Historien om det norske flagget

Flagget sammen med med Danmark

Fra 1600-tallet av hadde Norge felles flagg med Danmark. Helt frem til 1814 flagget vi altså med Dannebrog.

I 1814 gikk som kjent Norge i union med Sverige, og i 1818 ble det bestemt at Norge skulle bruke det svenske flagget, men med et hvitt kryss på rød bunn i det oppe i det venstre hjørnet. Ja, det var den tiden...

Tegner det norske flagget i rødt, hvitt og blått

Nordmenn var selvfølgelig ikke glade for dette flagget. Vi hadde laget vår  grunnlov i 1814, og folk ville også ha sitt eget flagg.

Dagens norske flagg ble tegnet av stortingsmannen Fredrik Meltzer  i 1821. På grunn av den nylig avsluttede unionen med Danmark og den inngåtte unionen med Sverige tok Meltzer inn elementer fra begge disse flaggene. Danmarks røde og hvite farger med Sveriges blå farge lagt inn midt i korset.

Korsets tradisjon

Formen fulgte den skandinaviske tradisjonen for korsflagg. Kombinasjonen rødt-hvitt-blått videreførte også tradisjonen fra flere demokratiske staters flagg - det revolusjonære Frankrike, USA, Storbritannia og Nederland.

Det norske Stortinget hadde nedsatt en flaggkomitee som vedtok Meltzers forslag som var flagget slik vi kjenner det i dag. Komiteen valgte frihetens tricolor for å understreke at Norge skulle være et fritt land.

Sildesalat

Kong Oscar ville i 1844 sidestille Norge og Sverige ved å innføre et unionsmerke på begge lands flagg.

Dette merket var forhatt av mange nordmenn og flagget med unionsmerket er det vi kjenner som sildesalaten.

Kampen for det rene flagget

I 1870-årene blusset flaggstriden opp. Kampen for et rent norsk flagg ble ledet av Bjørnstjerne Bjørnson.

I 1893 vedtok Stortinget igjen å innføre det rene, norske flagget. Kong Oscar var sterkt imot dette og brukte sin vetorett to ganger ved å nekte å godkjenne loven.

Ved tredje forsøk i 1898, ble loven endelig vedtatt. 11. desember kunne det rene norske flagget heises og både på bygninger og ombord i norske skip.

Flaggstriden var vunnet, og det var en viktig seier for det norske Stortinget.

Flagget som symbol

Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, ble det innført en restriktiv flagglov som kun tillot flagging fra flaggstang på noen få dager. Det var forbudt å gå i 17. mai tog og bære flagget eller flaggets farger.

Flagget sto derfor svært sentralt ved frigjøringen og ble igjen et sterkt symbol på Norges frihet.

Norsk idrett er har også vært med på å fremme flagget som symbol for Norge, og i dag flagger vi både når noen har fødselsdag og når noen gifter seg

Her finner du den norske loven om flagget

Flaggregler

Hovedregelen er at flagget skal heises ved soloppgang og fires ved solnedgang. Men soloppgang og solnedgang varierer den del i et langstrakt land som Norge. Derfor har vi visse et sett med retningslinjer som gjelder:

• Fra mars til oktober heises ikke flagget før kl 8.00, og det fires ikke senere enn kl 21.00.

• Fra november til februar heises det ikke før kl. 9.00.

• Om vinteren heises ikke flagget før kl 10.00 i de nordligste fylkene våre Nordland, Troms og Finnmark. Det fires senest kl. 15.00

• Flagget skal aldri berøre bakken.

• Et utslitt flagg skal brennes, eller sprettes fra hverandre fargevis.

Kilder: wikipedia.org, aktivioslo.no, regjeringen.no