Mobiltelefonen er både navlestreng og gasspedal når ungdommen skal løsrive seg fra foreldrene og barndomshjemmet. Og fordi mobilen nærmest er som en dagbok å regne, er beskjeden til mamma og pappa klar: Hold dere unna.
På kort tid har mobilen blitt et uunnværlig koordineringsverktøy i hverdagen. Mor og far kan ringe for å minne sønnen eller datteren om middagen, treningen eller leksene som må gjøres. På samme vis kan junior ringe hjem og forklare at han er underveis, men at han kanskje blir litt forsinket.
Men den unge utvikler også sitt øvrige sosiale nettverk - og dermed voksenidentiteten sin - ved hjelp av mobilen. Dette er noe av det seniorforsker i Telenor Research & Development, Rich Ling, har forsket på.
- Mobiltelefonen har omdefinert løsrivelsesprosessen mellom barn og voksne. For eksempel har det gitt ungdommen nye muligheter til å koordinere dagen med foreldrene, men også til å lure dem, sier Ling.
De unge har nemlig funnet mottrekk mot det faktum at de nå forventes å være tilgjengelige nær sagt hele tiden.
- Det er en naturlig del av løsrivelsesprosessen å tilbringe stadig mer tid hjemmefra og utforske verden på egenhånd. Da passer det ikke bestandig å skulle svare på telefonen fra mamma som lurer på om leksene er unnagjort. Et vanlig triks blir derfor å skylde på tomt batteri, forteller seniorforskeren.
Ofte ser foreldrene det å kjøpe en mobiltelefon til barna sine som en sikkerhetsforanstaltning. Den første telefonen blir kjøpt inn slik at barnet kan ringe hjem hvis det havner i problemer. Ungdommene selv setter også pris på denne sikkerheten: Langt de fleste av dem vil fortsatt søke råd og støtte hos foreldrene i forskjellige sammenhenger. Da er mobilen kjekk å ha.
- Sånn sett kan vi si at mobiltelefonen er en forlenget navlestreng mellom foreldrene og barna. Den skaper en gjensidig trygghetsfølelse hos begge parter, konstaterer Ling.
Parallelt med dette er det klart at mobiltelefonen er et særdeles viktig verktøy i sosial sammenheng. Ungdommene bruker den bærbare følgesvennen til å holde styr på avtaler, planlegge dagene og føre oversikt over hva som skjer i omgangskretsen. Dette innebærer mange tekstmeldinger, MMS-er og annen form for loggføring via mobilen.
- Mobiltelefonen er en nervetråd i ungdommens hverdag. Fordi den er med overalt til enhver tid, inneholder den mye privat og ofte fortrolig informasjon. Informasjonen den rommer kan ses som en loggbok, eller en kombinert dagbok og tidsplanlegger, forklarer Ling.
Dermed er det duket for et viktig spørsmål: Har foreldrene lov til å snoke på barnas mobiltelefon, eller er mobilen et privat anliggende som må respekteres for enhver pris? Svaret på dette avhenger til en viss grad av barnas alder, synes Telenor-forskeren.
- Overfor de yngste barna er det viktig å sette noen grenser, som for eksempel å innføre forbud mot å ha på mobilen om natta. Men når barna beveger seg inn i tenårene, må grensene flyttes i takt med frihetsutviklingen. Og det er viktig å være klar over at snoking i ungdommens mobiltelefon vil kunne få dramatiske følger for tillitsforholdet mellom barn og foreldre.
En liten gruppe på tre til fem prosent av ungdommene er dessuten ekstrembrukere av mobiltelefonen. Denne gruppen er så knyttet til mobiltelefonen at bruken overskygger øvrige aktiviteter, snarere enn å tilrettelegge for dem. Slik mobilbruk kan være en indikator på sosiale tilpasningsproblemer.
- I ytterliggående tilfeller som dette kan det være riktig av foreldrene å ta en mer aktiv rolle i forhold til barnets mobilbruk, men man bør da være oppmerksom på at mobilen ikke er problemet. Den overdrevne bruken er bare et symptom på andre, mer dyptliggende problemer, avslutter Rich Ling.
Tips en venn om denne saken.