Ifølge sagnet hadde pizza Margherita 125-årsjubileum i 2014. Den skal nemlig ha blitt oppfunnet i Napoli av Raffaele Esposito i 1889, til ære for Italias dronning Margherita. Hun skal ha elsket den enkle pizzaen, og det til tross for at pizza på den tiden var fattigmannskost.

Om sagnet har rot i virkeligheten er usikkert, men det som er sikkert er at pizzaens hovedingredienser er grønn basilikum, hvit mozzarella og rød tomat – de samme fargene som i Italias flagg.

- Sannsynligvis er pizza blitt spist over hele Europa i mange århundrer, kanskje årtusener. Det forteller kokkene og pizzaelskerne Craig Whitson og Tore Gjesteland, som har skrevet boken «Verdens beste pizza - En reise i tykt og tynt». De reiste til Italia, pizzaens «hjemland», og til USA, pizzaens «andre hjemland», på jakt etter verdens beste utgave av den populære retten.

Det er ingen tvil om pizzaen har en helt spesiell rolle i nettopp Italia.  Det var nemlig her, og spesielt i Napoli, at folk tok vare på og dyrket denne gamle mattradisjonen.

- Napolitanerne utviklet den, og gjorde den til sin spesialitet. Man kan godt si at Napoli er pizzaens hjemsted. I hvert fall om man tenker på den pizzaen som spises over hele verden i dag, forteller forfatterne. 

Pizza er jo ikke mer hokus pokus enn en deig som presses flat, og deretter fylles med det man har tilgjengelig, eller har lyst på. Og denne måten å komponere mat på, har vi gjort også i Norge lenge før Grandiosaen kom i frysedisken.

Etnolog Astri Riddervold, som er en av Norges fremste mateksperter, fortalte NRK for noen år siden om en brødtallerken som Snorre Sturlason kalte for «brauddiskar». Ordet finner vi igjen i det engelske «bread dish», ifølge Riddervold.

Riddervold mener at pizza bare er en videreføring av vikingenes måte å spise på. De brukte nemlig en flat deig av rug eller bygg. Deigen fungerte som underlag for bløtmaten, som kunne være ost, spekemat, egg eller fisk. Vikingpizzaen var dermed ikke så ulik den varianten italienerne hadde.

Det var først og fremst tomaten som ga den tydelige smaksforskjellen på napolitansk pizza og andre pizzalignende varianter som fantes før. Tomat kom til Europa fra Mexico på 1500-tallet. Til å begynne med trodde folk i Europa at tomatplanten var giftig. Derfor ble den først brukt som pynteplante. Etter hvert fant man ut at selve frukten på tomaten slettes ikke var giftig, men veldig god mat, og slik fant tomaten veien opp på pizzaen i Napoli.

Craig Whitson og Tore Gjesteland har tatt et dypdykk i pizzahistorien. 

- Det var fra USA pizzaen spredte seg videre ut i verden, og det er i USA pizzaen har utviklet seg mest, sier Whitson, som selv er fra Oklahoma.

Forfatterne dro ut for å møte menneskene bak noen av verdens mest kjente pizzasteder.

– På verdensbasis er det utrolig mange som jobber med pizza, både i industrien og på restauranter. I Italia må man utdanne seg til pizzaiolo eller pizzaiola, og noen av dem blir rikskjendiser for sine pizzakunstner, forteller Gjesteland og Whitson.

En undersøkelse som ble gjort for omkring 10 år siden, viste at nordmenn var verdensmestere i pizzaspising, målt i innbyggertall. Det har neppe endret seg så veldig mye siden 2004. Hver av oss spiste da i gjennomsnitt 10,87 pizzaer per år. Undersøkelsen viste at vi spiste 22.000 tonn frossenpizza, 15.000 tonn hjemmelaget og 13.000 tonn restaurantpizza. Phu.

Moderne pizza var et sjeldent syn i Norge fram til 1970-tallet, men ble servert i enkelte hjem og på noen få spisesteder. Med navnet Peppes Pizza etablerte ekteparet Louis og Anne Jordan fra USA Norges første pizzarestaurantkjede. 

Pizza Grandiosa, den første frossenpizzaen med suksess i Norge, kom i butikkene i februar 1980. Siden den gang er det spist over 420 millioner av den populære pizzaen.