Slik lever Facebook og Google av din personlige informasjon

Noen tjener seg styrtrike på opplysningene du gir fra deg når du benytter gratistjenester som Facebook og Google.
facebook google overvaakning tjenester gratis

Det har vært flere store saker som omhandler personvern i media de siste årene. Dette har ført til økt bevissthet rundt temaet, og også en solid porsjon frykt. 

Stadig flere av våre daglige aktiviteter foregår på nett eller via mobile enheter som registrerer og samler informasjon om oss. Facebook og Google er bare to av disse tjenestene, og dette er aktører som lever av inntektene folks personinformasjon gir. Du betaler altså for bruken ved å dele dine personopplysninger. 

Facebook selger demografisk reklame

Er du kvinne har du sikkert sett reklame for plastisk kirurgi og slankepiller på Facebook. Er du mann er det gjerne datingsider og pengespill på internett som stjeler reklameplassen. Reklame som er plukket ut spesielt for deg. 

For å kunne selge annonser bruker Facebook informasjon du selv har gitt. Det kan være: 

  • Kjønn, alder og bosted
  • Ting du liker og foretar deg på Facebook
  • Nøkkelord fra hendelsene dine
  • Konklusjoner ut fra måten du bruker Facebook på

Deretter kan annonsører bestille annonser ut ifra ulike kriterier, for eksempel: 

  • Kvinner i alder 18-35 som bor i USA og liker basketball. 
  • Single menn som liker rock. 
  • Interesser basert på sidene du liker, det kan være produkter, varemerker, religion, helsestatus eller politiske synspunkter. Liker du en side om glutenfri mat, kan du få annonser rettet mot dette. 

Du kan også motta annonser basert på hva vennene dine har foretatt seg. Hvis en av vennene dine besøker en restaurant, og skriver om dette på Facebook, kan det være at du får annonse for denne restauranten på siden din. 

Både Facebook og annonsører bruker også informasjonskapsler når de velger ut reklame. Dette er kort forklart små mengder data som lagres i nettsiden for at de ulike sidene blant annet skal laste raskere. Dette er også grunnen til at hvis du søker etter joggesko fra Nike i Google, kommer det garantert opp en Nike-annonse på Facebook. 

Flere muligheter for å tilpasse reklame

Også Google bruker og legger til rette for bruk av personlige opplysninger når det velges ut reklame. Dette gjøres blant annet via Google AdWords, informasjonskapsler, søkevaner og et avansert system som velger ut nettsidene som kommer opp når du søker etter informasjon. 

For å forstå helt hvordan dette henger sammen må man ha litt kjennskap til søkemotoroptimalisering (SEO). Om SEO er nødvendig eller ikke er omdiskutert i reklamebransjen, men Googles system er bygd opp av en avansert formel basert på oppbyggingen av nettsider. 

Google har roboter som leser alle nettsider som blir lagt ut på nett. Disse plukker opp ord og lenker som er relevante for nettsiden, slik at den kan indekseres i søk. For at robotene skal plukke ut de riktige ordene, er det dermed viktig å fremheve disse når nettsidene lages. Dette kan blant annet gjøres ved gjentakelser, spesielt i overskrifter og lenker, samt utheving av nøkkelord. 

Deretter kan bedrifter velge å bruke Google AdWords. Kort sagt tilbyr tjenesten bedrifter å kjøpe reklame når du søker etter spesielle ord. For Telenor vil det for eksempel være hensiktsmessig å kjøpe reklame ved søk etter bredbånd, telefon og mobil. 

Hva betyr informasjonsdelingen for deg?

Det er ingen tvil om at både Google, Facebook og andre sosiale medier og nettsteder vet svært mye om deg og dine vaner, og er blitt rike på at du er villig til å dele. 

Google skal tjene penger, og for å kunne gjøre det er de nødt til å selge reklame. Derfor utvikler de metoder for å gjøre dette, basert på ulike systemer og metoder som gjør at bedrifter slipper å kaste bort reklamekroner på personer utenfor målgruppen deres. 

Med nær 6 milliarder Google-søk hver eneste dag, kan du imidlertid være helt trygg på at det ikke er noen som sitter bak en skjerm og ler av alt det merkelige du måtte finne på å søke etter i Google. 

Informasjonen er der, men den brukes ikke til annet enn reklame. 


Kilder: Datatilsynet, Google AdWords, Wikipedia, StatisticBrain, Facebook