Slik bygde Telenor et mobilnett i verdensklasse

Har du et mobilabonnement fra Telenor har du dekning i verdensklasse.

Gjennom siste årene har Telenor jobbet målrettet for å bedre 4G-dekningen over hele Norge. Det har gitt tydelige resultater, både ved at 99,9 % av befolkningen nå har tilgang på 4G fra Telenor der de bor – og at det altså går kjapt å surfe på dette. Jo raskere nett, desto bedre mobilopplevelser!

I tillegg var ikke Telenor bare først ute med å åpne 5G-nettet, men kan også by på landets raskeste 5G-opplevelse. Dermed er et nytt kapittel i den forbløffende telefonihistorien i gang.

Et slikt dekningsløft kan ikke skje over natten i et land med så store geografiske variasjoner som Norge.

Telenor er et av verdens eldste teleselskap, og har helt siden 1855 sørget for at nordmenn kan kommunisere med hverandre over lange avstander. I et land preget av spredt befolkning, vidstrakt natur og stupbratt terreng, har ikke denne jobben vært uten utfordringer.

Til tross for dette har Telenor i alle år prestert å lede an gjennom de største teknologiskiftene, også i internasjonal sammenheng.

Når vi nå står midt i en teknologisk høytid der både mobilbruk og surfehastigheter når stadig nye høyder og det nye 5G-nettet bygges ut, kan det være greit å se tilbake på det historiske grunnlaget som har ført oss hit.

1855: Den første telegraflinjen ble opprettet 1. januar mellom Christiania og Drammen av Telegrafverket – eller Den Kongelige electriske Telegrafs Expedition, som var det aller første navnet på det som skulle bli Telenor. Dette var startskuddet på et omfattende arbeid med å anlegge telegraflinjer og -stasjoner rundt om i landet.

1867: Den første internasjonale telegrafkabelen ble åpnet mellom Norge og Danmark.

1877: Ett år etter at Graham Alexander Bell demonstrerte telefonen for første gang, kunne nordmenn bivåne den første demonstrasjonen av telefonen her på berget – uten at så veldig mange skjønte vitsen med den.

1878: Den første telefonkabelen ble lagt mellom to norske byer, Arendal og Tvedestrand.

1880: Norges første manuelle telefonsentral ble satt opp i Christiana. Dette var en såkalt krysskinneveksler, der «telefonistinnene» satte opp samtalene. Veksleren i Drammen hadde, som den aller første i verden, et klaffefelt i stedet for krysskinner. 

1893: Norge er nå et av landene i verden med aller flest telefoner per innbygger.

1901: Den norske stat får en eksklusiv rett til å drive telefontjenester i Norge. Dette var startskuddet på Telegrafverkets utbygging av et landsomfattende rikstelefonnett.

1906: Norge er det andre landet i verden som oppretter et radiobasert telegrafsamband mellom to øyer, Røst og Sørvågen.

1919: Norge får en fast radiotelegrafisk forbindelse med USA via en sender plassert utenfor Stavanger.

1920: Den første automatiske telefonsentralen i Nord-Europa åpnes i Skien.

1928: Første telefonforbindelse opprettes mellom USA og Norge, samme år som de første fjernsynssendingene testes ut i USA.

1932: Den første av etterhvert svært mange røde telefonkiosker settes opp på kaia til Den norske Amerikalinje, nedenfor Akershus festning i Oslo. Kiosken, kalt «Riks», ble tegnet av Bergens-arkitekten Georg Fredrik Fasting. I 2007 ble 100 av disse kioskene vernet – og de kunne ringes til helt frem til 2016.

Samme år ble «Frøken Ur» introdusert, en telefontjeneste med en snakkende klokke som raskt ble svært populær. «Frøken Ur» fikk lese opp tiden helt frem til 2007.

1953: Den første koaksialkabelen tas i bruk mellom Oslo og Gjøvik. Via denne kunne man overføre hele 600 telefonsamtaler på én gang.

1954: Telefonkabel legges over Nordsjøen mellom Norge og England, samme år som en rikstelefonsamtale for første gang blir overført automatisk – mellom Oslo og Ski.

1955: Telegrafverket fyller 100 år. I Norge er det nå like under en halv million telefoner knyttet til Telegrafverkets abonnementsanlegg. Det er nå strukket like over to millioner kilometer med telefonledninger for lokale telefonsamtaler, mens rikssamtalene føres via et ledningstrekk på like under en halv million kilometer.

1965: En satelittforbindelse mellom Norge og USA åpnes.

1966: Den første manuelle mobiltelefonen, OLT-telefonen (også kalt «Radiotelefon»), lanseres i Norge. Dette var en bilradiotjeneste der man kunne ringe fra vanlig telefon til en telefon i bil. De første basestasjonene ble satt opp på Tryvasshøgda, Jonsknuten, Nordhue, Ullanhaug, Gråkallen og Stetin. En liten ulempe med systemet var at alle kunne høre alle.

Samme år kunne nordmenn for første gang ringe direkte til utlandet, utenom sentralen.

1969: Bilradiotjenesten bytter navn til Mobiltelefon. Utstyret kunne brukes i biler, fly, båter og forskjellige former for bærbart utstyr.

Samme år skifter Telegrafverket navn til Televerket.

1973: Televerket baner vei for det som skal bli internett, ved å sørge for at Norge blir det første landet utenfor USA som knytter seg til ARPANET.

1977: Norge har nå 110 basestasjoner og 10 244 mobiltelefoner. Nesten all bruk skjer fortsatt i yrkessammenheng, først og fremst innen transport, helsevesen og politi.

1979: Ventelisten for å få et telefonabonnement teller nå 94 000 navn.

1981: NMT-standarden (Nordic Mobile Telephony) lanseres offisielt i Norge av Televerket. Dette var altså 1G-nettet, et godt stykke unna det vi i dag forventer av vårt 4G-nett.

1985: Den siste manuelle telefonsentralen blir stengt i Balsfjord. Trafikken på NMT-450-nettet i Oslo-området er nå i gjennomsnitt 22 000 samtaler daglig, og ofte møtes man med beskjed om at nettet er overbelastet (spesielt mellom klokka 14 og 16).

1986: Det norske NMT-900-nettet dekker nå byene, tettstedene og hovedveiene i Akershus, Østfold, Vestfold samt Oslo. Resten av østlandsområdet, Stavanger, Haugesund, Bergen og Trondheim, samt hovedveiene mellom disse byene og Oslo, fikk dekning i løpet av 1987.

1988: Monopolet på salget av telefoner i Norge opphører.

1992: Televerket kjøper THOR 1-satelitten, og flytter den til posisjonen 1º vest. I 2015 ble Thor 7 skutt opp av Telenor.

1993: Televerket leder an i lanseringen av GSM-systemet (2G), og setter med det en internasjonal standard. For første gang kan nordmenn nå sende SMS til hverandre.

1994: ISDN-tjenesten blir offisielt åpnet i Norge, med hastigheter på hele 64 kbit/s. Denne tjenesten, som gjorde internett mer tilgjengelig i norske hjem, var i stor grad mulig takket være mange års utbygging av et digitalt overføringsnett med linjesvitsjing for telefoni.

1995: Televerket bytter navn til Telenor.

1998: Telenor lanserer IP-telefoni først i Norge.

2001: Telenor blir verdens største tilbyder av mobile satelittløsninger.

2005: 3G-nettet (UMTS) blir tilgjengelig for bruk i Norge. Nå kan man for første gang gjennomføre videosamtaler over mobilen – samt se TV på mobiltelefonen!

2006: Telenor Group når 100 millioner mobilabonnenter på verdensbasis.

2012: Som første operatør i Norge kan Telenor tilby mobiltelefoni over 4G-nettet til sine abonnenter – i første omgang i 11 byer.

2015: Telenor setter fart på 4G-utbyggingen, og skaper stort engasjement landet rundt med «Vi vil ha 4G»-kampanjen. Lanserer også 4G+, som tar mobilsurfing til nye høyder.

2016: 4G-utbyggingen gir resultater, og med 5000 mobilstasjoner landet rundt er Telenor nå klart størst på 4G. 50 år etter at den første mobiltelefonen ble satt i drift i Norge, får 15 nye steder 4G hver dag.

Telenor ble samme år først ut med å ta i bruk Tingenes internett i Norge, i samarbeid med Q-Free. Dette er bare første skritt på veien mot et fullskala kommersielt nett for tingenes internett i Norge.

2017: Telenor gjennomfører Norges første 5G-test, som gir en smakebit på hva vi kan forvente av neste generasjonsløft for mobilnettet med overføringshastigheter på hele 72 Gbit/s.

2018: Telenors mobilnett blir kåret til det raskeste – i hele verden!

2020: Telenor åpner «fremtidens mobilnett» og tilbyr 5G til folket – som første mobiloperatør i Norge. Startskuddet går i Trondheim, samtidig som åtte andre steder også får tilgang til det nye mobilnettet.

2022: Telenor blir kåret til det raskeste 5G-nettet i Norge!

2024: Telenor blir kåret til Norge beste mobilnett – for sjette året på rad!

Selv med over 160 års erfaring som ledende innovatør, er Telenor fortsatt bare i startgropen. Også i årene fremover vil tilbringes i førersetet, for å sikre deg de aller beste og raskeste mobilopplevelsene.

Basert på analyse av Ookla® Speedtest Intelligence® data Q3-Q4 2023. Bruk av Ooklas varemerker er lisensiert og gjengitt med tillatelse. Opplevd hastighet varierer etter kapasitet og andre forhold.