Slik lykkes du med hjemmekontor

Drømmer du om to meters reisevei til jobb, gjerne ikledt pysj og uten forstyrrelsene fra et kontorlandskap til å distrahere deg?

Du er ikke alene - allerede jobber én av tre nordmenn på hjemmekontor. Om du håper å bli en av dem, er det ett spørsmål du bør starte med:

Egner du deg for hjemmekontor? Eller behøver du et kontor med kolleger rundt deg for å fungere godt på jobb?

Ifølge Elin Ørjasæter, dosent i arbeidsliv og HR ved høyskolen Kristiania, handler dette blant annet om personlighetstype.

- Hvor mye energi du får av å møte kolleger? Hvor mye det trigger deg faglig? Har du eget kontor? Sitter du i landskap med morsomme kolleger du liker, eller sitter du i et nitrist hjørne for deg selv?

Der selvdisiplin er én viktig faktor, både for ansatte og frilansere som jobber hjemmefra, tror Ørjasæter også at hvilken livsfase man er i spiller inn.

- For unge folk er det ikke spesielt ok å starte i en jobb hvor du skal jobbe hjemme. Har du derimot vært på samme arbeidsplass i mange år og nærmer deg 60 tror jeg de fleste synes det er hyggelig å ta en hjemmedag i ny og ne.

Et annet moment er situasjonen på hjemmebane - både med tanke på plass og medboere. Har du bare en kjøkkenbenk til rådighet, eller finnes det et eget rom hvor du kan jobbe uforstyrret?

- Mange glemmer å avklare med omgivelsene sine hjemme at de er på jobb når de har fri, sier arbeidslivsekspert Jan Kristian Karlsen, gründer og daglig leder i rådgivningsselskapet Company Pulse.

- Det er viktig så man får arbeidsro. Det henger igjen en kultur med at «jeg ser jo du er hjemme, så da er du jo tilgjengelig» fordi jobben ses på som et sted, altså den primære arbeidsplassen og ikke kontoret.

Har man først kommet i stand med arbeidsplass og arbeidsro, er neste skritt utstyret.

- Teknologien må være på plass, og det må være ergonomisk tilrettelagt, sier Karlsen, som bruker hev/senke-pult også når han er hjemme.

- Du skal kunne jobbe som på en arbeidsplass.

For stadig flere bedrifter er verktøykassa grunnleggende digital, og i de fleste tilfeller nettkoblet. Ulike skyløsninger gjør at datamaskinen på jobb enkelt kan speiles på hjemmemaskinen, med alle de samme verktøyene og filene.

På samme måten kan også kommunikasjonen til en viss grad speiles. Videomøter har vokst frem som en god måte å bevare samholdet med kollegene - også fra hjemmekontoret.

Fra ruskete bildekvalitet og lyd som faller ut får man nå kjapt nok nett til videostrømming for en billig penge, mens programvaren ofte er gratis.

Og kanskje viktigere:

Videochat er rett og slett en mer akseptert omgangsform nå, i den grad at mange bedrifter ifølge Wired nå påbyr ansatte å bruke video i stedet for vanlig telefon for å få mer ansikt-til-ansikt-kommunikasjon.

«Du kan enkelt multitaske mens du sitter i en telefonkonferanse, men i en videochat er du tvunget til å se kollegaen, eller et rom fullt av kolleger, i øynene,» skriver Wired-journalist Lauren Goode.

Allerede i 2010, da vulkanen Eyjafjallajökull lammet flytrafikken og tvang daværende Statoil-sjef Helge Lund ut på road trip fra München til Oslo, spådde Ørjasæter i E24 at dette ville bli en mer akseptert måte å holde møter.

«Grunnen til at video ikke funker til relasjonsbygging er at vi ikke er vant til det. Ny teknologi handler ti prosent om teknologi, og nitti prosent om læring av nye omgangsformer og arbeidsprosesser».

Eller som hun sier det i dag:

- Når du er drit lei av å dra frem og tilbake til Bergen, da begynner du å skype.

En direkte videolink mellom hjemmesfæren og jobben er ikke helt uten risiko, noe professor Robert Kelly fikk erfare da han skulle gjøre et intervju med BBC fra hjemmekontoret:

Som Ørjasæter sier om klippet:

- Jeg har aldri skjønt folk som sier det er så greit med hjemmekontor fordi de kan passe barn.

Det er ikke bare for tv-intervjuer med globalt nedslagsfelt at folk nå tar steg for å se bra ut på kamera.

Ifølge Wired opplever selskaper som tidligere bare solgte webcam-lys til YouTube-skapere at de nå også betjener et sekundærmarked blant dem som bruker webkameraet til jobb.

Ørjasæter har stor forståelse for dem som kjøper pene lys for å se bedre ut i videomøter, og gir i tillegg følgende tips:

- Skal du ha mye skyping er det stor fordel å ha et fast hjørne du bruker.

Når det kommer til bekledning, kaster hun kaldt vann på pysjdrømmen - du må kle på deg.

- Det er jobbhygiene. Å sitte i pysjen og prate bryter rett og slett en eller annen kode som ikke er bra.

Uten at man trenger å gi helt slipp på drømmen om pysjobbing. Selv har nemlig Ørjasæter flere ganger sittet pent sminket i dressjakke - og pysjbukse.

- Og det er selvfølgelig fordi jeg bare synes fra overkroppen og opp.