Det blir gjerne litt mumlende sang rundt om i land og bygd på 17. mai. Mange har mimet i god tro om at det ikke blir oppdaget, andre bare synger med i håp om at det som kommer ut er noenlunde rett.
Ja, vi elsker ytes ikke alltid rettferdighet på nasjonaldagen, og særlig bedre går det ikke med de andre sangene korpset spiller med største selvfølge. Men vi kan hjelpe.
Det er særlig tre sanger som anses som standardreportoaret på 17. mai: Nasjonalsangen, kongesangen og Norge i rødt hvitt og blått. Med all respekt for de minste, så bør man vel kunne Vi ere en nasjon vi med.
Det river litt i selvtilliten når vi skriver dette, men melodien er faktisk skrevet av en svenske! Lars- Erik Larsson har skrevet den fengende melodien. Den skulle stimulere salget av såkalte Försvarsobligationer. Inntektene skulle gå til å styrke det svenske forsvaret, blant annet ved å "gjuta kanoner" og "ladda patroner", som det står i teksten. Hm...
Men Finn Bø har laget en ordrik og flott tekst. Sangen kom til Norge som en revyvise med tittelen Det skal lyse igjen over byen. Visen var planlagt som avslutningsnummer på revyen Fra tid til annen på Chat Noir.
Slik vi kjenner den i dag er første vers er som et prospektkort av Norge, mens andre vers skildrer en romantisk russeforelskelse. Teksten ble skrevet rett etter krigen, noe som skinner tydelig gjennom i sangens siste og tredje vers.
På YouTube finnes veldig mange versjoner av den kjære sangen, men det er kanskje slik vi kjenner den best:
Nasjonalsangen vår er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Første versjon av teksten ble trykket anonymt i Aftenbladet 1. oktober 1859 under overskriften Norsk Fædrelandssang.
Teksten ble omarbeidet flere ganger, men den utforming diktet fikk i Bjørnsons diktsamling Digte og Sange fra 1870, er blitt stående som den endelige. Den har da åtte strofer og heter rett og slett Ja, vi elsker.
Richard Nordraak, som komponerte melodien, var Bjørnson's fetter. Melodien ble antakelig til høsten 1863 mens Nordraak studerte i Berlin. Den 17. mai 1864 ble sangen sunget offentlig for første gang i forbindelse med grunnlovens 50-årsjubileum.
Denne sangen ble omtalt på skolen som barnas nasjonalsang. Teksten er skrevet av selve pappaen til 17.mai-feiringen med barnetog og det hele, Henrik Wergeland. Han regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene.
Her kan du høre sangen sunget av elever fra 5 trinn Hellemyr skole:
Kongesangen vår er basert på den engelske kongehymne God Save the Queen komponert av Jean-Baptiste Lully. Thomas Overskou omarbeidet den engelske originalen til dansk: Gud skærm vor Konges Hus, og i 1841 kom Henrik Wergelands selvstendige gjendiktning Gud signe Kongen vor.
Den offisielle norske Kongesangen ble imidlertid N. Fogtmanns versjon, Gud, sign vor Konge god, senere omarbeidet og forenklet av Gustav Jensen.
Tips en venn om denne saken.
I dag er det din, min og vår nasjonaldag og vi skal feire den med brask og bram. Vi har på oss de fineste klærne. Vi tar også på oss de største smilene vi har og roper glatt hei og hurra til alle og enhver.
