Fårikål er en populær rett i norske hjem – denne varianten fra Matprat er en sikker vinner. Foto: Synnøve Dreyer.
I år ble fårikålen atter en gang kåret til Norges nasjonalrett. Den tradisjonsrike retten har vært fast inventar i norske hjem siden tidlig på 1900-tallet, og er ifølge mesterkokken Arne Brimi fremdeles en vinner.
– Alle bør kunne lage fårikål. Det er en enkel rett å lage, enten du er nybegynner eller erfaren, forteller Brimi på telefon fra sin restaurant i Vågå.
Er retten egentlig norsk?
Fårikålen består av to hovedingredienser: Lam og hodekål. Retten stammer fra våre danske naboer, og kom til borgerskapet Kristiania på 1800-tallet. Fårikål ble en norsk vri på den danske oppskriften And nedlagt i Hvitkål, ved at and ble byttet ut med lam.
Karen Dorothea Bang står imidlertid bak den første fårikåloppskriften, datert 1835. Vi skulle likevel vente til 1930-åra før fårikålen ble en gjenganger på middagsbordet i norske hjem. I 1972 kåret lytterne av Nitimen fårikål til Norges nasjonalrett.
Etter mange år som middagsfavoritt ble fårikålen overskygget av utenlandske retter som pizza og taco. I 1997 bestemte derfor Opplysningskontoret for egg og kjøtt at fårikålen skulle få sin egen merkedag - den siste torsdagen i september.
Restematens hellige gral
Den delikate retten kommer også med flere ernæringsmessige bonuser. Kål har masse C- og B-vitaminer, mens lam på sin side har flere enumettede fettsyrer. Det er også veldig enkelt å lage, og egner seg ypperlig som restemat.
- Bruk en stor og god kjele, og lag store porsjoner så du kan varme opp maten igjen. Fårikålgryta er like god, om ikke bedre, dagen etter du laget den, forteller Brimi.
Han legger til at det finnes flere forskjellige variasjoner av retten, avhengig av hvilket fylke du kommer fra. I Oppland er det for eksempel vanlig å legge i skrelte poteter sammen med kjøttet og kålen.