Søk
Meny

Dette lærer barn av å spille dataspill

Forskning viser at gaming har flere positive effekter. Men for unge jenter er bildet noe annerledes, ifølge ny norsk studie.

Å bruke tid på dataspill har vist seg å ha positiv effekt på unges fysisk helse og kognitive utvikling. Det kan fremme både abstrakt tenking, problemløsning og bidra til å utvikle lederegenskaper.

I tillegg skal man ikke undervurdere effekten av at spillets tema kan vekke interesser som barn og unge tar med seg inn i den analoge virkeligheten.

Utvikler sosiale evner

Blant forskerne som mener læringseffekten er stor, finner vi språkprofessor Kathy Sanford ved University of Victoria. Hun har studert effekten av barn og unges spillevaner i flere år, og mener den sosiale gevinsten er tydelig.

I et intervju med The Globe and Mail, trekker hun frem hvordan det å jobbe strategisk i team i et dataspill kan være nyttig erfaring når man skal navigere i fremmede klasseromsstrukturer.

– I veldig mange dataspill opererer man ikke alene, og man velger ikke sine lagkamerater. For å vinne må man dessuten forhandle seg imellom å legge strategier for å nå målet, sier Sanford til The Globe and Mail.

Øker samfunnsengasjement

Sanford vektlegger at samarbeid i spill dessuten kan øke folks samfunnsengasjement.

– I mange spill jobber man både med problemløsninger og strategisk tenkning, men spillere tar også en rekke etiske og moralske valg. Ved å spille ulike karakterer og historier, ser de hvilke konsekvenser deres valg får.

Beate Hygen, forsker ved NTNU Samfunnsforskning.

Beate Hygen, forsker ved NTNU Samfunnsforskning.

Ulikt for jenter og gutter

Det er likevel ikke bare positive effekter ved å la poden bruke tid foran dataskjermen, skal vi tro funnene i en ny norsk studie gjennomført ved NTNU.

Den viser at tid brukt på spilling i seg selv ikke påvirker den sosiale kompetansen – når det gjelder gutter. For jentene derimot, arter resultatene seg noe annerledes.

– Jenter som brukte mer tid på spilling når de var 10 år utviklet dårligere sosial kompetanse når de var 12 år, enn jenter som spilte mindre, sier Beate Hygen, forsker ved NTNU Samfunnsforskning.

Hun har vært med på studien som fulgte 873 norske barn og deres datavaner fra de var seks år til de ble tolv år gamle.

Hva er årsaken til kjønnsforskjellene?

Hygen tror årsaken kan komme av at gutter og jenter leker og spiller på ulike måter. Gutter er mer sosiale i og rundt spillverden enn jenter.

– Jenter leker ofte to og to eller i mindre grupper, mens gutter oftere leker i større grupper, sier hun.

I spillverden overføres det til at jenter ikke er like sosiale som guttene.

– Jenter som spiller kan derfor gå glipp av noe som er viktig for deres sosiale utvikling. Nemlig det å samhandle med en nær venn eller få venner, sier hun.

Å være jente i gamingverdenen er dessuten utenfor normen.

– Det er litt mindre vanlig at jenter spiller mye dataspill, så det kan være at andre jenter i mindre grad aksepterer jenter som spiller mye. Jenter som spiller har kanskje færre jenter å spille med, sier Hygen.

Tall fra Barn og medier-undersøkelsen viser at andelen jenter som spiller synker betraktelig med økt alder. Fra 9 til 18 år synker andelen jenter som spiller fra 93 til 42 prosent, mens guttene til forskjell ligger jevnt på rundt 93 prosent.