- Mobilen var mer slepbar enn bærbar

Harald Lystad fikk landets aller første mobilnummer i 1981 – foran kongen.
Historien om den første mobiltelefonen

Harald Lystad med sin aller første mobiltelefon – så stor og tung at den måtte bæres på ryggen. Foto: Curt I. Hjertstedt

Han husker fortsatt nummeret: 094 15 000. 

- Jeg har hørt at kong Olav hadde ett siffer høyere, sier Harald Lystad og ler.

Da mobiltelefonen ble lansert i 1981 jobbet han som distriktslege i Hemsedal – en jobb han fortsatt har.  Han var avhengig av telefon i jobben, og for å få tildelt et mobilnummer måtte han søke skriftlig. 

- Jeg var seint ute med å søke, så min teori er at søknaden min lå øverst i bunken, sier han.

Vant loddtrekningen

Dag Blakkisrud, forvalter for Telenor Kulturarv, bekrefter at legen gikk foran kongen i køen.

- Pågangen fra folk som ønsket et mobilnummer var så stor at det ble foretatt loddtrekning om hvem som skulle få det aller første. Den vant Harald Lystad, sier Blakkisrud.  

Harald Lystad kjøpte sin første mobiltelefon hos en forhandler på Gol. Den var norskprodusert, veide rundt seks kilo og lignet aller mest på en tursekk med antenne.

- Den var mer slepbar enn bærbar. Da jeg skulle snakke i den, hadde jeg den enten i sekken eller montert fast i bilen, sier Lystad.

Fintet ut av Påskenøttene

Den teknologiske nyvinningen gjorde legehverdagen enklere. Han hadde også tidligere hatt bærbar telefon, men måtte kalle opp telefonsentralen for å bli satt over til samtalene – som foregikk på åpent radiosamband. Nå fikk han en helautomatisk mobiltelefon. 

- Tidligere ringte pasientene hjem til meg, og hvis jeg var ute på jobb, fungerte kona mi som sentralborddame. Da jeg kom hjem, spurte jeg henne om noen hadde ringt, og i så fall måtte jeg ut igjen. Med mobiltelefonen ble det enklere, både for kona, pasientene og meg, sier Lystad.

Selv om mobilteknologien var revolusjonerende, var dekningen tidvis en utfordring, spesielt i påsken.

- Da Påskenøtter med Roald Øyen gikk på NRK fikk vi problemer. Da folk skulle ringe inn løsningen, gikk telefonnettet i Hallingdal helt i stå, og det var umulig å nå lege og politi på telefonen, sier Lystad.

Laget for å vare evig

Mobiltelefonen som ble lansert i 1981 het Simonsen AMT10 og ble produsert på Kjelsås i Oslo. Målgruppen var på ingen måte Hvermannsen, forteller kulturformidler Dag Blakkisrud.

- Produsenten så på mobiltelefonen som en investering for livet. Den skulle derfor tåle å ligge under vann, bli kjørt over med bil og falle fra flere etasjer. Prisen var mellom 30 000 og 35 000 kroner. Regnet om til dagens prisnivå tilsvarer det sikkert over 100 000 kroner, sier han.

Blakkisrud forteller at mobiltelefonen først ble allemannseie på 2000-tallet.

- Da produserte Nokia og Ericsson mobiler som folk hadde råd til å kjøpe. I 2008 hadde rundt halvparten av oss mobiltelefon. I dag eier rundt 80 prosent av Norges befolkning smarttelefon, sier Blakkisrud. 

Fra mobilsekk til IPhone

I dag har distriktslege Harald Lystad en IPhone. Den har han fått av kommunen.

- Jeg har den alltid med meg i tilfelle en av pasientene mine skulle trenge meg. Men jeg bruker den ikke til noe annet enn å ringe og sende meldinger, sier Harald Lystad.

Den aller første mobiltelefonen hans er fortsatt i god stand – og i de beste hender.

- Den er en del av Telenors historiske samlinger. Sammen med den kong Olav brukte, sier Dag Blakkisrud.