Fem grunner til at du vil klikke på denne saken

Sterke følelser. Fristende lister. Titler som du er nødt til å klikke på, fordi du «aldri vil gjette» hva som gjemmer seg på innsiden. (PS: Det er ofte noe om katter, sex eller helse).

Ved å rendyrke denne typen innhold  ble det amerikanske nettstedet BuzzFeed en braksuksess, og en aktør å regne med i mediebildet. Over hele verden prøver aviser og nettsteder å knekke koden for å oppnå det samme.

Her er fem forklaringer på hvorfor du klikket på denne artikkelen.

– En rekke nettsteder har det siste året gått hardt inn for å kopiere forretningsmodellen til BuzzFeed, et amerikansk nettsted som i mange år har spesialisert seg på innhold som blir mye delt og dermed mye lest via Facebook, forklarer Jan Thoresen til Online.no.

Han er forfatter av læreboken «Nettjournalistikk – Å lage en viktig nettavis» på Gyldendal Akademisk, og har 20 års erfaring med nettaviser fra Aftenposten.no, Dagbladet.no og Klikk.no. Thoresen er nå digital sjefredaktør for Egmont Publishing i København.

I Norge har det blitt lansert sider som Buzzit.no og Smud.no, og tabloidene anvender seg hyppig av lignende taktikker. Og ja, vi klikker på sakene deres, og deler dem på sosiale medier. Nettstedene får dermed mer trafikk, og med trafikk følger annonsekroner.

– Sosiale medier er i ferd med å bli den viktigste kilden for trafikk inn til nettavisene, og er nå for mange nettaviser større enn Google, sier Thoresen.

Kort sagt: Det selger.

Lister og lignende artikler frister med lettfattelig, ofte morsom informasjon. De bryter ned innholdet i biter som det er enkelt og kjapt å fordøye. 

– De spiller på klassiske tabloide grep: Konkretisering og nysgjerrighet, sier Arne Krumsvik til Online.no.

Han er professor ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og leder av Senter for tverrfaglig medieforskning (STM).

Lesere klikker og blir underholdt, liker og deler på sosiale medier. Trafikken på nettstedet øker i takt. 

Men det fungerer bare inntil et visst punkt, tror Krumsvik. 

– Om du kun tilbyr krydder og ingen substans, vil du ikke få lojale lesere. Et medieprodukt har oppnådd lojalitet bare når folk oppsøker dem direkte, og dette kan du måle. Dersom du får all trafikk via sosiale medier har du veldig lav lojalitet, sier Krumsvik.

Han er kritisk til at så mange prøver å etterligne dem som gjør suksess på dette området.

– Jeg er forundret over mangelen på kreativitet og nytenking, sier han, og legger til at det i Norge neppe er rom for mange, små aktører i dette sjiktet.

– Du må bli nummer én, eller finne på noe annet.

Om det så lokkes med substans eller ikke, så er det vanskelig å motstå det å klikke på en liste-sak. Hvorfor?

Dette er faktisk ikke nytt, det har bare blitt mer synlig.

– Lister er et klassisk tabloid grep som ikke er spesielt for nettet. Folk vil gjerne ha enkle løsninger, selv når de ikke finnes. Ti måter du unngår å oppdage nyansene på. Ni måter journalister lurer deg til å tro det finnes enkle løsninger på alt, sier Jan Thoresen.

Det kan være «Ti enkle triks du aldri skulle tro at fungerer», men også «Fem ting du bør vite om IS og borgerkrigen i Syria». Uansett om stoffet er lett eller tungt, så er det fort gjort å gi denne nettsiden et klikk.

«Too long, didn’t read - TL;DR». Dette er vanlig respons å se i kommentarfeltet på lengre artikler og innlegg på nettet. Den digitale verden har vent oss til et så høyt tempo at en stor tekstmasse blir overveldende.

Forskning viser også at vi får mindre ut av å lese på skjerm, enn på papir. Vi er mer distraherte, konsentrerer oss dårligere – og får dermed med oss mindre. Er resultatet at vi rett og slett vet mindre, at vi har blitt dummere enn før?

Arne Krumsvik tror ikke at det står på intelligensen, men at det simpelthen er enklere å unnslippe de vanskelige temaene nå. Blir det for alvorlig, så er det bare å åpne en ny fane, eller skifte kanal.

– I dag kan man gå fra reality show til reality show, uten å måtte forholde seg til nyheter. Det er en konstant virkelighetsflukt, sier han, og legger til:

– Jeg tror ikke folk er dummere enn før. Men så er det ikke sikkert at mediene er smartere, heller. 

Når en artikkel eller et bilde sprer seg som ild i tørt gress på de sosiale mediene, sier man at den er «viral». Som et virus.

– En artikkel blir viral dersom den er viktig og poengtert, sier Jan Thoresen.

Dette kan også skje med kritisk og politisk innhold. Spesielt debatter og meninger kan gå godt.

– Det er ikke kun katter i trær som går viralt. Akkurat nå er det for eksempel en politisk debatt om aktiv dødshjelp på TV2 som går best sosiale medier i Danmark, sier Thoresen – som arbeider i København.

Men når artiklene er laget for å bli virale, som også Krumsvik påpekte, vil det noen ganger skorte på substans.

– Mange nettmedier har i det seneste lansert virale nettsteder med latterlige videoer, etter at Viralomaina, Buzzit.no og Hyllat.se fikk rekordvekst. Problemet med denne typen nettsteder er den totale mangel på publisistiske ambisjoner, sier Thoresen, som undrer seg for hva en skal gjøre med all trafikken, dersom en ikke anvender den til noe.

Det er vel og bra med humor og kuriosa. Men det kan bli for mye av det gode.

– Jeg mener at Kim Kardashian er en trussel mot journalistikken. Det tar fokus vekk fra noe viktigere.