Med digitale kameraer har vi uante muligheter i forhold til "gamle dager", da fotobutikken gjorde hele jobben for oss etter at bildet var tatt og filmen levert. Nå gjør vi etterarbeidet selv, og fellene er mange. Mange har kanskje lurt på hvorfor bildene vi printer ut ikke har de riktige fargene, enten vi printer ut selv eller sender til en profesjonell printshop. Fargestyring er et viktig og vanskelig tema. Her gir vi deg noen tips på hvordan du kan ta kontroll over fargene.
Alle ønsker vi at fargene i bildene våre skal være riktige. Men hva er egentlig riktige farger? Tenk deg et bilde av en modell på stranden i Hellas; sol, blå himmel, azurblått hav og grønn vegetasjon. Skulle man bruke dette bildet i en reisebrosjyre, ville man fokusert på at hav og himmel var så blått som mulig. En kleskatalog, derimot, ville være mer opptatt av at modellens klær hadde de riktige fargene. Et livsstilsmagasin ville vært opptatt at alle fargene var så naturlige som mulig. Å styre fargene i et bilde kan dermed gjøres på ulike måter ut fra hva man skal bruke bildet til.
Selv om vi som privatpersoner ikke har samme kravene til korrekt gjengivelse av farger, er dette likevel ofte et problem. Hvem har ikke opplevd at bildene som ble sendt til print kom tilbake med et fælt grønnskjær. Eller at huden til barnebarnet, som ser så bra ut på skjermen, kommer ut på printeren som nesten rosa.
For å få gjengitt fargene riktig på et printet fotografi, er det viktig å styre fargene på rett måte gjennom hele kjeden: fra kamera, via pc til printeren. Trykkeribransjen og fotobutikkene har tidligere hatt dette ansvaret og kompetansen, men nå er vi som privatpersoner også nødt til å kunne litt om dette (også).
Riktige farger på print starter med at kameraet klarer å fange fargene på en god måte. Vi har alle merket at tar vi bilder inne i stearinlys, så blir bildene gulaktige. Tar vi bilder ute i snøen i januar i skumringstimen, så blir bildene nesten blå. Første bud er derfor å sjekke at kameraet er stilt inn på riktig hvitbalanse. Nesten alle digitale kameraer har muligheten til å stille inn forskjellig hvitbalanse til bruk for ulikt type lys.
For de aller fleste situasjoner er det ok at kamera står på automatisk hvitbalanse - digitale kameraer i dag tolker stort sett de fleste lyssituasjoner meget bra. Skal du ta bilder inne i glødelampelys, kan det hende at resultatet blir bedre hvis du stiller inn kameraet på hvitbalanse beregnet på glødelampelys.
Ulike kameramodeller har forskjellige innstillinger for hvitbalanse. Sjekk derfor brukerhåndboken for å finne ut av hvordan du stiller inn på ditt kamera. Ha kameraet fast på automatisk hvitbalanse så slipper du å sjekke hver gang.
Der flest av oss gjør de store feilene er når vi begynner å justere bildet vårt på pc-en. I det digitale etterarbeidet av et bilde på pc-en er det ofte vanlig å korrigere eksponering, kontraster og farger, i tillegg til det du måtte gjøre av retusjering og utsnitt (cropping). Det er her du skal trå varsomt.
Tenk deg følgende: Du ser at bildet på pc-en er litt lyst og at huden til sønnen din ser litt "blågusten" ut. Hva gjør du? Jo, først justerer du lyset i bildet litt ned slik at det ser riktig ut. Deretter justerer du på fargene for å korrigere for den blågustne huden. Dette gjør du ved å legge på mer rødt og/eller gult, eller kanskje ved å øke fargetemperaturen i bildet. Uansett så ser bildet nå bra ut på skjermen.
Så printer du det ut, og blir fortvilet over at bildet både er for mørkt og at huden nå kanskje ser oransje ut. Slett ikke slik du hadde tenkt deg, etter å ha brukt tid på å få det bra.
Årsaken er som oftest at skjermen lyver. De fleste skjermer gjengir farger feil, ofte med et blåstikk, og er nesten uten unntak altfor lyse. Å "tro på" skjermen kan dermed ofte gi dårligere resultater enn å ikke gjøre noe med bildet i det hele tatt.
Profesjonelle fotografer bruker mye tid på å få fargene riktige i bildene de leverer. Fordi de leverer bilder til mange ulike aktører som ofte skal trykke eller printe bildene på ulike måter, må de være sikre på at fargene er objektivt korrekte når bildet overleveres. Det betyr at fotografene er nøye med å sette riktig hvitbalanse når bildet tas, og at de kalibrerer pc-skjermen slik at denne viser riktige, nøytrale farger med korrekt lysstyrke. Så hvis du endrer mye på bildene, er dette den beste løsningen.
Det finnes nå flere tilbud på kalibratorer til en forholdsvis rimelig penge (under 1000 kroner). Jobber du mye med bilder, vil du garantert ha glede av å kalibrere skjermen. Med en "korrekt" skjerm vil du også kunne levere bilder til en ekstern leverandør med god samvittighet. Synes du dette er for mye, kan du komme et stykke på vei med å justere skjermen så godt som mulig - enten på skjermen og/eller i operativsystemet - avhengig av hvilken programvare og skjerm du har. Du kan også laste ned gratis programvare fra nettet for en "rask kalibrering" av skjermen.
Hvis du bare printer ut hjemme, kan du selvsagt finne en måte å lure systemet på. Hvis du vet at skjermen har et blåstikk, kan du selvsagt ta høyde for dette og unngå å korrigere inn for mye rødt, slik at utskriften fra printeren blir bra. Men du vet jo heller ikke om printeren din gjengir fargene riktig. Det kan jo hende at både skjermen og printeren er feil, men at resultatet likevel er OK. Men, hvis du skal gi fra deg bildefilene til en ekstern leverandør, kan du ikke være sikker på hvordan resultatet blir - før du er sikker på at fargene på pc-skjermen er riktige.
Noen ganger kan problemet også være printeren, eller hvilke innstillinger du har valgt når du "sender" bildet til utskrift. Noen printere egner seg ikke for å skrive ut fotografier. Fargelaserprintere som vi ofte har tilgang til på jobben, gjør en grei jobb når vi skal skrive ut powerpoint-presentasjonen med figurer og grafer, men klarer ikke et fotografi med utallige nyanser og sjatteringer i fargene. Her må vi bruke skrivere som er laget for å skrive ut fotografier. Dette er som oftest blekkprintere som ved å bruke mange blekkpatroner med ulike farger klarer å gjengi farger i et fotografi på en god måte.
Selv om du har en fotoprinter så kan det hende at fargene likevel ikke blir bra. Det kan noen sjeldne ganger skyldes at enkelte av blekkdysene er tette, men oftest at vi ikke har definert riktige innstillinger i den programvaren vi bruker for å skrive ut bildet. Her er det like mange innstillinger som det finnes printere, og vår erfaring ar at det lønner seg å bruke litt tid på å sette seg inn i hvordan printeren og programvaren "snakker" sammen, slik at du kan sette riktige innstillinger. Noen ganger bør programvaren bestemme hvordan fargene skal håndteres, andre ganger bør printeren bestemme. Det er dessverre ingen fasitsvar på dette, men både programvaren og printeren har som oftest egne kapitler på hvordan man oppnår gode utskrifter.
Altfor mange av oss har bare bildene liggende i en katalog på pc-en uten å få glede av dem. Velg ut de beste og heng dem opp på veggen! Å kunne litt om fargestyring er derfor ekstra viktig for å sikre et godt resultat. Og som med alt annet er det øvelse som gjør mester.
Hilsen fotograf Eivind Røhne og Stian Schioldborg.
Tips en venn om denne saken.
Enkelte bilder treffer oss mer enn andre, hvorfor? Lær mer om hvordan du bedømmer bilder.
Er du inspirert til å fotografere noe annet enn familie og hyttetur, les videre!
Ofte kan et godt bilde beskrives ut i fra komposisjon og evne til å fortelle en historie
