Når kronene hvisker

I sommer skal vi bli litt kjent med noen norske trær her på Online.

Rett og slett fordi vi synes at det er spennende å kjenne igjen trekronene og stammene som omgir oss og gjør landet så grønt og vakkert nå om sommeren.

Denne gangen kikker vi nærmere på noen av våre kjæreste løvtrær.

Alm

På latin: Ulmus glabra

Slik ser den ut: Almetreet kan bli 40 meter høyt, og kan få en solid, tykk stamme. Trekronene blir vide. Bladene er gjerne litt skjeve. Det vil se at de to delene av bladet på hver side av midtnerven ikke er like. Det grønne går helt inn stil bladfestet, sånn at bladet egentlig ikke har noen stilk. 

Her kan du finne den: Alm har ingen egen skogbestand i Norge, men den forekommer i lier sammen med andre trær. I Norge er alm vanligst i innlandet. De mest kjente stedene man finner alm er Alvdal, Gol, Nore og Uvdal. Det finnes også en liten almskog på øya Gudfjellet, som ligger i Tunnsjøen lengst nord i Nord-Trøndelag.

Artig å vite:

• I gamle dager laget en ski av almetreet. Det ble de glatteste treski som fantes. Det ble sagt at "rant en på almeski, sto sjølve Fanden bak på og styrte".

• Almebark var den fineste barken til å blande i melet, når det ble gjort for å drøye melet i dårlige tider.

• Med sin lyse farge er treet et viktig emne i sløyd-arbeider og som finér i dører.

Ask

På latin: Fraxinus excelsior

Slik ser den ut: Dette er et blomstrende løvtre. Fruktene er små nøtter. Barken er gråaktig. Bladene er samlinger av små blader sammensatt parvis på en egen stilk. Hver bladsamling består av ni eller flere enkeltblader, men alltid med oddetall. Treet blir 20-30 meter høyt.

Her kan du finne den: Asken vokser i kyst- og fjordstrøkene nord til Trondheimsfjorden.

Artig å vite:

• Verdenstreet YGGDRASIL i norrøn mytologi var en ask. Under det treet skapte Odin den første mannen, Ask, og kvinnen Embla. 

• En gammel spådom sa dette som sommerværet: Eik før ask gir plask, ask før eik gir steik.

• I Antikkens Hellas var gudenes og krigernes spyd, piler og buer laget av ask.
  

Bjørk

På latin: Betula pubescens

Slik ser den ut: Bjørka er av blant de første trærne som får blader om våren. Bladene er lysegrønne og lukter friskt. Stammen er hvit og sort - og lett å kjenne igjen.

Her kan du finne den: Det er tre arter viltvoksende bjørk her Norge: Vanlig bjørk, lavlandsbjørk og dvergbjørk. Dvergbjørka er en krypende, opptil en halvmeter høy busk som stort sett møter på fjellet. De andre to er store trær som kan bli opp mot 30 meter høye. Bjørkeartene var tidlige innvandrere etter siste istid. Bjørka er vårt mest vanlige løvtre og vokser i hele landet.

Artig å vite:

• Bjørka har mange navn. Vanlig bjørk slik vi kjenner den best kalles dunbjørk, libjørk, europeisk hvitbjørk, bjørk, bjerk og birk.

• Noen bjørketrær danner spesielt fin ved. Den kalles flammebjørk, og brukes ofte til å lage knivskaft.

• Før i tiden ble bjørkekvister til å gi slemme barn ris. Den sved visst bedre enn ris av andre treslag.

• Bjørkesaft er sukkerholdig og er godt som drikke.

Bøk

På latin: Fagus silvatica

Slik ser den ut: Bøken vokser seg stor, og har en tett og flott krone, der stammen går helt til toppen. Barken  er først brun og blank, men blir senere grå og glatt. Knoppene er spredte og utsperrete, lange og spisse. Bladene er læraktige og ovale. Oversiden er blank mørkegrønn, mens undersiden er lysgrønn. Høstfargen er rødbrun. Røttene ligger ganske høyt, er fine og tett forgrenet.

Her kan du finne den: Bøk vokser bare noen få steder i Norge. Best kjent er Bøkeskogen ved Larvik i Vestfold. Det vokser også bøk litt nord for Bergen, og ellers noen steder i den sørligste delen av landet.

Artig å vite:

• Treet blomstrer først fra 40-50 års alderen, og selv da ikke hvert år.

• Den tunge, harde veden med litt rødlig farge kan brukes til finer i dører og vegger, parkett i golv.

• Før ble det laget forskjellig redskap av bøketre. I Osebergskipet fant man et treredskap av bøk.

Eik 

På latin: Sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petraea)

Slik ser den ut: Stammen er grov, og bladene lett gjennkjennelige med sine buktende fliker. Sommereika har kort stamme, kort bladstilk, men lang nøttestilk. Vintereik er motsatt med lang stamme, lang bladstilk, men kort nøttestilk, og bladene kan henge delvis på om vinteren.

Her kan du finne den: Eika er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Trondheim, og ellers spredt på Sørlandet og Østlandet.Sommereik er den mest hardføre og vokser i lavlandet på Østlandet og langs kysten nord til Møre og Romsdal. Vintereik vokser i kyststrøk fra Drøbak og Vestfold  til Nordfjord.

Artig å vite:

• Trevirke av eik er sterkt, hardt og meget motstandsdyktig mot råte. Den vakre strukturen og fargen har gjort den til det mest populære treslaget i produksjonen av parkett og laminatgulv.

• Garvesyren som fins i eiketreet har en konservernde virkning. I Danmark er det funnet lik fra bronsealderen som har holdt seg utrolig godt i sine eiketrekister.

• Gamle eiketrær blir som regel hule inni. Vi hører om hule eiketrær med skjulte skatter i mange sagn.

• Eika var det viktigste treslaget i gammeldags skipsbygging. Det gikk 2000 eiketrær til et stort handelsfartøy.