå. Hvis du ønsker å lage svart/hvitt bilder, så bruk aldri svart/hvitt innstillingen på kameraet ditt! Litt enkelt sagt så beholder den 1/3 av hver av fargekanalene rød, grønn og blå og kaster bort resten. Du får da et ganske flatt og kjedelig svart/hvitt bilde siden du har kastet bort 2/3 av informasjonen i bildet.
Som du sikkert har forstått så er digitalt etterarbeid et veldig stort område, og det er skrevet mange store og tunge bøker om emnet. I denne artikkelen har vi bare så vidt forsøkt å gi et lite innblikk, og neste gang skal vi trekke strikken enda litt lenger og vise hvordan verden vil bedras.
Hilsen fotografene Eivind Røhne og Stian Schioldborg
Tips en venn om denne saken.
Alle har med et kamera på ferie, her er tipsene om å være ferieklar fotograf før du drar
Har du orden på bildene dine, er det enkelt å finne dem igjen senere. En god mappestruktur er viktig.
Speilreflekser kan gi deg råfiler, ferdige jpeg eller begge deler. Hva skal du velge?
En del filformater er forbeholdt bilder og fotografier. Men hvilket format er best å bruke?
