Familien Laird Iversen er veldig fornøyd med at mamma Ragnhild har erstattet smartmobilen med en "50-tallsmobil" (som vennene hennes kaller tastemobilen). Foto: Privat.
Ragnhild Laird Iversen (35) ventet på maten som skulle bli varm. Det skulle ta fire minutter. Hun bestemte seg for å ikke ta opp mobilen i løpet av disse minuttene. Bestemmelsen sto i 120 sekunder, for etter to minutter løftet hun mobilen opp av lomma for å sjekke Facebook. Da bestemte hun seg for at nok var nok.
- Jeg tok meg i at mobilen var med meg i alt jeg gjorde. Jeg sjekket den oftere enn jeg ville. Jeg var i full jobb og hadde to små barn, og jeg merket at jeg var for lite til stede for barna. Mobilen tok fokuset bort fra der jeg ønsket å være, forteller en åpen mamma som startet Prosjekt Pause.
3 uker uten nett
- Det begynte med at jeg erkjente hvordan det sto til, og at jeg ønsket en endring. Jeg brukte en tre uker lang ferie på å kople fullstendig av og ikke være på nett i det hele tatt, forteller Ragnhild.
Det som skjedde videre var kanskje meningen? Ragnhild sin smartmobil ble utsatt for en våt ulykke og takket for seg. Hun sto i en situasjon der hun måtte skaffe seg en ny mobil.
- Og da var valget faktisk ganske enkelt. Jeg kjøpte meg en tastemobil som ikke kan brukes til så mye annet enn å ringe med. Den gjør det den skal, og jeg var veldig fornøyd med meg selv, smiler Ragnhild. Det hun savner mest er kartfunksjonen på mobilen og Ruter-appen.
- Men det handler jo egentlig bare om å vende tilbake til slik livet var før. Jeg er jo faktisk gammel nok til å huske hvordan vi levde før alle fikk mobiltelefoner. Og vi rakk jo bussen da også.
Hverdagsregler og tilstedeværelse
I dag er Ragnhild tilbake på Facebook, og hun mottar selvfølgelig e-post. Hun har en enkel mobil, og et digitalt kamera ved siden av. Hun har laget seg noen kjøreregler, som fungerer. Prosjekt Pause har gått over til Prosjekt Begrensning.
- E-post som hører hjemme på jobben, leser jeg på jobben. Privat e-post og Facebook hører til etter barnas leggetid. Facebook er fint, men jeg trenger ikke være der hele tiden, og terskelen er litt større når jeg faktisk må inn på maskinen istedenfor på mobilen.
Ragnhild er mamma til to små jenter. Hun tar fremdeles bilder av dem, men ikke like mange som før.
- Det er begrenset hvor mange bilder det er nødvendig å ta av et barn hver måned. Og det er kanskje ikke så sunt heller for barn å skulle «pose» foran kamera hver eneste dag. Nå er jeg mer bevisst i forhold til bildene jeg tar. Og så lager jeg digitale album. Det blir mindre volum, men lettere å forholde seg til, forteller tobarnsmammaen fra Oslo som gjerne anbefaler noen digitale kjøreregler.
Mindre stress
- Folk er forskjellige. Men min opplevelse er at jeg er mindre stressa nå enn før. Det er lettere å være tilstede i øyeblikket – og for barna. Og så tror jeg det er sunt å gjøre ting for sin egen glede uten å ha behov for respons.
Ragnhild så fort humoren i det å gjøre ting som tidligere ville blitt dokumentert, enten på Facebook eller Instagram. Som når hun og barna skulle bake boller for eksempel.
- Bollene ble kjempegode – også uten dokumentasjon, ler Ragnhild Laird Iversen.
Forskning på å leve offline
Professor Aksel Tjora ved NTNU står bak et prosjekt der 14 deltakere skulle leve i tre uker helt offline.
- Vi trodde at deltakerne ville føle et veldig savn etter sosiale medier, men det slo egentlig ikke til. Det var andre funksjoner de savnet mer, forteller Aksel Tjora som oppdaget at det verste for deltakerne var å ikke kunne bruke nettet til å sjekke praktiske ting i hverdagen.
- Det gjaldt bussruter, Wikipedia eller muligheten til å bestille treningstime med mobilen. Denne irritasjonen varte hele perioden, mens Facebook-abstinensen gikk over etter et par-tre dager, sier han.
Vi spør ham, er det virkelig mulig å leve uten nettilgang i 2014?
- Bruk av e-post og nettløsninger er nå så utbredt at de fleste av oss vil måtte bruke en del krefter på å finne løsninger i jobb- og utdanningsammenhenger. Det vil også dukke opp utfordringer i administrasjon av hverdagen. Det gjelder bank, forsikring, fritid, barnas aktiviteter og så videre. For noen uker kan man gjerne være nettfri med midlertidige løsninger, men på permanent basis vil de fleste av oss slite betydelig. Men umulig er det ikke, sier Tjora.
- Smartmobilen hjelper oss å løse mange praktiske oppgaver i hverdagen effektivt. Vi melder oss på trening, sjekker bussruter eller et ord i en ordliste. Vi bestiller taxi uten å stå i telefonkø, bestiller tog- og flybilletter, sjekker inn, finner fram når vi har rota oss bort og så videre. Alt dette er oppgaver vi greide tidligere også, uten smartmobil, men ikke så enkelt og ofte ikke mens vi var «på farta».
Professoren ser i krystallkulen
I dag sitter vi på busser og trikker i morgenrushet med hver vår mobiltelefon. Mange har den med seg både til lunsj og til middagsbordet. Ragnhild Laird Iversen valgte å legge den bort, og kanskje vil flere gjøre som henne. Men hva tror professoren om fremtiden? 10 år frem i tid for eksempel?
- Det er ikke godt å si. Digre selskaper pusher utvikling og marked og kjører på med stadig bedre teknologi. Nettselskaper følger opp med nettverksutbygging. Det betyr stadig mer bruk og funksjonalitet. Men vi ser også en gryende motbevegelse hvor noen bevisst holder igjen eller skaper nettfrie perioder eller situasjoner. Både av hensyn til det sosiale (tilstedeværelse) og miljø (det krever store ressurser å utvikle teknologi og drifte nett) tror jeg vi vil se ulike former for bevisst nettfrihet i større grad. At det også kommer stadig flere apper for å begrense tilgjengelighet på nett viser noe av denne utviklingen, sier Aksel Tjora.
FAKTA
Vi surfer mer og mer på mobilen
-
Det ser ut til å være en tendens til at raske mobiltelefoner er i ferd med å overta som hovedløsning for mobil internettilknytning.
-
8 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år bruker mobilnettet som eneste tilknytning til internett.
-
Andelen av befolkningen surfer på internett utenfor hjem og arbeid, har økt fra 65 prosent til 72 prosent i 2014.
-
Nesten alle i aldersgruppene under 65 år bruker nettet, og andelen i gruppen 65-74 har økt fra 70 til 77 prosent det siste året.
Aksel Tjora om mobilbruk
- De unge har en utvidet smarttelefonbruk, sammenlignet med oss i 40-åra og oppover.
- Stadig flere apper utvikles for å erstatte tradisjonelle nettløsninger. Derfor vil vi bruke telefonen til stadig mer som vi tidligere bruke pc til.
- Smartmobilen brukes til praktiske gjøremål på farta, men vi bruker den også til tidsfordriv, til sosiale medier og til å fylle alle pauser - mellom arbeidsøkter, på bussholdeplasser og i køer.
- Uten smartmobil vil vi fort savne mange av de praktiske hverdagsappene, men vi vil til gjengjeld kunne bli mer tilstede og observante på det fysiske og sosiale rundt oss. Kanskje ville vi også bli mer konsentrerte i arbeid- og studiesammenheng.
- Noen kan også oppleve at det er deilig å ta skikkelige pauser fra alle inntrykk og la hodet få hvile og tenke lange tanker.
AKTUELT PÅ ONLINE
En enkel mobil til å ringe med
En robust mobil med taster som tåler en støyt.
Derfor trenger du en digital detox
Det er både sunt og nødvendig å ta et avbrekk fra den digitale verdenen.
Stress ned
Bruk mobilen til meditasjon, yoga, pilates eller mindfulness.
Årets motejakke strikker du selv
Garnbutikkene bugner av varme gode garn i alle farger.