Er du blant dem som tror at IT er miljøvennlig, som sender e-postmeldinger - og er stolt over at du har spart et tre fordi du ikke sløser med papiret?
Spørsmålet kommer fra Claes Magnusson. Han arbeider med undervisning innen nye medie- og informasjonsteknikker og er en av initiativtakerne til N3P, en ledende svensk entreprenørskole. Dette er hans mening:
Faktum er, for å sitere den gamle svenske kommunikasjonsministeren Ulf Adelsohn, at det finnes "jævlig mye gran" å lage papir av. Dessuten fornyer granen seg selv, og trenger bare litt kulldioksid, regn og sol for å overleve. Så selv om det er irriterende å måtte tømme postkassen for reklame, er jeg ikke spesielt bekymret for at det trykkes informasjon på papir.
Derimot får jeg stadig mer angst på grunn av den meningsløse ressurssløsingen IT-bransjen står for. Tenk deg en studenthybel. Før i verden fantes det en leselampe og en radio der inne. I dag forbrukes det mer strøm på en studenthybel enn i enkelte afrikanske byer, ettersom hver student fyller hybelen med pc-er, skrivere, rutere, trådløse sendere, mediesentre, harddisker, kalkulatorer, mobiltelefoner, digitale kameraer - og de stadig mer strømkrevende tv-apparatene.
Enda verre er likevel at IT i dag representerer bruk og kast av verste sort. Hvor gammel er mobiltelefonen din? Hva gjorde du med den du hadde før - og den før der igjen? Hvert femte sekund glemmer noen en mobiltelefon i en av Londons mange taxier. Levetiden på en pc har i løpet av få år blitt redusert fra seks til to år. Mer enn en milliard pc-er ble solgt i 2002, to milliarder i 2007, og kanskje vil tallet stige til tre milliarder i løpet av 2009.
Nokia skryter av at de selger over en million mobiltelefoner per dag. En million! Se for deg stabelen med mobilbatterier som dermed selges hver dag. Hvor mange av batteriene tror du blir returnert på en korrekt måte, og hvor mange slenges i den vanlige søpla? Tenk på all teknikken du rår over, bærbare og stasjonære dingser. Hvor mange mus, skjermer og skrivere har du? Så, du resirkulerer? Bra, men hvor havner all dritten til slutt?
Alt er ikke bare fryd og gammen selv om du har sendt skjermen og fargepatronene i retur. Millioner av tonn med e-søppel er sendt til plasser som Guiyu i Sør-Kina, verdens største avfallsplass for elektronikkprodukter. Hele byen består av hauger med kjøleskap, telefoner, pc-er, skjermer, skrivere, videokameraer, dvd-spillere, kopimaskiner, ladere, musikkanlegg, bilbatterier, mikrobølgeovner.
Siden 1995 har land i den vestlige verden tømt containere med elektronisk avfall i Guiyu. Der jobber mer enn 100.000 arbeidere med å frigjøre verdifulle metallkomponenter fra kretskort, brenne bort plasten fra kabler for å få tak i koppertråden, og bruke syrebad for å tyne ut det som måtte være av gull og palladium i mikroprosessorenes kontakter. Tilsynelatende har byen ingen lover som regulerer miljøspørsmål og arbeidsvilkår, og den topper nesten alle lister som gjelder farlig avfall og utslipp.
En undersøkelse som ble gjort av et universitet i nærheten viste at 82 prosent av alle barn opp til seks år led av blyforgiftning. Elven som går gjennom byen har en Ph-verdi på en eller to, hvilket er nesten ren saltsyre.
Det meste av avfallet i Guiyu kommer fra USA og fra kineserne selv, som bruker stadig flere pc-er, skjermer, skrivere og mobiltelefoner. Vi europeere oppfører oss faktisk litt bedre. Men vi sender en del til Nigeria, Ghana og andre vestafrikanske land, som med litt penger i den riktige lomma tar imot elektronisk avfall, som ikke bare skader arbeiderne og de innfødte, men som med sine tungmetaller forgifter jorda, vekstvilkårene, elver og dyreliv for lang tid framover.
I Europa er det forbudt å eksportere elektronisk avfall, men dette omgår man enkelt ved å kalle det «brukt utstyr». Det hjelper altså ikke å "gjenvinne", spesielt ikke hvis "gjenvinningen" innebærer å sende dritten til et annet land. Vi må favorisere bedre teknikker - og datautstyr som varer i mer enn to år. Slik kan vi komme bort fra bruk og kast av pc-er, skrivere, mobiltelefoner, cd-spillere og digitale kameraer. Ta parti med lommeboka di, og kjøp kvalitet som holder litt lenger. Og gi en klem til et grantre neste gang du passerer en avfallsplass!
Kilde: Trigger nr. 1 - 2009, tekst: Claes Magnusson, oversatt av Edit Communication, foto: Frasse Frazén, illustrasjon: Tank.
Tips en venn om denne saken.
Telenor og Stabæk hjelper deg å bli kvitt telefonen. Trygt, sikkert og miljøvennlig.
Det er ikke påvist at mobiltelefonsystemer påvirker helsen, men det kan ikke utelukkes fullstendig.
Til tross for en dobling av antallet redningsaksjoner i fjor, synker antallet skadde.
Røde Kors, Barnevakten og Telenor danner en felles front mot digital mobbing.