Her er fem prisbelønte norske kortfilmer du kan se akkurat nå - helt gratis

En god kortfilm kan ofte gi den samme godfølelsen som en hel spillefilm – på en sjettedel av tida.

Her til lands er vi flinke på å lage kortfilmer, men ikke alltid like flinke til å tilgjengeliggjøre dem utenfor festivalene de vises på.

Heldigvis finnes noen av de mest hyllede norske kortfilmene helt gratis på videotjenesten Vimeo – til og med et par som har vunnet Oscar.

Eksamensfilmen til Hallvar Witzø (nå regissør for den kommende tv-serien «Ambassadøren») er av det lettere absurde – og særdeles visuelle – slaget.

Hovedpersonen Oskar har bare seks dager igjen å leve, og forsøker å få kontakt med en bror han ikke har snakket med på 30 år.

Fremfor å gjøre det sedvanlige - plukke opp telefonen - velger han å benytte seg av verdens største tuba.

I 2011 vant filmen student-Oscar for beste kortfilm, og i 2012 var den nominert i samme kategori i den vanlige Oscar-utdelingen.

Det hører riktignok med til fortellingen at filmen hadde hatt en tidlig tv-visning som ifølge Aftenbladet ville diskvalifisert den fra vanlig Oscar-nominasjon, men fordi dette ikke ble oppdaget før etter utdelingen beholder den statusen som nominert til evig tid.

Og student-Oscar har filmen, okke som.

Regissør Kristoffer Borgli lurte mange med denne liksom-dokumentaren om Marius, en mislykket musiker som lager dansevideoer på YouTube og ruser seg på et merkelig hjemmelaget dop.

Ikke at Borgli gikk ut og påsto at filmen var sann, men han holdt det også litt tåkete hvorvidt den ikke var sann.

En av dem som gikk fem på var The Guardian-journalist Alex Petridis, som skrev en særdeles flatterende omtale av det han trodde var en musikkdokumentar. Og så tok Dagbladet kontakt.

- Really? I had literally no idea! God, it totally took me in. It's still an amazing film: incredibly convincing, svarte han da avisen gjorde ham oppmerksom på brøleren.

Ekte eller ikke – dette er uansett et slående og intimt portrett av en fyr som sliter og kanskje har gitt litt opp, og den vant juryens spesialpris under AFI Fest i 2012. Tittelen på filmen er et ordspill på Mount Everest, et fjell som har symbolsk verdi for Marius:

- Det er et symbol for meg på alle tingene jeg har prøvd å få i stand som aldri har funket helt.

Borgli fortsatte å leke videre med «er det virkelig eller ikke?»-konseptene sine i spillefilmen «Drib», en påstått rekonstruksjon av erfaringene til en norsk komiker som nesten fikk lage reklame for en ikke navngitt energidrikk.

Jakob Rørvik vant blant annet juryens spesialpris på Seattle International Film Festival for dette portrettet av et kjærestepar som slår opp og blir sammen igjen, gang etter gang.

Filmen viser tre nyttårsaftener på rad, med oppturer og nedturer på vei mot en avklaring av forholdet.

Den ble også plukket ut av Vimeo for ekstra oppmerksomhet på nettstedets forside, noe som ga den seere fra hele verden.

I begrunnelsen skriver Vimeo at det er «et portrett av et par hvis kjærlighet for hverandre er sammenfiltret med sårbarhetene som truer med å rive vekk den samme kjærligheten».

En gang i tida hadde Norge én Oscar.

Det var for «Kon-Tiki».

Så brettet regissør Torill Kove opp ermene, lagde denne nydelige animasjonsfilmen og så sto hun plutselig der med en forgylt statue i nevene.

Hun mottok forøvrig prisen fra Jaden Smith og Abigail Breslin, i noe mindre format enn vi nå kjenner dem:

I filmen forsøker Kove å rulle opp tilfeldighetene bak at hun ble til, med fokus på en dansk dikter som reiste til Norge for å overkomme en skrivesperre og besøke Sigrid Undset på Lillehammer.

Slik man jo gjør.

Sjekk forøvrig ut Koves ene langfilm - den totalt sjarmerende «Hokus pokus Albert Åberg», som må være den beste skjermtolkningen av unge Åberg noensinne.

Det er noe utsøkt fysisk og håndgripelig over 3d-animasjonen i regissør Rune Spaans («Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin») filmatisering av Dave Coopers groteske tegneserie om Eddy Table, som snubler småsvett rundt i en skog og kjenner på hvordan forelskelse og angst kan gå hånd i hånd.

Cooper driver også med oljemaling, og de glinsende overflatene og myke formene her er ifølge Spaans ment til å gjenspeile denne stilen.

- Maleriene hans har denne utrolige egenskapen at de får alt til å se varmt, vått og klissete ut, sier Spaans til Vimeo Staff Picks.

- Det er gjenkjennelig, men samtidig fremmed. Håpet mitt var at det ville gi følelsen av at Eddy er tapt i en feminin verden. For ham virker alt forlokkende og forførende, men også farlig.

Spaans har fått med seg Faith No More-vokalist Mike Patton og Ingrid Bolsø Berdal («Westworld») i sentrale roller, og filmen er belønnet med festivalpriser i alt fra Canada og Mexico til Tyskland og Norge.