Debatten raser om hvorvidt Uber er lovlig i Norge – appen som har forandret hvordan verden tar taxi. 

De siste månedene har imidlertid politiet avskiltet bilene til over 20 Uber-sjåfører, og truet med å straffe passasjerer. Ifølge Dagens Næringsliv driver fortsatt politiet en hissig jakt på sjåfører tilknyttet Uber, som de behandler «på lik linje med pirattaxi». 

Samtidig kan VG melde at politiet har «fredet» Uber-passasjerer, som å kan bruke tjenesten uten å risikere å bli bøtelagt.

Politiets klappjakt til tross: Stadig flere bruker nå Uber, i stedet for å ta en tradisjonell drosje.

Gjennom Uber-appen kan du få skyss med både private og profesjonelle sjåfører. Begge parter bruker appen, der betalingen også skjer automatisk til Uber etter endt tur. Det utveksles dermed ikke en krone direkte mellom sjåfør og passasjer.

Dere bruker begge tilbakemeldingssystemet i appen for å bygge et godt rykte og skape tillit for fremtidige oppdrag og turer. Det hele er så brukervennlig og strømlinjeformet at Uber har eksplodert i popularitet. Både på verdensbasis, og i Norge etter at tjenesten kom hit i 2014.

Fem år etter det startet i San Francisco i 2009, var selskapet verdsatt til over 40 milliarder dollar.

I en variant av tjenesten, kalt Uber Pop, er det privatpersoner som kjører bilene. Selskapet krever ikke at disse har løyve, da de mener det er å regne som samkjøring – altså at sjåførene simpelthen tilbyr skyss i sin privatbil.

– Vi er klare på at det er en samkjøringstjeneste der vi lar bileiere og sjåfører møtes, hvor de deler på kostnadene for en reise, sa Sveriges Uber-sjef Robin Reznik til Aftenposten etter at tjenesten ble lansert i Skandinavia.

Her står konflikten. Samkjøring er nemlig lov, men ikke dersom en gjør det som næring, altså når det når et visst omfang og har som hensikt å gå med overskudd.

– Når en har registrert seg i Uber-appen som sjåfør har jeg vanskelig for å se at en ikke driver på fast basis, sier politiadvokat Arne Valdemar Nielsen i Oslo politidistrikt, til Online.no. De kaller det ikke samkjøring, men pirattaxi.

– Vi må gjøre en vurdering av det regelverket vi har i dag. Alle som skal drive med persontransport må ha tillatelsene i orden for å gjøre det, kort og greit. Såfremt en ikke har det, tenker vi at dette ikke er lovlig virksomhet, sier han.

At de mente alvor, ble åpenbart da politiet i oktober i fjor begynte å avskilte Uber-biler etter kontroller i Oslo sentrum.

– Det er i og for seg ikke straffbart å være registrert i Uber; en må i så fall stoppes ute på veien, sier politiadvokaten – og i Oslo var det altså nettopp det som skjedde.

Sterke stemmer som Konkurransetilsynet er inne i debatten, med et ønske om at regelverket for drosjedrift skal myknes opp. De mener den nåværende modellen i taxinæringen kan være utdatert.

– Vi er generelt sett positive til nye aktører som bidrar til konkurranse. Samtidig er vi opptatt av konkurranse på like vilkår. Hvis den eksisterende reguleringen er til hinder for konkurranse på like vilkår er det grunn til å se på eventuelle endringer, sier seniorrådgiver i Konkurransetilsynet, Elisabeth Steckmest, til Online.no.

De publiserte i fjor vår en rapport med tittelen «Et drosjemarked for fremtiden», som tar til orde for et mer moderne og fleksibelt drosjetilbud enn det vi har i dag.

– I de store byene er det åpnet for priskonkurranse, men vi ser det ikke reflektert i prisene. Vanligvis når det er konkurranse kan kundene sammenligne priser, men dette er vanskelig i drosjemarkedet, særlig i praiesegmentet der det er usikkert når den neste bilen kommer, sier Steckmest.

Skal vi tro skattedirektør Hans Christian Holte og den norske Uber-sjef Carl Edvard Endresen, nærmer det seg en avtale som gjør at Uber-sjåførenes inntekter kan registreres for skatt og moms.

I rapporten argumenterer de for at det nå, med moderne informasjonsteknologi, ligger til rette for å lette på prisreguleringen og åpne for nye løsninger.

– Med de nye appene det også lettere å sammenligne priser, og dermed bør vi kanskje se på endringer i reguleringen, sier hun.

I rapporten fra Konkurransetilsynet pekes det på at dagens regulering av drosjenæringen fungerer som en etableringsbarriere, og gir liten fleksibilitet i drosjetilbudet. Ikke minst i tynt befolkede områder der fleksibilitet er nødvendig for å opprettholde et tilfredsstillende drosjetilbud.

– Konkurransetilsynet foreslår derfor mer moderne rammebetingelser, samtidig som krav til kvalitet og sikkerhet ivaretas, sier Steckmest.

Et viktig argument for regulering, har å gjøre med sikkerhet.

– En ting er konkurranse, men reglene er der også for å ivareta kundegruppen, og forsikre om at de som kjører bilen tilfredsstiller grunnleggende vandelskrav. Hvis en fristiller dette helt, så er spørsmålet hvordan en eventuelt skal håndtere det, sier Arne Valdemar Nielsen.

Uber krever riktignok en vandelsattest fra sine sjåfører, og de håndterer dette også gjennom deres toveis tilbakemeldingssystem – der potensielle kunder kan se andre brukeres vurdering av sjåføren før de velger å sette seg inn.

Ved siden av Uber Pop, tilbyr selskapet tjenesten Uber Black. Denne varianten bruker luksuriøse svarte biler og limousiner kjørt av en yrkessjåfør med løyve. Denne versjonen er dermed langt mindre kontroversiell.

Når det gjelder Uber Pop, så foregår virksomheten i beste fall i en gråsone, men det hindrer ikke svært mange i å bruke det. Uber har uttalt overfor pressen at de vil støtte sjåførene sine om de skulle bli bøtelagt.

For det er nettopp bøter det eventuelt er snakk om – samt altså avskilting.

– En skal ikke bruke dette som en hvilepute. Vi følger fra tid til annen opp de som kjører pirattaxi, sier Nielsen.

Slik tolker de loven i dag. Og så får vi eventuelt vente på at lovverket endres, og tilpasses en ny, digital hverdag.

I denne videoen kan du få en innføring i hvordan Uber fungerer. Videoen er rettet mot det amerikanske markedet, så enkelte deler av appen ser annerledes ut i forhold til den norske versjonen – men hovedtrekkene og -funksjonene er de samme: