I en medieverden som raser av sted, gjelder det å følge med. Ytringsfrihet på 140 tegn er min nyeste oppdagelse.
Det begynte under Nordiske Mediedager i mai. Som medievitenskapstudent gikk jeg på et foredrag med blant andre Ida Aalen og Elin Ørjasæter. Foredraget handlet om Twitter.
På dette tidspunktet oppfattet jeg Twitter som et nytt og spennende, dog ukjent fenomen. Under foredraget spurte de hvor mange som twitret. Nesten hele salen reiser en hånd i været. Bortsett fra meg. Jeg så rundt meg. De tørreste foreleserne mine hadde hånden oppe. Eldre kvinner med støttestrømper hadde hendene i været. Menn på pappa sin alder med dress og stresskoffert var tydelige entusiaster. Jeg stirret og følte jeg hadde gått glipp av en viktig månelanding. Jeg følte meg som en bestemor på 23 år.
Men denne uken ble altså "bestemor" både Twitter-medlem, og tilhenger. Det er en ny og spennende medieverden som består av statusoppdateringer på 140 tegn. Jeg blogger, chatter og er Facebook-avhengig for lenge siden, men dette føltes likevel som noe nytt og utfordrende. Med friskt mot entrer jeg Twitter-universet.
Å få en bruker til Twitter er enkelt. Du går inn på www.twitter.com, registrerer deg med e-posten din og passord og vips kan du twitre til du går tom for tanker og meninger. Men hele poenget er å få andre til å følge med på twitringen din og å følge andres twitter.
Selv om alt var enkelt med innloggingen, var det litt vanskelig å velge meg et brukernavn. Dette er navnet som blir nettadressen min, og navnet som alle ser når de følger meg. Det er en utfordring å velge ett ord som beskriver hvem jeg er, hva jeg står for og likevel ikke røpe for mye.
Jeg finner raskt ut at jeg er litt sent ute, for mange av mine åpenbare alternativer er allerede i bruk. Etter en lang idémyldring, ender jeg opp med www.twitter.com/ytringsfrihet. Den er jeg fornøyd med. Ytringsfrihet betyr jo at jeg uttrykker mine egne meninger og tanker, og hvem som helst kan velge å følge meg, eller ikke.
Jeg er storslagent fornøyd med min nye medieverden, helt til jeg skal twitre. Plutselig er ingenting som Facebook, og mine tekniske kunnskaper svikter. Heldigvis florerer nettet av mennesker som vet hvordan man twitrer. Ida Aalen har er kjempeflott måte å introdusere andre til Twitter på gjennom bloggen sin. Her bruker hun et ”uformelt middagsselskap” som metafor for å beskrive Twitter. Aalen forklarer metaforen videre med at Twitter er et sted der du kan:
1. Si noe til dem som sitter rundt deg
2. Si noe til en bestemt person
3. Eller hviske til noen
Du kan med andre ord: Kommuniser på Twitter som du gjør i et middagsselskap. Du kan enten velge å oppdatere "boksen" der du kan skrive statusen din. Dette kan alle som følger deg få med seg. For å henvende seg til en spesiell person skriver du @brukernavnet, da skjønner Twitter hvem det er til. Hver gang noen skriver @ og ditt brukernavn, samler Twitter disse innleggene i en egen konto på din profilside der du kan lese hva andre har sagt om deg eller svart deg. For å ”hviske” til noen kan du sende en direkte melding, og da blir meldingen din ikke synlig for alle andre.
For å følge andre som twitrer, og det er jo litt av poenget - trykker du bare på knappen "follow" på den aktuelle profilen deres.
Med god hjelp av Aalens innføring får jeg endelig til min første twitring:
"Har spinnet for første gang på lenge. Har setene på spinningsyklene blitt mindre? Eller.."
Selv synes jeg den var gøyal. Men etter hvert som jeg trykker meg side opp og side ned hos andre twittere, lærer jeg at Twitter er mer enn en etterkommer av Facebook sitt statusfelt. Det finnes også her en uoffisiell kode for hva som er god twitring.
På Twitter skal du helst ikke å twitre om at du har stått opp, laget deg frokost, dusjet, kledd på deg og er på vei til skolen. Twitter gir et fantastisk rom for diskusjon, meningsutveksling og tankevekkere og man bør bruke muligheten til nettopp dette.
Plutselig har jeg tilgang til alt fra små statusoppdateringer om hverdagslige hendelser, seriøse debatter og siste nytt fra moteverden. Stemningen er avslappet og informativ på en gang og mye mindre krevende enn en blogg.
Twitter er tross alt en mikroblogg. Med store muligheter.
Twitre du også og følg meg på Twitter: www.twitter.com/ytringsfrihet
Twitter er også kjent som mikroblogging, og videreføring av oppdateringsfeltet på Facebook.
Twitter begynte som et forskningsprosjekt i San Francisco i 2006, og hadde allerede i 2008 5 millioner registrerte brukere.
Navnet Twitter kommer av fuglekvitter. På norsk blir det altså at vi kvitrer / twitter / twitrer små beskjeder til hverandre.
Du kan bruke Twitter til meningsutveksling, informasjon eller bare til å uttrykke tanker rundt et tema.
Ida Aalen forklarer Twitter som et familieselskap. Les hennes innføring til Twitter
Du kan følge så mange du vil uten å skrive noen innlegg selv.
Elin Ørjasæter: http://twitter.com/Orjas
Ida Aalen: http://twitter.com/idaAa
Jamie Oliver: http://twitter.com/jamie_oliver
Hennes & Mauritz: http://twitter.com/hm
Jens Stoltenberg: http://twitter.com/jensstoltenberg
Petter Stordalen: http://twitter.com/petterstordalen
Hanneli Mustaparta: http://twitter.com/HanneliM
Dagbladet: http://twitter.com/dagbladet_no
Tips en venn om denne saken.
Vi har laget en liste med noen tips til helgeaktiviteter nå som mørket senker seg.
