– Nå kommer gjennombruddet for hjemmekontor

Koronaviruset Covid-19 fortsetter å spre seg i tildels høy hastighet. Selv om det er ikke er direkte farlig for de fleste av oss, er det også mange som på grunn av ulike risikofaktorer må skjermes fra smitte så godt det lar seg gjøre.

Derfor oppfordrer stadig flere bedrifter sine ansatte til å jobbe hjemmefra. Resultatet?

– Nå blir det en boom på hjemmekontor, sier arbeidslivsekspert Jan Kristian Karlsen, gründer og daglig leder i rådgivningsselskapet Company Pulse.

I en større studie med 2000 deltakere kartla nylig Karlsen og kollegene hans effekten av hjemmekontor. De avdekket at én av tre nordmenn nå jobber hjemmefra - i snitt én time og femten minutter per dag.

Og, kanskje viktigere:

– Dette viser seg å være effektivt, sier Karlsen.

– De som jobber hjemmefra er mer ajour med arbeidsoppgaver, uten at de jobber mer.

Dette rimer med funnene til Nicholas Bloom, økonomiprofessor ved Harvard, som ifølge TED.com studerte 500 ansatte i et reiseselskap hvor halvparten fikk hjemmekontor.

Resultatet var 1900 dollar spart på kontorplass per ansatt, samtidig som produktiviteten blant de ansatte som jobbet hjemmefra økte med 13.5 prosent. Sykefravær og pauser gikk også ned.

Ifølge Karlsen er det tre hovedfaktorer som leder til at folk trives med hjemmekontor:

* Ro til å få jobben gjort

* Bedre balanse mellom jobb og privatliv

* Redusert reisetid

Om korona-hjemmekontoret gir mersmak kan det styrke en trend som allerede har opplevd kraftig vekst, uavhengig av det globale sykdomsbildet.

Ifølge Elin Ørjasæter, dosent i arbeidsliv og HR ved høyskolen Kristiania, er det flere krefter som driver denne veksten.

– Lokaler blir bare dyrere og dyrere, mens teknologien bare blir bedre. Jeg tror også både arbeidstakere og arbeidsgivere blir mer bevisste på reising som tidstap.

Hun har selv hjemmekontor i ny og ne - nylig var hun tre uker på hytta for å skrive en vitenskapelig artikkel.

– Dette er det vi klassisk forbinder med hjemmearbeid - akademikere og journalister som ikke går vakter i avisa.

Imidlertid har teknologiske nyvinninger som videomøter og skyløsninger gjort at stadig flere yrkesgrupper kan jobbe hjemmefra, enten man er ansatt eller frilanser.

Det passer riktignok ikke for alle arbeidsplasser og arbeidstakere - for eksempel er leger og butikkansatte stadig bundet til spesifikke arbeidssteder. I prinsippet mener likevel Ørjasæter at alt fra enkelt skjermarbeid til avansert prosjektstyring passer hjemmekontoret.

– Salgsarbeid kan også foregå hjemmefra, det skjer på telefon og mailoppfølging. Eller tradisjonelle selgere, som må oppsøke kundene og dekke halve østlandsområdet. Da er det klart at sjefen synes det er ok at du jobber hjemme melom slagene.

Men hvor lenge kan man egentlig være hjemme fra kontoret før man mister kontakten med arbeidsplassen og kollegene?

Både Bloom og Karlsen kom frem til to dager i uka som makstid for hjemmekontor. Karlsen understreker imidlertid at generelle funn ikke kan si noe direkte om hvorvidt hjemmekontor passer for den enkelte bedrift og arbeidstaker - det må kartlegges i den enkelte bedrift.

– Det er ikke noen fasit, sier Karlsen.

– Det som kjennetegner de som jobber effektivt hjemmefra er at de har selvdisiplin og oppgaver som egner seg.

Karlsen tror den økte bruk av hjemmekontor under virusutbruddet gir en mulighet for bedrifter å kartlegge hvorvidt hjemmekontor kan fungere for dem, og å tenke gjennom hvorvidt systemene deres støtter opp om det.

Enn så lenge er det ofte tilfeldigheter som avgjør hvem som får jobbe hjemme.

– Mange bedrifter håndterer dette skjønnsbasert gjennom nærmeste leder. Har du en grei leder får du ja, mindre grei får du nei.

Både for bedrifter og arbeidstakere mener Karlsen det henger igjen en holdning om at jobben er et fast sted, for eksempel når sentralbordet sier at en person ikke er på jobb når hun egentlig har hjemmekontor.

– Det spiller ingen rolle om vedkommende er hjemme eller på kontor, så lenge telefonen blir tatt.

Det at et digitalisert arbeidsliv svekker behovet for en fysisk arbeidsplass kan også utvide jobbmulighetene for andre samfunnslag, i andre deler av verden.

– Dette gir en voldsom oppsving for hjemmearbeid i seg selv - arbeid som krever lav kompetanse, men som sysselsetter millioner av mennesker, sier Ørjasæter.

Hun trekker fram boka «Ghostwork», som beskriver en situasjon hvor en indisk mor i et bittelite hus passer barna mens hun hjelper Facebook-algoritmene med å gjøre jobben sin.

– Hun får bilder av peniser på løpende bånd, sier Ørjasæter.

– Facebook sender alt som ligner en erigert penis til et menneske for å vurdere om maskinen har rett. For hvert tiende bilde ser damen at dette er en tommeltott, og hun sorterer lynraskt ut der hvor den kunstige intelligensen tok feil.

Selv om dette skaper arbeidsplasser er det ikke udelt positivt - den nye gig-økonomien dette er et eksempel på er ofte notorisk usikker.

– Dette er de dårligst betalte hjemmejobberne i den nye teknologiens verden.