– Uønsket eksponering på nett er et problem. Bare i 2016 hadde vi 8000 henvendelser rundt dette, og nesten 350.000 unike brukere på nettsiden – mange av disse barn og unge, sier Hans Marius Tessem i Slettmeg.no.
Veiledningstjeneste hjelper folk som føler seg krenket på nett, og Tessem kan fortelle om en stor spredning i hva folk ønsker å få hjelp med.
Likevel kan han peke på fire typer henvendelser som de mest vanlige.
1. Sletting av gammel YouTube-konto
– Det er ofte snakk om å få slettet YouTube-kontoen de hadde da de var 13 år gamle, men som er blitt skikkelig klein når de er blitt 16, forteller Tessem.
Gamle kontoer kan by på problemer.
Problemet oppstår gjerne fordi YouTube-kontoen (eller noe tilsvarende) ble opprettet med en e-post-konto de har glemt eller mistet passordet til. Spesielt YouTube kan være vanskelige å overbevise om at du er kontoes eier uten denne «livlinen».
Tessems enkle oppfordring er å være bevisst på å ta vare på brukernavn og passord til alle kontoer man har på internett.
– Her bør foreldre hjelpe barna sine, sier han.
Enten kan det brukes et passordprogram, eller rett og slett skrive ned passordet og bevare det på et trygt sted.
– Legg det for eksempel i en lukket konvolutt. Da ser du fort om noen har vært oppi. Bare husk å ikke ha samme passord til forskjellige kontoer!
2. Uønskede bilder
– At noen legger ut bilder av deg som du ikke ønsker at skal deles har vært et ganske stort problem i mange år, forteller Tessem.
– Mange deler uten å tenke på konsekvensene for den som er avbildet, eller for seg selv.
Tessem påpeker at ifølge åndsverksloven har ingen lov til å legge ut et bilde av deg på internett uten ditt samtykke. Dette gjelder uansett om det er et nakenbilde eller et lite flatterende portrettbilde.
Hans Marius Tessem i Slettmeg.no.
– Lovmessig er det ikke noe forskjell. Man skal egentlig alltid be om tillatelse. Og er det snakk om nakenhet, kan fort også andre lovverk tre inn, sier han.
Bildene det er mest snakk om, er nettopp nakenbilder som er delt i fortrolighet.
– Det enkleste rådet som blir gitt til dette er: Aldri del et nakenbilde. Dette er et velmenende råd, men det fører til mye skam, som igjen fører til at du ikke søker hjelp i en ubehagelig situasjon, fordi du føler at det er du som har gjort noe galt, sier Tessem.
Han forteller at mange som tar kontakt med Slettmeg.no har vegret seg for å si ifra til både foreldre og dem, men det er nettopp dette man ikke må.
– Om et bilde har kommet på avveie, så søk hjelp. Du kan rapportere via både Facebook og Instagram, og du kan også søke hjelp fra, foreldre, politiet eller oss, sier Tessem.
3. Krenkelser og mobbing
– Dette får vi mange henvendelser på fra unge. At noen har skrevet noe nedsettende eller truende om dem – som ofte kan defineres som mobbing, sier Tessem.
Ikke alt som publiseres på nett er positivt. Ofte må ting løses i den virkelige verden.
– Det kan være flere måter å håndtere dette på, men i mange tilfeller kan slike problemer ofte løses i den virkelige verden. Det er faktisk det enkleste.
Likevel er det rapporteringsmuligheter på de fleste sosiale mediene, og om krenkelsene er grove med trusler, så er det verdt å vurdere en politianmeldelse.
Tessem mener at det viktigste foreldre kan gjøre i slike situasjoner er å sørge for at barna tør å si ifra om det de opplever.
– Vi ser at barn og unge ofte ikke kommer til foreldre med problemene. Vi har opplevd overgrepssaker på nett som bare har blitt oppdaget ved en tilfeldighet – for eksempel ved at en forelder har lest en tekstmelding, sier han.
– Så foreldre må gjøre det lettere for barna å søke hjelp i vanskelige situasjoner.
4. Ivrige foreldre og besteforeldre
«Bestefar er for ivrig på Facebook! Alt om meg er åpent ute på nett!»
– Denne henvendelsen har vi begynt å få en del av, fra ungdommer som ikke vet hvordan de skal håndtere hva både foreldre og besteforeldre legger ut av dem, sier Tessem.
– For det virker faktisk sånn at jo eldre man er, jo mer ivrige blir man på å dele.
Her viser Tessem igjen til åndsverksloven og personopplysningsloven, og oppfordrer voksne til å huske på at det de gjør har en oppdragende effekt på barna.
– Hvis man skal dele et bilde av et barn, ta en dialog på det. Lær barna allerede der at man skal spørre først. For hvis ikke vi gjør det, så kommer i alle fall ikke barna til å gjøre det. Og husk at man ikke behøver å dele et bilde med alle heller.