Hopp til innhold

På nett

Venner i verdensrommet

Bilde av en stor parabol

36000 kilometer opp i verdensrommet svever de i bane rundt jorden. Telenors satellitter Thor 3 og Thor 5 sørger for fjernsynssignaler og datakommunikasjon til Norden og store deler av Europa.

Kappløp og månelanding

Verdens aller første kunstige satellitt, Sputnik 1, ble skutt opp fra Sovjetunionen den 4. oktober 1957. Kald krig og stort spenningsnivå mellom USA og Sovjetunionen førte til et realt kappløp mellom stormaktene om å erobre verdensrommet. Forskningen eksploderte, og i 1962 ble den første satellitten som kunne overføre alle former for kommunikasjon skutt opp. Satellitten Telstar kunne overføre tale, data og video. Ikke lenge etter, i 1964, var verdens første kommersielle kommunikasjonssatellitt på plass i verdensrommet. Den fikk navnet Early Bird og kunne overføre hele 240 telefonsamtaler samtidig. I 1969 ble 500 millioner mennesker verden over vitner til amerikanernes spektakulære månelanding direkte via satellittoverføring.

Spionasje og fjernsyn 

Siden russerne skjøt opp Sputnik 1 på femtitallet, er flere tusen kunstige satellitter sendt opp i bane rundt jorda. I dag er bare et fåtall av disse i aktiv bruk. Men de aktive gjør en formidabel jobb. De brukes til overvåking og spionasje, navigasjon og kommunikasjon, fjernsynssignaler og værvarsling. Satellittkommunikasjonen har gitt oss direktesendt tv fra alle verdenshjørner. Den er blitt en integrert del av telenettet og er en av hovedkanalene for telekommunikasjonen mellom kontinentene.

Telenors geostasjonære satellitter går i bane 1 grad vest 36 000 kilometer over Ekvator, i en såkalt geostasjonær bane. Satellittene følger jordrotasjonen og står derfor stille i forhold til et gitt sted på jorden.

Satellitter i arbeid

Telenor har hele tiden vært langt framme når det gjelder satellittkommunikasjon. Da oljeeventyret startet på 1970-tallet, ble det allerede den gang åpnet satellittforbindelse til plattformene i Nordsjøen.

I dag er det Telenor Satellite Broadcasting som er ansvarlig for selskapets satellitter, og tjenestene de leverer. De sørger for at kunder i inn- og utland får fjernsynssignaler og bredbånd. Det er spennende tider for Telenor Satellite Broadcasting. Gamle satellitter nærmer seg slutten på sin tjenestetid, mens nye er på vei opp. Når vi spør hvor mange satellitter Telenor har, forklarer kommunikasjonsdirektør Glenn Mandelid det slik:

- Dagens situasjon er litt spesiell. Telenor eier satellittene Thor 1, Thor 2, Thor 3, Thor 5 og en del av Intelsat 10-02. To av disse fases ut i disse dager, og en ny Thor 6 planlegges å skytes opp i løpet av høsten. Når erstatningsprogrammet er gjennomført har vi fornyet satellittflåten vår for de neste 15 årene og har tillegg nesten doblet sendekapasiteten vår.

Hvordan fungerer egentlig satellittkommunikasjonen? 

- Enkelt sagt kan vi si at satellittene speiler signalene som lastes opp fra jordsenteret vårt i Nittedal. Det hele går med lysets hastighet, og det er ingen forsinkelser å snakke om overhodet. Og kraften satellitten bruker når den sender tilbake signalene kan sammenlignes med en middels stor lyspære. Altså minimalt med energi, sier Mandelid.

Selve styringen og driftingen av satellittene forgår på Fornebu. Men selve nervesenteret i satellittkommunikasjonen befinner seg i Nittedal. Her ligger Telenors største jordstasjon, og dette senteret sørger for opplasting av alle tv-signaler til satellittene.

Drivstoff for 15 år

Når satellitten først er skutt opp er det ikke mulig å gjøre noe mer den. Så de bygges solid. Den går gjennom et omfattende testprogram der alle tenkelige og utenkelige sitasjoner simuleres før den er klar til å gå i drift. Mandelid forklarer at levetiden til denne type satellitter er satt til 15 år ut fra en industristandard.

- Men det er fordi den tankes opp med drivstoff som skal vare 15 år. Satellitten går både på drivstoff og solenergi. Men den først er ute i bane så bruker den minimalt med energi fordi den befinner seg i et vakuum, sier han.

Men hva skjer egentlig med satellittene når de dør?

- Når de skal ut av tjeneste brukes siste rest av drivstoff til å flytte satellitten til egne baner i verdensrommet som er dedikert til døde satellitter, avslutter kommunikasjonsdirektøren.

Fjernsyn, telefoni, Internett og GPS. Satellittkommunikasjonen har revolusjonert vår verden og blitt et uunnværlig redskap.