Noen liker dem med rosiner. Andre foretrekker med sjokoladebiter. Du kan lage dem store eller små, med eller uten gul plomme. Men når det er fastelavn har de alle minst én ting til felles – bollene har fyll! Her finner du MatPrat.no sin oppskrift på tradisjonelle fastelavnsboller:

1. Smelt smør i en kjele, og ha i melk. La melkeblandingen bli «fingervarm». Smuldre gjær i en bolle, og bland den med litt av melkeblandingen. 

2. Hell i resten av væsken sammen med sukker, salt og kardemomme. Ha i hvetemel og bakepulver, og elt deigen til den blir blank og smidig. La den heve til dobbelt størrelse.

3. Ha deigen over på en melet overflate, del den i 12 like store emner og trill boller. La bollene etterheves på et lunt sted. Knekk et egg, visp sammen og pensle bollene.

4. Stekes midt i ovnen ved 200 °C i 7–15 minutter. Avkjøl bollene før de fylles med vispet krem.

5. Lag kremfyll. Visp kremfløte til luftig krem. Den skal være litt fast, men ikke kornet.

6. Skjær toppen av bollene og legg på kremen og syltetøy. Legg på lokket og dryss over et tynt lag med melis.

Ønsker du å prøve en mer avansert variant? Prøv fastelavnsboller med eggekrem

• Last ned Matprat til Android 
• Last ned Matprat til iPhone

Skal du ha bollene klare til årets fastelavn, må du være i gang søndag 7. februar. Og før du vet ordet av det er butikkene igjen fulle av kostymer til barna. Det knyttes fargerike fjær på bjørkekvister, og bakeren på hjørnet hevder å ha de beste bollene også i år. Hva er egentlig fastelavn? Og hvorfor akkurat fastelavnsboller og ikke pannekaker?

Kort fortalt er fastelavn en gammel tradisjon med røtter helt tilbake til middelalderen. Ordet kommer fra tysk «fasten-aben» som betyr «kvelden før fasten». Til tross for navnet, er fastelavn faktisk en feiring som består av tre dager: Fastelavnssøndag (fleskesøndag), blåmandag og feitetirsdag (hvetetirsdag). Feitetirsdag er også kjent under navnet «Fat Tuesday» og «Mardi Gras».

Det strides litt i hvorfor det ble akkurat fastelavnsboller, men mye tyder på at det kan ha en sammenheng med fastelavnssøndag – hvor ordet fråtsing står ganske sentralt. En skikk skal ha vært å spise ni ganger i hvert hjørne av stua, og kosten skulle være fet. Her kunne det være alt fra flesk til fet suppe og melboller. Disse melbollene er antagelig opphavet til dagens fastelavnsboller.

Fruktbarhetsvekker og utkledning

Til fastelavn knytter det seg også mange eldgamle skikker som hørte til en hedensk vårfest. Skikkene markerer overgangen fra vinter til vår, og best bevart er fastelavnsriset (bjørkekvister) som mange av oss fremdeles pynter med fjær – uten at vi kanskje helt vet hvorfor. 

Riset var opprinnelig en «fruktbarhetsvekker», og ble derfor festet til plogen som pløyde jorden – men også trær, dyr og familiens kvinner fikk seg en runde med riset.

Å kle seg ut er også en skikk vi har tatt med oss inn i vår tid. I mange land er fastelavn blitt avslutningshelgen for karnevalstiden. Norge har hatt karnavalmarkeringer helt siden begynnelsen av 1800-tallet, og i dag har både barnehager og skoler gjort kostymer og ansiktsmaling til en vintertradisjon. 

Andre skikker som ikke er fullt så utbredt lenger er våpenkamper, brenning av rituelle bål og å spenne nakne jomfruer foran plogen ... 

Kilder: Wikipedia,Aktiv i Oslo