I fjor presenterte Telenor roboten Tryggi. Den hjelpsomme dingsen er utviklet fra trygghetsalarmen med samme navn, som en del av et system som skal sørge for en tryggere alderdom for hjemmeværende eldre.
Tryggi-roboten er talestyrt, og har – i tillegg til å kunne gi informasjon til eldre, slik som været og nyheter – funksjoner som sørger for trygghet for hjemmeværende eldre. En av dem er et alarmsystem som reagerer på at brukeren roper på hjelp.
– Vi ønsker å sørge for at alle som ønsker å bo hjemme lenger får muligheten til det, og at de har den siste tilgjengelige teknologien som er enkel å bruke hjemme og som vil trygge hverdagen til mange eldre, sa Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor, da Tryggi ble presentert på TV 2 Nyhetskanalen.
Personlige råd og helsehjelp
Tryggi-roboten er imidlertid bare toppen av det teknologiske isfjellet som venter oss rundt neste sving.
Hanne M. J. Engelstad er konseptutvikler i e-helse-teamet til Telenor. Hun mener at e-helse kommer til å forbedre den generelle folkehelsen.
Nøkkelen er hvordan digitaliseringen av helsetjenester åpner nye muligheter for tettere personlig oppfølging.
– Mange sykdommer og utbredelsen av disse vil kunne forebygges. At vi får muligheten til personlige råd basert på egen helse og målinger, vil gi helt konkrete tiltak – og ikke bare generelle råd.
Hanne M. J. Engelstad, konseptutvikler i e-helse-teamet til Telenor
– Med teknologi for å enkelt måle helsen vil sykdom vil kunne oppdages tidligere. Det er veldig individuelt hvem som tar kontakt med helsevesenet og når de gjør det, og for mange sykdommer vil tidlig behandling være viktig for å redusere konsekvensen av dem.
En digital kopi av livet
Et fellesskap av forskere fra hele verden har siden 2007 jobbet med prosjektet Virtual Physiological Human. Målet deres er å lage et digitalt rammeverk som kombinerer kunnskapen vår om kroppen på molekyl- og cellenivå med alt vi vet om kroppen på organnivå og videre oppover.
Det planlagte resultatet skal gi oss muligheten til å lage en digital kopi av kroppene våre. Med en vil man kunne kjøre hele medisinske livsløp gjennom algoritmer, teste ut medisiner på den digitale kopien for å se etter bivirkninger og lage ultrapersonlige kostholds- og livsstilsråd.
Hit skal vi, altså, selv om det er et godt stykke igjen. I den nære fremtiden er det likevel store endringer i vente når datamaskiner og elektronikk blir en del av helsetjenestene våre.
Bedre livskvalitet og folkehelse
Blant tjenester som enten tilbys allerede eller er rett rundt hjørnet, finner vi blant annet tester for å forebygge alvorlig sykdom som du kan ta hjemme med smarttelefonen din og skreddersydde kosthold- og livsstilsråd basert på din kropp og historie.
Når du blir eldre vil maskiner hjelpe deg med rutineoppgaver slik at du kan bo hjemme lenger, samtidig som helsepersonell vil få mer tid til å ta vare på deg.
Resultatet av disse tjenestene er bedre livskvalitet for eldre og syke, bedre folkehelse og en potensielt mer personlig helsetjeneste for de som trenger det mest.
En undersøkelse utført av forskningsinstitusjonen NyAnalyse på oppdrag for Telenor viser for eksempel at investeringer i velferdsteknologi vil kunne bidra til at 19 000 flere eldre kan bo hjemme med god omsorg og livskvalitet.
Roboten Tryggi er basert på Telenors app-baserte trygghetsalarm med samme navn.
Frigjøring av varme hender
Dette betyr dog ikke at de varme hendene blir borte. Snarere tvert i mot – med elektroniske hjelpemidler kan de settes inn der de trengs mest.
– Vi tenker at maskiner i fremtiden vil kunne gjøre tidkrevende rutineoppgaver, samtidig som de kan gi beslutningsstøtte og hjelpe til i hverdagen, sier Hilde Lovett, som leder Teknologirådets prosjekter om kunstig intelligens, mobil helse og velferdsteknologi.
Teknologirådet er et uavhengig offentlig organ som gir råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi.
– Da kan leger og annet helsepersonell få frigjort tid til andre ting, som mer menneskelig kontakt og pasienter med større behov, legger hun til.
Fjernmåling av pust og puls
En annen gruppe som kommer til å få merke fordelene av digitale helseløsninger fremover er kronisk syke. Lovett i Teknologirådet mener at e-helse har et stort potensiale hos personer med for denne pasientgruppen.
– Vi har flere pilotprosjekter i Norge der pasienter med KOLS kan måle blant annet puls og pust hjemmefra hver dag. En sykepleier kan sitte et helt annet sted, følge med på målingene og se om noe er urovekkende.
Muligheten til å gjøre slike tester i hjemmet gjør at man slipper å dra til legekontoret for hver undersøkelse, og betyr i praksis at man trenger å bruke mindre tid på sykdommen sin.
Kan også fungere forebyggende
Men teknologien som er på vei inn i markedet og inn i våre hjem er ikke nødvendigvis bare til hjelp for kronisk syke og eldre. Også folkehelsen kan oppleve et løft gjennom digitaliseringen.
Ett eksempel Lovett trekker frem er EKG-målere som er like nøyaktige som den legen har på kontoret sitt, men som man kan koble sammen med mobilen.
– Flere fagmiljøer argumenterer for at 700 hjerneslag i året kunne vært unngått om alle over 65 år rutinemessig blir undersøkt for hjerteflimmer. Med ny teknologi kan alle over 65 år få tilgang til et slikt EKG-apparat og gjøre undersøkelsen på smarttelefonen. Dette er mye rimeligere enn om hele befolkningen over 65 må gå til legen for å undersøke det.
Bredbånd fra Telenor:
Med bredbånd fra Telenor får du gode og stabile internettopplevelser for store og små.