Hva må til for å gjøre en trygg og god handel på nett?

Jula nærmer seg, med alt det medfører av lun shoppekrampe og gledelige gaveskred.

Stadig mer av nordmenns julehandel foregår på nett, og i 2018 lå vi ifølge Moss Avis an til å bruke fem milliarder kroner på netthandel til jul.

Det medfører en og annen utfordring, både for netthandelveteraner og dem som ikke er like vel bevandret i nettbutikkenes irrganger.

Å lete etter gode tilbud kan nemlig fort føre deg inn på nettbutikker du aldri har hørt om, eller få deg til å snuble over tilbud som virker for gode til å være sanne.

Nettet er et sted hvor det kan være lett å bli lurt.

Hvordan unngår man bomkjøp og tomme pappesker?

Her er noen tips som forhåpentligvis vil hjelpe.

Førsteprioritet bør være å styre unna butikkene som driver med rent lureri. Måten man havner inne på disse kan for eksempel være gjennom villedende annonser på sosiale medier, eller ved å skrive feil adresse i nettleseren.

Disse sidene kan for eksempel ta pengene dine uten å levere en vare, lure til seg informasjon om betalingskortet ditt eller levere billige kopier av ekte produkter.

Forbrukertilsynet fører en liste over falske nettbutikker. Den er riktignok ikke uttømmende (og fokuset er på de norske), men er likevel et godt sted å starte om du stusser over en nettbutikk.

Ellers finnes det også en rekke andre måter å kontrollere om en side er seriøs eller ikke.

Se gjerne på nettadressen øverst i nettleseren - de fleste seriøse norske butikker har '.no' i enden. De utenlandske opererer stort sett med '.com' eller sitt lands domenenavn - f.eks. 'co.uk' i Storbritannia eller '.de' i Tyskland.

Dette betyr at om du for eksempel skal handle mobil hos Telenor bør ane ugler i mosen om du ser at du befinner deg på 'telenor.as' i stedet for 'telenor.no'.

I slike tilfeller kan det være at noen forsøker å bruke en kjent merkevare til å lure deg.

Som Vi.no påpeker i en artikkel kan også ord som «salg» eller «billig» kombinert med et varemerke i adressen indikere en useriøs nettbutikk.

Ifølge tjenesten Trygg E-handel, som sertifiserer norske nettbutikker, kan stave- og språkfeil og mangelfulle opplysninger om hvem som driver nettbutikken være andre røde flagg.

Å søke på nett ved å skrive butikkens navn sammen med «erfaringer med» eller «trygt å handle» vil også kunne gi en ganske umiddelbar pekepinn om hvor trygg butikken er.

For internasjonale butikker kan «is it safe to buy from», «is *butikknavn* legit» eller «experiences with» være gode søkefraser.

Når det kommer til betaling, er det lurest å betale med et kredittkort i stedet for et vanlig bankkort. Da kan du få pengene tilbake, også i tilfeller med svindel, manglende levering og lignende - noe du kan lese mer om i denne NRK-artikkelen.

Er du sikker på at nettbutikken er reell og ikke en svindelfront for mafia som skal hvitvaske inntekter fra ulovlig gulroteksport i østre Slovenia?

Bra. Men:

En god netthandel handler om mer enn bare å ikke bli lurt.

Kundeservice, leveringstid og tilstanden til varene som blir solgt er bare noen av faktorene

Med nettbutikker er ikke skillet mellom seriøs og useriøs, mellom bra og dårlig, sort og hvitt. Det er heller en skala med mye grått innimellom.

I blant kan det være gode grunner bak et uvanlig billig tilbud, som at det er en nyetablert butikk forsøker å lokke til seg nye kunder og samle epost-adresser de kan sende målrettet reklame til.

Så lenge du har et bevisst forhold til dette, kan det være ok.

Andre ganger kan det være at butikken ligger i utlandet, og at den med veldig liten skrift informerer om at du vil måtte betale toll på varen du bestiller.

En kjapp og oversiktlig måte å se an kvaliteten på en nettbutikk er gjennom tjenester som TrustPilot og lignende nettsider samler brukererfaringer med karakterer, og gir en snittkarakter som er grei å forholde seg til.

Brukeromtaler og karaktersetting er ikke nødvendigvis noe statistisk gjennomsnitt (det er langt fra alle som legger inn vurderinger når de gjør et kjøp) men vil kunne gi en pekepinn om hvor landet ligger.

Det er lurt å lese begrunnelsen i brukeromtalene, og ikke bare basere seg på snittkarakterer. Spesielt gjelder dette tilfeller med få anmeldelser, hvor hver enkelt omtale får større vekt når det kommer til å dra snittet opp eller ned.

I blant kan enstjernere handle om overkommelige irritasjonsmomenter som at leveringstiden var lang, eller at tonen til en fyr på kundeservice var syrlig.

Det kan være nyttig å lese forumtrådene til nettsamfunn som Kvinneguiden og lignende. Samtaler om ulike nettbutikker dukker ofte opp høyt i søkene, og er tidvis vel så informative som sidene som samler brukererfaringer.

I blant kan nettbutikker ha kjøpt de første resultatene i nettsøket, eller ha manipulert søkeresultatene så den første siden bare viser positive resultater. Bla deg gjerne noen sider lenger ut om du ikke umiddelbart finner motforestillinger - bare for sikkerhets skyld.

Så hva gjør du for eksempel om en butikk er pålitelig, men kjent for å bruke mange uker på å sende en vare?

Om prisen er god nok, og du er sikker på at du skal ha varen, kan dette være en kamel du er villig til å svelge.

En god handel dreier seg selvsagt også om å bli fornøyd med selve kjøpet.

I en fysisk butikk kan du ta på varene, holde dem i hånda og vurdere kvaliteten. Kanskje til og med stille harde spørsmål til en selger som vet du kommer tilbake om det blir noe tull.

I en nettbutikk har du gjerne bare et par bilder, en produktomtale og ymse detaljspesifikasjoner.

Stilt overfor denne informasjonsmangelen er det lett å bli rådvill. Heldigvis inkluderer mange nettbutikker nå brukeromtaler, hvor kunder som har kjøpt produktet du ser på kan komme med sin vurdering.

Som med nettsidevurderingene er det også her lurt å lese begrunnelsene.

En billig PC-skjerm i 4K kan virke fristende ved første øyekast, men lar stativet deg heve og senke den? Kan den monteres på et nytt stativ? Eller kan du leve med å stable en haug med bøker under for å få den opp i riktig høyde?

Det kan hende du kommer over et vell av panegyriske hyllester på én setning hver som drar opp snittet.

Da er det ikke helt utenkelig at omtalene ikke er skrevet av ekte kunder, men av produsenten av varen.

Heldigvis bugner nettet over av andre vurderinger, erfaringer og tips rundt det meste som kan kjøpes. Å søke på produktnavnet sammen med «test», «anmeldelse» eller «review» vil ofte kunne gi nyttige svar.

Trenger du et bedre inntrykk av hvordan et produkt ser ut eller fungerer i aksjon, kan det også være lurt å søke etter det på YouTube.

Vær likevel på vakt når det kommer til produktomtaler fra bloggere og influensere, all den tid de ofte får betalt for å anbefale alt fra sminke til kinofilmer.

Dette gjelder også den kule spill-YouTuberen ungene dine liker - gaming-hodetelefonene han anbefaler er ikke nødvendigvis de beste.