Søk
Meny

De viktigste smarthustrendene i 2020: – Kan redde liv

Fra søppelbøtter som knytter posen selv til nettkoblede brannalarmer – se opp for disse nyvinningene på nyåret.

Smarthus-bølgen synes å være endeløs. Idet vi går inn i et nytt tiår, kommer selvsagt en bråte med nye produkter ramlende, alle med løftet om å gjøre husene våre (og hverdagen) enda smartere. 

Ifølge The Future of Things melder S&P Market Intelligence at rundt 12,5 prosent av alle amerikanske husholdninger i dag kan kalles «smarte».

Forskere spår at innen 2021, vil antallet smarthus være skyhøye 28 prosent – og det er ikke utenkelig at vi vil se den samme utviklingen her til lands.

Vi har tatt en prat med teknologijournalistene Eirik Solheim i NRKbeta og Martin Kynningsrud Størbø i Dinside, som guider oss gjennom neste års smarthustrender. Hvilke får innpass i hjemmene våre, og hvilke kommer vi til å droppe?

Smarthustrendene neste år

Blant neste års smarthustrender tror Martin Kynningsrud Størbø i Dinside at det blir mer fokus på hjemmeautomasjon, altså at ting går av seg selv. For eksempel at lysene slår seg av når du drar hjemmefra, og på igjen når du kommer hjem. Det samme gjelder varmesystemer.

– Vi ser også økt fokus på smartifisering av badet med dusjer, badekar, speil og toaletter som kan stemmestyres, sier Størbø.

– En annen trend vi ser at boliger blir mindre, som mikrohus. Det gjør det enklere å gjøre boligen smartere. I tillegg skal 5G-nettet komme for fullt i 2020. Det legger til rette for enheter som alltid er tilkoblet, og gjør det dermed mulig å få flere ulike produkter på nett.

Også Solheim mener utrullingen av 5G-mobilnettet er spennende.

– Det åpner for at enheter også utenfor hjemmet kan komme seg på nett og få en batterivarighet som øker mulighetene. Det vil bli lettere å overvåke hytter, båter, biler, sykler og annet utstyr som ikke kan kommunisere med nettet hjemme.

– Du kan være ditt eget vaktselskap

I 2020 tror Størbø de mest spennende produktene som kommer vil være innen overvåking av hjemmet.

– Tidligere har man kjøpt dyre alarmsystemer, men nå kan du sette opp kameraer og sensorer selv og få varsel på mobilen uansett hvor du er i verden hvis det skulle skje noe. Da er du ikke lenger avhengig av å tegne abonnement med et selskap, og du kan være ditt eget vaktselskap.

Solheim har også stor tro på sikkerhet i 2020.

Et eksempel han nevner er brannvarslere som snakker sammen og melder fra på mobiltelefonene til alle i husstanden om en av dem utløses.

– Slikt kan redde liv. Vi vil også se produkter som for eksempel fuktsensor, som melder fra om lekkasjer, og dermed kan begrense skadeomfang.

Smarthusprodukter vi ikke vil ha bruk for

I 2020 vil vi også se produkter som kan virke kule og nyttige i teorien, men som vi i praksis ikke vil ha særlig bruk for.

Her prøver og feiler både produsentene og forbrukerne.

– Det kan være produkter som i utgangspunktet bare er en dårlig idé, men også produkter som høres fornuftige ut, men som er for dårlig gjennomført, sier Solheim.

– Smarthøyttalere er for eksempel en god idé, men de er ikke smarte nok ennå. Og vannkoker med trådløst nett og egen app er det få som har bruk for uansett. Det vi derimot vil få bruk for, er produktene som faktisk gjør en jobb. Det er de aller nyttigste. For eksempel har robotstøvsugere og robotgressklippere de siste årene blitt bra nok til at de gjør en forutsigbar og god jobb.

Størbø på sin side tror vi fint vil klare oss uten smarte søppelbøtter.

– De åpner lokket automatisk, knyter posen for deg og gjør klar en ny pose. Et artig konsept, men jeg ser ikke på det som et må ha-produkt. Mange vil også klare seg fint uten stemmestyring.

Smarthus i fremtiden

Med tanke på hvor raskt teknologien utvikler seg, blir det spennende å følge med på hvordan smarthusene kommer til å se ut ikke bare neste år, men de neste par-tre årene. 

– Det er spesielt spennende at Apple, Amazon og Google, sammen med Ikea, Samsung SmartThings og Philips Hue, har inngått et samarbeid om en smarthusstandard som skal sørge for at alle smarte enheter fungerer sammen, sier Størbø.

– Jeg tror at enda flere av tingene vi bruker i hverdagen blir smartere. Digitale assistenter, basert på kunstig intelligens, og sensorer blir mer avanserte. De har potensial til å fungere som «hjernen i hjemmet» og vil lære seg bruksmønstrene til beboerne.

Solheim på sin side tror brukervennlighet, stabilitet og standardisering vil være det viktigste i årene fremover.

– Slik det er nå, må man fremdeles være over gjennomsnittet entusiastisk for å få systemene til å være stabile og fungere optimalt.