
Om sommeren henger gjerne minstemann over båtripa og er nysgjerrig på hva som gikk i garnet sist natt. De vanligste fiskeslagene er lette å kjenne igjen, men noen ganger kan man lure fælt på hva som har kommet opp i båten.
I sjøen finnes mye rart og mange merkelige skapninger. Det er derfor ikke så underlig at unger kan ligge med nesa i vannskorpen en hel sommer. Vanlige fiskesorter som torsk, sei, makrell og lyr er karakteristiske og lett å kjenne igjen. Men har du fått en mystisk eller merkelig fisk på kroken eller i garnet er det bare å slå opp i fiskipedia.no.
Fiskipedia er et internettbasert fiskeleksikon, med hovedvekt på artsbestemmelse, utbredelse og biologi til fiskearter i norske farvann.
Faktaopplysningene er i hovedsak basert på Aschehougs store fiskebok, mens oppdaterte latinske navn og systematikk er hentet fra Integrated Taxonomic Information System.
Rare og stygge, men velsmakende
Det finnes en lang rekke fiskesorter som for mange er litt ukjente. Men noen av dem er gode matfisker som det ikke er så vanlig å spise her i landet, selv om de verdsettes høyt andre steder.
Dette er en litt "skummel" fisk. Både ryggfinne og pigger på gjellelokkene er giftige. Får du den i garnet, må den behandles veldig forsiktig.
Giften er meget sterk og er spesielt farlig for barn. Her er den svært uglesett, mens for eksempel i Danmark finnes Fjesing på mange restaurantmenyer.
Dypdykk på Fiskipedia: fjesing
Berggylt er den største av leppefiskene. Om sommeren er den utbredt i skjærgården helt opp til Hordaland. Leppefiskene blir nå mye brukt til avlusing av oppdrettslaks.
Berggylten har ikke vært vanlig som matfisk hos oss, men får du et eksemplar eller to i garnet så for all del ikke kast den ut. Fiskekjøttet er meget godt, og den egner seg utmerket til fiskesuppe.
Dypdykk på Fiskipedia: Berggylt
Fisken er en ettertraktet kotelettfisk som finnes langs hele norskekysten. Den er også kjent for å være veldig aggressiv. Når den kommer opp i båten biter den seg gjerne fast i det som måtte være tilgjengelig.
En velvoksen steinbit har ingen problemer med å bite i stykker et åreblad, så pass på fingrene når du skal ha den ut av garnet.
Dypdykk på Fiskipedia: Gråsteinbit
Denne merkelige fisken har fått navnet fordi den lager en knurrende lyd når den kommer opp av sjøen.
Lyden lages ved vibrasjoner i svømmeblæren til fisken. Knurren har et egenartet utseende med kraftig hode og store øyne.
Den kastes vanligvis på sjøen igjen, selv om fiskekjøttet er hvitt, fast og meget velsmakende.
I løpet av en sommer er det mange fritidsfiskere som får en kjedelig beskjed fra politiet om at de har fisket utlovlig. Ofte skyldes dette ren uvitenhet. Derfor kan det være smart å sette seg inn i bestemmelsene. Her er noen av de viktigste:
- Fiskeredskap som garn og teiner skal være tydelig merket med navn og adresse.
- På strekningen mellom svenskegrensen og Lista er det satt en minimumsdybde på 25 meter for setting av krabbeteiner. I resten av landet er ingen minimumsdybde. Gule sider har nylig lansert digitale sjøkart med dybdekurver. Der kan du sjekke dybdeforhold. Krabbeteiner skal dessuten være utstyrt med fluktåpninger for hummer.
Hummeren, eller havets kardinal som den kalles, er fredet på denne årstiden. Får du en slik krabat i garnet eller krabbeteina skal den straks slippes ut igjen.
Brudd på fiskeribestemmelse kan medføre inndragning av fiskeredskap og bøter. Så sant du ikke er på fisketur med u-båt. Da gjelder tydeligvis helt andre regler.
Kilder: fiskipedia.no, fiskeridir.no
Tips en venn om denne saken.
og kanskje også en stubbe. Vi er glad i trær. Visste du for eksempel at det går an å koke lakris av einer?
Hvor stor kan en hagl egentlig bli? Vi er opptatt av været. Vi snakker om været. Vi lurer på været. Og Yr.no svarer.
Her er en resept mot sure miner og leie dager: Et liste stykke Norge så vakkert at det gir deg hikke.
Opplev landet vårt med konserter, festivaler og andre kulturelle øyeblikk som gir sommeren noe ekstra.