Når noe er «gratis» på internett – hva betaler du egentlig med?
Flere og flere får øynene opp for at gratis søkemotorer og sosiale medier ikke egentlig er gratis.
– Det virker som om at flere har begynt å skjønne at dataene de legger igjen på nett blir brukt i svært mange sammenhenger. Når det bare tar to sekunder fra jeg har søkt på noe, til det dukker opp reklame for dette i Facebook-feeden min, er det lett å skjønne at det skjer noe i kulissene, sier Gorm Grønnevet, visepresident i Telenor Research.
– Og det er bare det umiddelbare og synlige. Hadde flere visst hvor mye vi legger igjen av personlig informasjon på nettet – og hvordan dette kan brukes, så hadde mange kanskje tenkt seg litt mer om.
«Gratis» er ikke gratis
Når vi surfer på sosiale medier, spiller et mobilspill eller søker etter noe, koster det gjerne ingenting i rene penger. Men betyr langt fra at det er gratis, sier Grønnevet.
I undersøkelser Telenor Research har gjennomført i vidt forskjellige land som Norge, Pakistan og Malaysia, viser det seg at svært mange tror at tjenestene de bruker på nettet er «helt gratis».
– Det er informasjon om deg som er handelsvaren. Ennå har ikke folk flest oppdaget rekkevidden av at data blir samlet inn og potensielt solgt videre til andre aktører, sier Grønnevet.
Noen aktører selger kanskje tilgang til deg på sin plattform, til potensielle annonsører som da kan skreddersy og målrette sine annonser. Andre, derimot, kan selge dine data videre til helt andre formål.
– Visste man for eksempel at forsikringsleverandøren din fikk tilgang på det du skrev, sa og søkte etter på nettet – ville det da vært like greit? Da ville nok folk stoppet litt mer opp og tenkt seg om, sier Grønnevet og legger til:
– Enda mer skummelt er det med alle som har sendt inn DNA-et sitt til amerikanske selskaper, uten å ha satt seg inn i hvordan de kan bruke disse dataene.
Gorm Grønnevet, visepresident i Telenor Research.
Vi blir stadig mer bevisste
Likevel: Grønnevet mener at det bevissthet rundt dette hos folk flest er økende.
– Når vi spør om folk stoler på Facebook, er det ikke så mange som svarer at de gjør det – men de bruker det likevel. Nesten alle i Norge er jo på Facebook, sier han.
– Men stadig flere har kanskje fått et litt mer bevisst forhold til hvordan man bruker de sosiale mediene, og hva de deler til hvem – de bruker bare Facebook til ting de synes er greit å dele.
Dette er også bare starten, skal vi tro fagmiljøet i Telenor Research. I sin kåring over de 20 største trendene for 2020, peker de på at kampen om forbrukernes tillit bare vil øke – i takt med at flere og flere får øynene opp for at gratis søkemotorer og sosiale medier ikke egentlig er gratis.
– Vi tror at dette vil intensivere seg i 2020 og videre. Det som virkelig endret på spillereglene innen datainnhenting, var mobilen. Du har den med overalt, gir den tilgang på posisjonen din via GPS – og fyller den med apper som kan sladre om hva du holder på med, sier Grønnevet.
En økt kamp om din tillit
– Men det er også på mobilen kampen vil stå videre. I den siste tiden har vi sett at Apple har brukt sikkerhet og brukerens rett til sikring av egen data som et salgsargument i konkurransen mot Google-eide Android – der holdningen til brukerdata kanskje er en litt annen.
Grønnevet nevner flere andre trender der nettopp tillit og personvern spiller en sentral rolle.
– Kanskje selger ikke disse stemmestyrte assistentene like godt som man skulle tro, fordi folk er skeptiske til at noen kan høre på alt du sier? Når fremtiden skal bygges med kunstig intelligens, må vi kunne stole på at dataene som ligger til grunn er gode. Og når tingenes internett, kunstig intelligens og 5G skal rulles ut og gi teknologi forgreninger inn i alle aspekter av livene våre, må selskaper kunne stole på hverandre – og vi på dem.
Hvem står så best rustet fremover?
– Selskaper som har abonnementsinntekter eller som selger hardware bør egentlig kunne stå bedre rustet til å få folks tillit, mer enn selskaper som er helt avhengige av informasjonen forbrukere gir dem underveis for å selge reklame, sier Grønnevet.
– Vi tenker at det vil bli et økt fokus på og konkurranse om at du skal kunne tro på hver enkelt aktør – det vil bli en sterkere konkurranse om din tillit.
Hva bør være privat?
Det kan være vanskelig å vite hvilke data som bør være private – og hva som kan deles.
– Det er det store problemet med private opplysninger generelt – det er ikke alle som tenker at det bør beskyttes. Ser man på mye av det som deles på Facebook, for eksempel fødselsdato, så tenker mange at det er offentlig informasjon, sier Gorm Grønnevet.
Men kombinerer man fødselsdag med andre opplysninger du deler, eller med annen offentlig tilgjengelig informasjon, kan den samlede informasjonsmengden bli omfattende – og skremmende:
– Har man fødselsdag, kjønn og ungdomsskole, kan det være nok til å identifisere deg. Og bare fødselsdatoen kan i seg selv være nok til å koble deg til for eksempel DNA eller et sykdomstilfelle.
