Det finnes mange nivåer av juks når det gjelder digitalt etterarbeid. Fra det helt enkle og ofte nødvendige, til det ekstreme og outrerte. Målet er som oftest ikke å lure for å bedra, men for at verden skal se bedre ut enn den egentlig er. Men selvfølgelig, noen ganger kan også formålet med bildemanipulering være ren svindel.
Det finnes mange ihuga motstandere av digitalt etterarbeid. De fnyser av Photoshop, og sier at man ikke skal gjøre noe med bildene etter de er fotografert fordi det er juks. Så slår de på kameraet sitt, fotograferer sine JPG bilder, og tror at de gjør noe ekte. Litt naive purister som tror de fotograferer ekte bilder, og så gjør kameraet en hel masse rart de egentlig ikke vet om, eller kanskje ikke ønsker å vite om. De glemmer, eller kanskje de ikke vet, at i det øyeblikket de tar bildet, så justerer kameraet ting som hvitbalanse og farger, korrigerer kontraster, fjerner kanskje støy og skarper bildet. Hvor ekte er det?
Med Photoshop kan man gjøre det utroligste, men det er ikke dermed sagt at det er enkelt og raskt for det. Vi har jo den tradisjonelle diskusjonen om det er juks å fjerne ting i Photoshop. La oss si vi skal ta et landskapsbilde og det står en sykkel i veien som skjemmer motivet. Er det juks hvis vi fjerner sykkelen i Photoshop etterpå? Er det juks hvis vi triller vekk sykkelen før vi tar bildet? Resultatet blir det samme, men det er forskjellige veier til målet. Det eneste vi vet er at det som oftest tar kortere tid å gjøre ting riktig der og da istedenfor å hvile seg på Photoshop.
Og til alle dere som er skuffet, og som lurer på hvorfor bildene deres ikke ser ut som i mange av bladene på Narvesen. Svaret er at det sitter profesjonelle retusjører som bruker mange timer pr bilde, og som koster store summer. De bruker alle Photoshop sine tips og triks, og de kloner, endrer, retusjerer og justerer, og forandrer verden totalt.
Det aller vanligste vi ser er nok mennesker som endres på bilder. Vår streben etter det perfekte gjør at vi mer enn gjerne lar oss lure av uttrykk som long lash extension effect, skin massaging beauty serum, anti ageing poly propexanetyl og andre ting som ofte bare er blanding av bambus, ræl og effektiv markedsføring. Uttrykk som ledsages av flotte bilder av perfekte mennesker som ikke eksisterer noe annet sted enn i Photoshop. Da snakker vi skikkelig juks!
Manipulering av bilder er ikke noe nytt. Så lenge fotografiet har eksistert har også kunsten å manipulere gjort det, og fotografier ble både endret og retusjert. Kjente offiserer på bilder fra den amerikanske borgerkrigen fikk kroppen skiftet ut for å se enda stautere og staseligere ut. Stalin fikk sine fiender fjernet fra bilder, og i dag er det ofte at selv nyhetsbilder blir tatt i fusk og fanteri. Ekstra raketter blir lagt til for at militærmakter skal virke enda mer skremmende. Da snakker vi både svindel og maktmisbruk.
Noen ganger kan manipulering av bilder være en nødvendig og enkel problemløser. La oss si du skal fotografere et gruppebilde av 60 gjester i et bryllup. Det er nesten umulig å ta et bilde der ingen av gjestene blunker akkurat idet bildet tas. En bryllupsfotograf tar da kanskje fem bilder med samme komposisjon og utsnitt i tett rekkefølge. Så velges det beste bildet ut, og på de resterende personene flytter man over åpne øyne fra de øvrige bildene. På den måten får man et bilde hvor alle ser våkne ut samtidig. En praktisk nødvendighet og et godt hjelpemiddel.
Og som vi sa tidligere, det vi nok ser mest til, er reklamebildene som brukes i forbindelse med kremer, sminke og skjønnhetsprodukter. Dette er bilder som ofte viser folk som ikke finnes. I hvert fall ikke i den tilstanden de er avbildet. Selv om utgangspunktet kan være verdens flotteste modell, så er det ingen som har så lange ben, så perfekt hud eller så lange ekte øyevipper. Og på trykk har jo alle kvinner selvfølgelig den perfekte timeglassformen på kroppen sin. Ekte? Neida. Photoshop! Ta gjerne en titt på før og etter bildene av et utsnitt av et par hofter som er fra en moteserie, og bedøm selv. Vi vil bedras! Har du for eksempel noen gang tatt en linjal og målt lengden på bena kontra overkroppen på en del kvinnelige modeller i high fashion blader? Noen ganger utgjør de 2/3 av hele kroppslengden, noe som er litt lengre enn på de fleste kvinner jeg kjenner. Det får man til ved en blanding av kamerastandpunkt, objektivvalg, og endring av kroppsfasong og former i Photoshop. Ren løgn i hele leveransekjeden altså. Men det ser bra ut på trykk, og vi kjøper det!
Motebransjen pynter og airbrusher hud, ben strekkes, hengende hud dyttes og skyves digitalt. Alt for å oppnå det perfekte. Vi tar også med et annet bilde her, som viser et ansikt som har fått gjennomgå i Photoshop. Før og etter versjonene er lagt oppå hverandre, og du ser tydelig at huden er pyntet på. Ansiktsformen er justert digitalt. Ikke mye, men litt. Nesten ikke merkbart. Og så er huden gjort ekstremt lys og porselensaktig for stemningens skyld. Deretter håret, som både er pyntet på i form av løse hårstrå som er retusjert bort, og hårfargen som er gjort mer intens. Bildet er tatt fra en serie der temaet var rødt. Startversjonen var et bra utgangspunkt, og en profesjonell hår og makeupartist har sørget for best mulig resultat der og da, resten er hilsen fotografen og noen timer i Photoshop.
Landskapsbilder får også gjennomgå store og små forandringer i Photoshop. Enten i form av små nærmest usynlige endringer, eller når vi gjør store grep for å skape illusjoner. Vi har tatt med et landskapsbilde fra Gozo, den lille naboøya til Malta. Bildet er tatt ved den populære turistattraksjonen Azurvinduet. Uansett når man er der så er det fullt av folk. Så hva gjør man hvis man som fotograf vil lage et bilde preget av ensomhet og tomhet der? Det er jo aldri folketomt! Da kan man enten sette kameraet på stativ, ta flere nesten helt like bilder med for eksempel noen sekunders mellomrom slik at folk flytter på seg. Så kan man legge bildene oppå hverandre i Photoshop, og tegne fram områder der det ikke er mennesker til man har et folketomt bilde.
Eller man kan gjøre slik det er gjort i dette tilfellet. Først er det tatt flere bilder mens kameraet panorerer sideveis på stativ. Bilder som overlapper hverandre litt, og så settes sammen till et avlangt panorama bilde i Photoshop. Merk at bildet som er brukt her i artikkelen er beskåret litt for å tilpasses. Det er egentlig mye bredere. Deretter har alle menneskene blitt fjernet med kloneverktøyene i Photoshop. Da forteller man hvor Photoshop skal hente informasjon fra et annet sted i bildet, og så klone det over i området der det står mennesker. Slik ble alle menneskene fjernet. En person av gangen, til det bare satt igjen en enslig person på en stein i bildet. En ganske lang arbeidsprosess og tålmodighetsprøve, alt for å lage et bilde preget av ensomhet. Eller skal vi kalle det eksklusivitet. Mannen har jo tross alt hele dette landskapet for seg selv.
Så hva er egentlig juks og hva er sannhet? Photoshop kan brukes til juks. Det kan vi slå fast en gang for alle. Men samtidig er det juks i det øyeblikket du trykker på utløseren. Bilder er rett og slett ikke virkelighet. De bare avbilder og tolker virkeligheten. Se bare på Magritte sitt berømte bilde av en pipe. Der står det skrevet under pipen at Ceci n'est pas une pip, altså Dette er ingen pipe. Protestene fra mange var høylydte da de så bildet og teksten. Men det er helt riktig. Magritte sitt bilde er ingen pipe. Det er et bilde av en pipe. Og bilder og virkelighet er to forskjellige ting.
Faktum er at så fort vi tar et bilde så lyver vi. I det øyeblikket vi trykker på utløseren og tar et bilde så har vi forlatt virkeligheten, for virkeligheten står ikke stille. Og som fotografer velger vi brennvidde som endrer perspektivet, og vi bruker det kreativt. Et vidvinkelobjektiv lar deg få med veldig mye og fordreier perspektivet i forhold til hvordan det menneskelige øyet. Er det virkelighet? Tilsvarende med et teleobjektiv som fortetter perspektivet. Hvor virkelig er det sa du? Ingen av disse gjengir verden slik øyet ser det. I tillegg konverterer vi til svart/hvitt for å få fram stemninger. Men verden er da ikke svart/hvitt.
Ja vi trenger faktisk ikke gå lenger enn til å snakke om bildeutsnitt for å illustrere hva juks egentlig er. Gjennom å velge hvor vi peker kameraet, velger vi hvilken sannhet vi vil vise. La oss si du tar bilde av et lite barn med sorgfullt uttrykk som holder en bamse. Det kan være verdens mest koselige bilde som får både gamle og unge til å si aahhhhh. Hvis du derimot tar to skritt tilbake med kameraet sånn at du får med faren til barnet som står bak med hendene i været, og soldater med maskingevær rundt, så er plutselig ikke det samme bildet så koselig lenger. Skummelt? Eller hva!?
Hilsen fotografene Eivind Røhne og Stian Schioldborg.
Tips en venn om denne saken.
Speilreflekser kan gi deg råfiler, ferdige jpeg eller begge deler. Hva skal du velge?
Har du noen gang bestilt bilder til album eller forstørrelser som har manglet noe av bildet?
En del filformater er forbeholdt bilder og fotografier. Men hvilket format er best å bruke?
