Flate og kjedelige bilder? Ikke nå lenger.

Let etter den neste dimensjonen

I tillegg til å kommunisere et budskap er all bildende kunst, inkludert fotografiet, en visuell opplevelse for betrakteren.  De fotografier som folk, enten de er eksperter eller legfolk, synes er spennende å se på har som oftest det vi kaller en tilleggsfaktor. 

Tenk deg at du står på den venstre elvebredden i Paris i solnedgangen.  Det er magisk gyllent lys over husene på Île St Luis og en lekter driver dovent forbi og lager små bølger i gull og blått.  Et deilig bilde ikke sant?  Tilleggsfaktoren her er paret som kysser på elvebredden på venstre i bildet.  Ekstratilleggsfaktoren er hunden som står og tisser foran på lekteren.  Det er mer enn et deilig bilde - det er et fotografisk højdareøyeblikk.   Prøv derfor å se etter en dimensjon til i bildene dine - kanskje bare en fugl, en katt, et menneske - i tillegg til det motivet du allerede hadde sett deg ut.

Finner vi ikke det ekstra betyr ikke det at vi ikke skal ta bildet.  Men vi skal alltid gjøre det beste ut av det og komponere bildet godt likevel.  Naturen, bybildet, hagen, ja til og med stuen kan hjelpe deg på vei til bedre komposisjon.

 

Linjer, kurver og diagonaler er gull

I forrige artikkel skrev vi at bevegelse er et av de grunnlaggende komposisjonskriteriene. Bevegelse i komposisjonen kan oppnås ved bruk av linjer: vertikale, horisontale eller diagonale. Bevegelse skaper en følelse av fremdrift, liv og spenning i bildet, men kan også gi system og orden. 

I bildet under er trikkeskinnene brukt som grunnlaggende element i komposisjonen.  De parallelle linjene drar deg inn i bildet, deler bildeflaten, og skaper en fin balanse i bildet.  De står i kontrast til skikkelsen som beveger seg både i at de er lyse og at de er statiske. 

Crossing the tracks

Bruker vi linjer til å lede blikket inn i bildet, styrer vi blikket mot det visuelle høydepunktet.  Poenget er jo å samle interessen, ikke å spre den.  Ofte ser vi at mange bilder rett og slett mangler et interessepunkt - punktet der fotografen har plassert budskapet

Klarer vi å lede inn i bildet har vi jo et bilde med dybde.  Gode fotografier har ofte god dybde.  Denne dybden kan skapes på flere måter; enten ved å bruke linjer aktivt, eller ved å ha en tydelig forgrunn og bakgrunn.  Det visuelle høydepunktet kan også rammes inn, for eksempel ved å bruke en hette på et ansikt, en døråpning, et vindu eller lignende.

Et foto er ikke tredimensjonalt.  Likevel opplever vi bilder der vi uomtvistelig opplever en tredimensjonal verden.  Hvorfor?  Begrepet perspektiv står sentralt her.
Det er flere definisjoner av perspektiv:

1. dybdeillusjo
2. måte noe ser ut fra et bestemt sted, vinkel
3. utsikt, visjon
4. ramme man betrakter noe ut fra

I foto er sentralperspektivet den enkleste form for opplevelse av perspektiv.  Opplevelsen av dybde får vi når øynene følger to parallelle linjer innover i motivet, f.eks trikkeskinnene, veien eller broen.  Selv om de er parallelle i virkeligheten oppfatter vi dem som om de møtes i det fjerne - de konvergerer i forsvinningspunktet.  Dette kan vi bruke rått for å skape dybde i bildene våre.  I eksemplene under ser du eksempler på bruk av sentralperspektivet for å skape dybde.

Morning at Brooklyn Bridge

 

Farger som komposisjonsverktøy

Farger er selvsagt et viktig virkemiddel i komposisjon.  Farger er noe vi reagerer instinktivt på.  Vi har varme farger og kalde farger, like farger og komplementærfarger (farger på ulik side av fargehjulet - som er motsatte av hverandre).  De dempede fargene er klangbunnen i et fotografi, mens de sterke fargene fanger oppmerksomheten vår.

Ofte er det flott å ha ulike valører av en farge i et bilde som danner bakgrunnen og så bryter vi med en komplementærfarge, slik som på bildet av jenta under, der den blålilla kjolen står i fin kontrast til den sandfargede trappen..

 

Kontrast er sort hvitt fotografiets farger

Når fargene gjøres om til sort hvitt eller grader av grå, er det spesielt viktig at vi tenker komposisjon, kontrast og linjer.  Vi har ikke lenger fargene som hjelper oss, og vi må bruke andre virkemidler.  Kontrasten virker som komplementærfargen.  Er bildet mørkt vil et lyst ansikt trekke oppmerksomheten vår med en gang.  Er bildet lyst vil en mørk skikkelse stå frem.  Tenk på dette når du skal ta bilder, og lær deg hvordan fargene i naturen blir når vi gjør dem om til sort hvitt.  Vi vil skrive mer om sort hvitt i en senere artikkel her på Online.

 

Så hva gjør du nå?

Nå går du ut og tar bilder. Og når du tar bilder skal du huske på noen av disse momentene.  Har jeg noen linjer jeg kan bruke til å lede blikket til et interessant sted i motivet?  Eller bare til å bryte bildeflaten, skape en diagonal?  Eller har jeg noen former jeg kan bruke til å ramme inn motivet med?
Skal jeg ta portrett av jenta i hagen, kan jeg vel likevel kle på henne et spennende skjerf som bryter med fargene fra det grønne gresset.  Kan jeg bruke fortauskanten som en diagonal? Kan jeg bruke alleen med trær til å skape dybde med sentralperspektivet?

 

Å ta valg betyr å være bevisst

Som alltid: skal du bli en bedre fotograf må du bli bevisst på dine valg.  Og du må trene.  Intet kommer til deg gratis.  Og husk.  De middelmådige trener på det de allerede kan, mens topputøverne trener på det de ikke kan, men ønsker å lære. 

Hilsen fotografene Eivind Røhne og Stian Schioldborg