De aller fleste som bruker internett har merket at det stadig oftere dukker opp et banner som varsler om at nettsiden bruker såkalte cookies. 

Dette handler, som du kanskje allerede har skjønt, ikke om søte småkaker – et mer beskrivende norsk ord for cookies er informasjonskapsler. 

– Kort fortalt er cookies en type fil som brukes midlertidig for å lagre informasjon. Det kan være en språkinnstilling, at man er logget inn eller hvilke artikler du har lest på en nettavis, sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge.

En cookie blir lagret på datamaskinen, mobiltelefonen eller nettbrettet ditt. Det er takket være disse du for eksempel gjerne kan oppleve å stadig vekk se reklame for et produkt du har søkt på tidligere.

Din interesse for produktet hos en nettbutikk lagres i en cookie, noe nettbutikken vet å benytte seg av når de skal forsøke å overtale deg til å kjøpe produktet.

Når du nå i stadig større grad opplever at cookie-varslene dukker opp på skjermen din, er det fordi nettsteder nå er pålagt å opplyse om hvilke cookies de tar i bruk.

Men hvorfor legger disse advarslene seg gjerne delvis over nettsiden du besøker, slik at du manuelt må fjerne dem før man fortsetter?

– Dette er ikke et krav, sier seniorrådgiver Terje Pedersen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Han forklarer at trenden med bannere som spretter opp antageligvis kommer fra utenlandske nettsider, hvor nettopp dette er et krav. I Norge er det ikke slik. Likevel har flere nettsteder valgt å bruke bannere som brukerne må krysse vekk.

– Vi har hensyntatt brukeren ved å ikke kreve dette, fordi man skal slippe å irritere seg over bannere som dukker opp overalt. Kravet er at denne informasjonen skal være lett tilgjengelig for brukeren med en gang, sier han.

I løpet av året har Nkom utført en kontroll hos landets 500 av mest besøkte nettsteder. Målet var å kontrollere om nettstedene opplyste om sin bruk av cookies - et krav som stammer fra et EU-direktiv, og nå er implementert i den såkalte cookie-paragrafen, ekomlovens §2-7b.

 – Det var totalt kun 19 prosent som oppfylte kravene, noe som er litt skuffende når loven har vært der i nesten to år, sier Pedersen. 

I etterkant har etaten sendt ut over 400 brev til de forskjellige nettstedene som ikke etterfulgte loven. Det følger ikke noen bøter med brevene, kun et krav om å rydde opp. 

– Vi kommer til å følge opp tilsynet over nyttår og vil da måtte vurdere sanksjoner, sier han. Hvis aktørene da fortsetter å ikke opplyse om cookies på en måte som Nkom kan betegne som foresettelig eller uaktsomt, vil de med hjemmel i Ekomloven vurdere overtredelsesgebyr, bøter eller fengsel, opplyser Pedersen.

Han tilkjennegir at brorparten av cookiesene er der av helt legitime årsaker. 

Men cookies kan også bli brukt til å spore nettbrukernes bevegelser, uten at man er klar over det. 

– Det er noen som bruker tracking-cookies, som kan spore deg over flere nettsider selv etter at du har lukket den aktuelle fanen. Denne informasjon kan de selge videre til reklameaktører, sier han.

– For så vidt er det bra at denne informasjonen er lett tilgjengelig for brukeren. Det er viktig med en økt bevissthet rundt dette og datasikkerhet generelt i samfunnet. Men det er nok mange som finner varslene irriterende og over tid lærer seg til å klikke dem vekk, erkjenner Waterhouse i IKT-Norge.

Han oppfordrer oss til å motstå refleksen med å krysse vekk disse varslene uten å ha satt seg inn i temaet. Et aktivt forhold til cookies vil øke internettsikkerheten, mener han.

– Det eksisterer en risiko for at man deler informasjon om seg selv uten å vite det. Noen nettsteder velger man å stole på, mens andre bør man lese seg opp på. Poenget er at man kan si nei, sier han.

Dette gjør man for eksempel ved å reservere seg mot bruk av cookies i sikkerhetsinnstillingene i nettleseren din (se faktaboks).