Mennesker er både spennende, utfordrende og veldig givende motiver. I denne artikkelen skal vi gi deg litt tips, råd og innsikt i hvordan du kan gå frem for å jobbe enda litt mer med bildene du tar av folk og fe.
Vi som elsker å fotografere mennesker er kjempeheldige! For det finnes utrolig mange spennende mennesker, og ingen er like. Noen ligner, men alle er forskjellige i utseende og personlighet. Og det betyr folkens, at motivene og mulighetene tar aldri slutt! Der andre må reise langt for å finne stadig nye landskaper, arkitektur eller dyr i naturen, så kan vi bare stå og observere i timevis mens nye motiver og bildemuligheter kommer og går. Rett forbi nesene våre! Dette smaker av både fugl og fisk på en gang!
Mennesket og portretter har alltid fascinert både fotografer og kunstnere, og ansikter bærer preg av det livet de har levd, så denne fascinasjonen er kanskje ikke så rart. Ansikter med særpreg og spor etter et liv med opp- og nedturer kan være utrolig spennende. Men det må også være en personlighet og en utstråling for å få interessante bilder. På mange måter er det ingenting som er så uspennende som bare et pent utseende. For tro det eller ei, personlighet og utstråling synes på bilder! Ai ai ai, tenker du, det er jo utseendet som avgjør! Men den gang ei! Det er derfor man ikke blir modell bare fordi man er pen, selv om mange tror det. Bilder av pene personer som ikke utstråler annet enn, se så pen jeg er, og jeg vet det, er ofte bare et eneste stort gjesp.
Men hvem skal jeg ta bilder av da, tenker du kanskje, for jeg kjenner jo ikke så mange. Men det er jo det som er så fantastisk! Hvis du har brukt opp alle motivene du kjenner, så ta bilder av mennesker du ikke kjenner! Men husk at hvis du vil ta bilder av folk du ikke kjenner, så spør først. Oi oi oi, det er skummelt tenker du kanskje. Men hva er det verste som kan skje? At du får nei? Og så, hva skjer etter det? Absolutt ingenting. I hvert fall ingenting farlig, annet enn at du kanskje er litt skuffet noen sekunder. Et nei er et nei, og livet går videre, og nye motiver kommer.
Er du fotointeressert, så går du kanskje som oss og tenker ut ideer til bilder du gjerne vil ta. Begynn å skriv det ned. Noter noen ulike bildeserier, og sett deg som mål å lage åtte virkelig gode bilder du er fornøyd med i hver serie. Hva med menn med sixpence? Eldre damer med små hunder? Folk på moped? Mennesker i trapper? Du trenger faktisk ikke ha andre grunner enn at du synes en person ser interessant ut. Kanskje vedkommende har et fantastisk skjegg. Trekantet hår. Intenst blikk. Spesiell kroppsholdning. Uansett så gir dette deg muligheten til å møte nye mennesker, høre litt av deres historie, og fange utrolige bilder. Som fotografer er vi historiefortellere. Men vi bør også være gode lyttere. For ved å lytte til mennesker lærer vi de å kjenne, og da kan vi kanskje hente ut noe unikt av de i et bilde!
Vi kan ta for oss portrettet av den energiske mannen med det trekantede hvite håret. Dette bildet er resultat av en kvinnes glede over å shoppe sko. Mens din bedre halvdel gjør noe annet en liten stund kan jo du utnytte tiden til å ta bilder. Her ble fotografen fascinert av personen og håret hans. Etter å ha hilst på ham ble de sittende tre kvarter på en benk og prate sammen. Det viste seg å være en noe eksentrisk nederlandsk kunstner, og viktige temaer som lyset over kanalene ble ivrig diskutert. Fotografen fikk en fantastisk kobling og dialog med sitt motiv, og ikke minst en morsom historie som kan fortelles videre.
Ser du spennende mennesker, skal du ikke være redd for å spørre om å få ta bilde av vedkommende. Men ikke bare spør, klikk og gå videre. Invester litt tid. Prøv å lær personen litt å kjenne. Hvor ofte har man mulighet til å hoppe av den stressende hverdagen for en stund og bruke den på å lære et helt fremmed menneske litt å kjenne? Få nye inntrykk. Nye historier. Som regel aldri! Men som fotografer har vi den muligheten veldig ofte, nettopp fordi vi bærer med oss unnskyldningen som skal til for å gjøre det. Kameraet.
Tenk over hva du faktisk tar med på bildet når du ser gjennom kameraet. En maler starter med et tomt lerret og kan fylle det med hva han vil. Vi derimot starter med fullt lerret og må rydde bort alt det som ikke bidrar til å gjøre bildet bedre. Tenk enkelt. Utforsk vinkler og kamerastandpunkt. Test ut både høyt og lavt. Tenk på at hvis du får en person til å senke haken så kommer dobbelthaker lettere fram. Men hva skjer hvis du ber vedkommende heve det litt? Kanskje be om at han eller hun vrir litt på hodet. Eller snu seg helt og kaster på hodet tilbake mot deg. Ikke vær redd for å spørre og instruere litt. Må du ha med hele personen? Bare ansiktet? Kanskje bare halve ansiktet!?
Ta for eksempel portrettet av politimannen her. Det ble laget til en forside i et blad, og var i forbindelse med en større sak i nyhetene. Ofte har man kun kort tid med personene, og i løpet av den tiden skal man som fotograf gjøre en rekke valg. Både kreative og tekniske. I dette tilfellet falt valget på å fotografere bare halve ansiktet. Tanken var at mange politifolk opplever et stort skille mellom den personen de er privat og den de må være på jobb. Målet med portrettet var å få et rent og enkelt bilde med god blikkontakt. Gjennom å fortelle den du fotograferer hva du ønsker, kan de lettere gi deg det du trenger. I dette tilfellet ble han også bedt om å være konsentrert og fokusert. Halve ansiktet gir deg litt av svarene på personligheten til politimannen, mens det blir opp til betrakteren selv å la tankene vandre om privatpersonen som skjuler seg bak resten.
Skal man hente ut noe ekstraordinært av andre mennesker, så må man være villig til å by på seg selv.
Noen fotografer tar'n helt ut, og kan nok av mange oppfattes som veldig crazy. Men det handler om energi. Det handler om entusiasme. Glede for faget sitt, og om å smitte andre med denne gleden og entusiasmen. Mennesker som merker at du har en lidenskap for det du gjør, vil også lettere gi deg lidenskap tilbake foran kameraet. Personer som Dennis Storhøi og Jørgen Langhelle er vant til å posere for både foto, film og publikum, og de er som regel veldig profesjonelle foran kamera. Da handler det om å i løpet av noen få minutter få en kobling, slik at de leverer noe, og kanskje også noe annerledes. Det kan være en enkel gest med hånden eller den overstrømmende energien som bobler over.
Vi er store tilhengere av å fange naturlige øyeblikk. Ikke denne se-hit-og-smil-alle-sammen fremgangsmåten. Det er mye bedre å føre en samtale med den vi tar bilder av. Det gjør at begge slapper bedre av. Kanskje du kan dreie samtalen i den retningen du ønsker for å få den responsen du håper på. Og så, snap! Der sitter bildet! Og når vi er i gang med en god samtale og har bra dialog, da er det viktig å ikke bryte den før vi er ferdige. Husk at den som er foran kameraet ofte er mer nervøs enn du er. Da er det ikke noe gøy hvis den som fotograferer plutselig står småsvett og banner og fikler med innstillinger på kameraet og ser på skjermen fordi noe gikk galt.
Men går noe galt så behold roen. La det flyte, og la ikke den du tar bilde av få inntrykk av at du ikke har kontroll. Det er mang en kjent fotograf som liker å vise at de har kontrollen gjennom små innøvde ritualer. Sitter det en kjendis, en hotshot direktør eller en annen høytstående person der, så går kanskje fotografen frem og børster litt støv på skulderen på vedkommende. Et støv som kanskje aldri var der. Men det får vedkommende til å tenke at, hah!, fotografen har kontroll og bryr seg om at jeg tar meg best mulig ut. Bra! Jeg er i trygge hender!
Hvis det er snakk om portretter der det bare er personen og ikke noe av miljøet rundt som spiller noen rolle, da er det ofte veldig pent med dus og fin bakgrunn som er ute av fokus. Sterke øyne som er i fokus, og resten som bare faller ut i nydelig bomullsaktig myk tekstur. Det betyr at du bør ha en stor blenderåpning på kameraet, for eksempel f/2.8, f/4 eller f/5.6.
Ikke bli forvirret over at stor blenderåpning er et lite tall, for det er en brøk det er snakk om. Du har jo denne lille f'en og delestreken foran. Ikke glem det! Sett kameraet på blenderprioritet, altså A/Av (Aperture eller Aperture Value), og velg en størst mulig blender. Det fremhever motivet. Dette betyr at du må lære kameraet ditt å kjenne, og det krever litt kunnskap om kamerainnstillinger. Still forberedt og øv deg på forhånd! Husk også at jo videre brennvidde du velger, desto mer dybdeskarphet får du. Og jo lengre tele, desto kortere dybdeskarphet får du.
Hvis det derimot er miljøportretter, så vil du kanskje ha med mer av situasjonen rundt, og kanskje også en blender som gir litt mer dybdeskarphet. For eksempel f/8 eller f/11. Her er det flott å ta med deler av miljøet som forteller noe om personen eller den settingen personen er i. Her kommer også dialogen inn. Jo mer man vet, desto sterkere stiller man i forhold til hva slags setting personen kan passe i og hva slags miljø.
Bilder av grupper kan by på store utfordringer. Noen ganger særlig fordi folk er utålmodige og vil bli fort ferdig. Men unngå å bare stille opp en gjeng mennesker stående ved siden av hverandre. Da blir de fort seende ut som strekkoden på en knekkebrødpakke. Gjespende kjedelig. Her bør du tenke om du har muligheter i miljøet der bildet tas til å plassere ut hver enkelt person slik at de totalt sett skaper en mer spennende og dynamisk komposisjon. Kanskje noen bør sitte. Andre stå. Noen vendt mot hverandre. Overlappe osv. Test og eksperimenter.
Med mindre det er den harde effekten du er ute etter, så er det som regel et godt råd å unngå direkte sollys hvis det er mulig. Selvfølgelig vanskelig hvis stedet og settingen er en strand i Hellas. Men hvis du har mulighet, ta heller med folk i skyggen. Det gir bløtere lys. Kanskje du også kan vurdere å bruke en reflektor for å kaste litt ekstra lys inn i skyggepartier. Eller plassere personen i nærheten av noe lyst som reflekterer godt med lys tilbake. Det er utrolig hvor mye naturlige reflektorer som finnes hvis man begynner å lete. Lyse vegger både inne og ute. Lyse gulv. Hele bygninger. Vi skal komme mer tilbake til lyssetting i andre artikler her på Online.
Er du innendørs kan du jo plassere vedkommende i nærheten av et vindu det kommer mye lys inn av, men som ikke er direkte sollys. Og kommer det direkte sollys inn, ja så heng et tynt hvitt laken eller et annet tynt hvitt stoff over vinduet så har du verdens vakreste lys. Kjøp et 2x1.5 meter stykke med hvitt, tynt fôrstoff og ha med deg i fotoveska, så kan du alltid lage deg dette herlige bløte lyset.
Men uansett hvem du tar bilder av. Kjente eller ukjente. Det handler om å by på seg selv. Gjør du det, byr andre også lettere på seg selv. Hvis du oppfører deg som en forknytt bylt som gjemmer seg bak kamera, kan du ikke forvente at andre skal slippe seg løs og levere unike ting for deg. Snakk med de personene du tar bilde av. Innled en dialog. Vær interessert i det de sier. Gi de en ålreit stund foran kamera. Det får du igjen for!
Hilsen fotograf Eivind Røhne og Stian Schioldborg
Tips en venn om denne saken.
Det er flere faktorer som bidrar til at bildene du tar blir skarpe. Stativ er en av dem!
Bilder i motlys kan gi herlige og dramatiske resultater. Selv elsker vi å bruke motlys i bilder...
Med et bevisst grep om mobilkameraet og et våkent blikk kan du ta bilder som skiller seg ut i mengden.
