I morgen, i morgen …

- Jeg utsatte skrivingen til det indre presset ble så stort at jeg ikke kunne vente lenger, sier Live Landmark om statusoppdateringen på Facebook. 

Hun tar en mastergrad i ledelse ved BI og hadde i den forbindelse en tredagers hjemmeeksamen.

- Normalt er jeg svært handlekraftig, men jeg hadde hatt en veldig travel periode og eksamensoppgaven krevde mye tankevirksomhet. Da ble det til at jeg gjorde andre ting som ikke krevde konsentrasjon i stedet, sier hun.

Rekk opp hånda den som ikke kjenner seg igjen. For du skal jo bare sjekke Facebook, Instagram og nyhetene på nett. SÅ skal du sette i gang med arbeidsoppgavene. 

På fagspråket kalles det prokrastinering. Psykolog Alexander Rozental ved Stockholms universitet forsker på fenomenet.

- Prokrastinering betyr at du bevisst utsetter noe til senere, til tross for at du vet at det vil få negative konsekvenser, sier psykologen. 

Rozental har gitt ut boken «Dansa på deadline», som handler om de psykologiske årsakene til at vi handler på denne måten.

- Alle mennesker utsetter, men de fleste utsettelsene får ikke så store konsekvenser. Kanskje får du det bare ekstra travelt og blir stresset når det nærmer seg deadline, sier Rozental.

Psykologen har jobbet spesielt med mennesker som strever, enten sosialt eller økonomisk, på grunn av denne adferden.

- Noen utsetter i så stor grad at de aldri betaler regningene sine, ikke blir ferdig med utdanningen eller mister jobben. Dette fører ofte til psykiske problemer – de føler seg verdiløs, nedstemt eller deprimert. 

Tall fra USA viser at så mange som 2 av 10 utsetter så mye at det blir et problem. Blant studenter er tallet enda høyere, her sier halvparten at de sliter på grunn av utsettelsene. 

- Jeg mener vi skal være forsiktige med slike tall, fordi de er basert på selvrapportering. Kanskje er fem prosent et mer realistisk tall, ser Rozental.

Det store spørsmålet er hvorfor utsetter vi det vi skal gjøre, til tross for at vi vet at det ikke er særlig smart. Psykologen peker på fire avgjørende faktorer. 

1. Verdi. Hva er belønningen for å bli ferdig? Ser vi ingen verdi i å bli ferdig, utsetter vi eller lar vi være.

2. Forventning. Hvor vanskelig er oppgaven vi har foran oss? Hvis den krever mye av oss og vi ikke tror vi klarer den, lar vi lett være. - Det hjelper ikke å lokke med én million kroner for å løpe maraton hvis du ikke tror du greier det, sier Rozental.

3. Tid. Jo lenger fram i tid belønningen ligger, desto større er sjansen for at vi utsetter oppgaven. 

4. Impulsivitet. Hvor god er du på behovsutsettelse og selvkontroll? De fleste av oss velger det som gir avkastning umiddelbart, for eksempel legger vi heller pengene i en ferie framfor pensjonssparing.

Den svenske psykologen jobber også med et forskningsprosjekt der han ser på ulike former for psykologiske behandlingsformer mot prokrastinering. 

Kognitiv adferdsterapi er mye brukt, men Rozental har også utviklet en internettbasert selvhjelpsbehandling og en app som skal hjelpe folk til å disponere tiden sin bedre. 

Psykologen anbefaler et par teknikker som kan hjelpe alle som vegrer seg for å gå i gang med arbeidsoppgavene.

- Stykk opp hovedmålet ditt i flere deler. Da blir det mer oppnåelig. Og husk å belønne deg selv underveis. På den måten vil oppgavene føles mer meningsfulle, sier Alexander Rosental.

Live Landmark er mentaltrener og foredragsholder og driver sitt eget firma. Med unntak av når hun skal pakke til lengre reiser, er hun ingen typisk utsetter. Selv etter den trege starten på eksamenen, kom hun godt i mål.

- Eksamen gikk strålende. Jeg ble til og med ferdig i god tid!