En slektsforskers hverdag forandrer seg betraktelig når stadig større mengder materiale lagres digitalt.
Slekt skal følge slekter gang, synger vi. Men hva vet du egentlig om din slekt? Kom i gang med slektsforskning.
En slektsforskers hverdag forandrer seg betraktelig når stadig større mengder materiale lagres digitalt.
Vi mennesker har alltid vært opptatt av hvor vi kommer fra.
Nedtegning av slektsrekker finner vi på 4000 år gamle kinesiske beinstykker, på faraoenes graver i det gamle Egypt – og selvfølgelig i Bibelen.
I Norge kom vi ganske sent i gang. Riktignok finnes det beskrivelser av slektsforhold i konge- og ættesagaene, men det tok tid før slektsforskningen (genealogien) slo rot som kritisk vitenskap.
Den første norske stamtavle ble tegnet ned i 1828 og var på 20 sider. Den fikk navnet Udkast til Slægtsregister over den Steenersenske Familie fra Gudbrandsdalen.
Interessen for slektsforskning blant folk flest blomstret opp 1970-tallet, etter Alex Haleys roman Røtter.
En granskende mann
Marius Hellerud fra Østfold har siden 80-tallet vært aktiv slektsforsker, og i flere år har han vært redaktør av det slektshistoriske tidsskriftet i Østfold, Runar. Og han sprer mer enn gjerne sin entusiasme for våre slekters historie.
- Da jeg begynte med slektsforskning var både folk i byene og ikke minst utvandrerne til USA et stort problem for meg å følge opp, og disse utgjorde nærmest "sorte hull". Senere har blant annet datateknologien gjort det svært mye enklere å gjenfinne forsvunne slektninger.
Tenk bare på hvor mye lettere de digitaliserte folketellingene har gjort det å spore opp mennesker!
Hellerud er særlig opptatt av nettopp emigrantforskningen og har skrevet artikkelen Hjelp jeg har slekt i Amerika.
- Slektsforskningen har gjennomgått i hvert fall to store "revolusjoner" de siste hundre årene, forteller Hellerud. - Den ene skjedde på midten av 1900-tallet da man begynte å mikrofilme originalkilder. Nå slapp slektsforskeren selv å oppsøke arkivet hvor kildematerialet ble oppbevart. Den andre store "revolusjonen" kom med datateknologiens utvikling, som gjør at mye av dette materialet nå er tilgjengelig fra egen datamaskin via Internett.
Vi lar Marius Hellerud gi oss enn innføring i hvordan vi rett og slett kommer i gang:
Digitalarkivet: Dette er det norske arkivverkets oversikt over digitaliserte og søkbare kilder. Her er noen av de viktigste kildene for slektsforskeren samlet gratis tilgjengelig på ett brett. Materialet er i hovedsak todelt: På den ene siden finner vi søkbare databaser, for eksempel med landsdekkende folketellinger fra 1801, 1865 og 1900 (1910 kommer neste år).
På den andre siden har vi innskannede/avfotograferte bilder av originalkilder. Foreløpig gjelder dette for kirkebøker, tinglysningsmateriale og skiftemateriale. Planen er at alt mikrofilmet materiale skal være tilgjengelig på nett i løpet av tre-fire år. I tillegg avfotograferes kilder som ikke tidligere har vært mikrofilmet. Her handler det om å lete og bruke litt tid.
DIS-Norge: Dette er et viktig nettsted. DIS-Norge er landets største forening for slektsforskere med nær 9 000 medlemmer. Alle medlemmene er tilknyttet et lokallag for sitt distrikt. Alle medlemmene er tilknyttet et lokallag for sitt distrikt. På nettstedet til DIS finner du blant annet råd og tips for nybegynnere. En del av materialet er fritt tilgjengelig for alle, men noe må man være medlem av foreningen for å få tilgang til. En av de kanskje mest populære tjenestene er Gravminner i Norge. Målet er å samle informasjonen fra alle gravminner i Norge i en søkbar database og med et tilhørende bilder. I dag ligger over 1,9 millioner gravminner ute på nett. Dette er en glimrende kilde for å finne forsvunne slektninger, og å bygge bro fra nåtid til fortid.
Andre aktuelle nettsteder: Det kan være nyttig å orientere seg på hjemmesidene til Norsk slektshistorisk Forening og det uavhengige nettstedet slekt.no. Den amerikanske lenkesamlingen Cyndi’s List er også svært nyttig, både for utenlandske og norske forhold.
- Men selv om mange kilder er kommet på nettet, så er det slik at vi selv stort sett må lete i disse kildene. Dessuten må vi både klare å lese det som står og forstå meningen av det vi leser. Dette krever litt grunnleggende kunnskaper. Det kan derfor være god idé å melde seg inn i en forening, gå på et slektsforskningskurs eller skaffe seg en lærebok. Et godt tips her er boken Våre røtter. Håndbok i slektsgransking av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg.
Marius Hellerud kommer til å forske videre i fortiden så lenge han lever.
- Hva fremtiden bringer vet ingen, men slektsforskning er i hvert fall en beskjeftigelse jeg ikke behøver å bli ferdig med noen gang.
Tips en venn om denne saken.
Veldig mange som begynner å grave i historien oppdager at de har aner i Sverige.
Hvordan finner jeg slekten min i Amerika? Slektsforsker Marius Hellerud gir deg noen gode tips.
iTunes er i ferd med å bli stadig mer brukt, særlig for dem med iPhone eller iPod. Her er noen nyttige tips å ta med seg.
Har du lyst til å være med på en stjernefødsel? Bli med inn i fødestua sammen med Knut Jørgen Ødegård.
